YouVersion Logo
Search Icon

Roma 11

11
Allah ebabut op en aphwami Israel aʼge ado nak delonobua wene
1An en wene mesik hin wokhentaigat o. At Allah en eiyagai Israel aʼge ai modok ugenebesi epegep? Modok erlak o. An nebe re, Israel aʼge Abraham en dogoʼgwe aʼge naʼgul onuk Benyamin aʼge welegi o. 2Allah en eiyagai page enat poligenebesi aʼge ai ugenebesi erlak o. Wene at Elia en tegei wene pelal wogo oruak ano heneperlak no? At en e, Allah en is wene enebam pasu lemagoluk, disogo ese laga,
3“Allah ʼgain Honuk Logo aʼge naik o. Ap hat hiak moʼgulentil noʼgwi aʼge ebano, waronobogulat,
hat huam domba wam e delak aʼge pam wusogo hobogwi aʼge ano moluktogulat tigisarik e,
an nematek nak uknebegesarik, pobuk watnobuogoluk heranebil noʼgwiat o,” (1 Rajah 19:10, 14)
oluk moʼgulesimu, 4at Allah en e, Elia oʼgo noʼgosogo moʼgulesi no. Disogo moʼgulesi epegi,
“Ap enebe 7.000 Baal asua eragam ʼgoluk erliktogwi erlak aʼge an nebaget poligenebegimu oruak o,” (1 Rajah 19:18)
oluk moʼgulesi. 5Ai ʼgelaʼge re, Allah ebabut op en, poligenebesi aʼge o yogodak ya enebe ado weiyat logon oruagat o. 6Is aphwami en logon op tigisa ano pam, Allah en enebabut ʼbalogo poligenebelepmu re, at ebabut op en poligenebesi oluk u puk ai en e, is en logon op tigisa pam Allah en enebabut ʼbalogo poligenebesi puk. We, at ebabut op en poligenebesi ai o.
7Holuk e, nis en wene noʼgosogo ul? Is aphwami Israel aʼge op aʼge eiye omogoluk ningsogo togu legesa aʼgeat de, ebe eiye om erlak. We, is muon enebe weiyat Allah en poligenebesi aʼge op aʼge eiye agaihweat de, enebe lok akhit enede erigaptegei. 8Asogo aʼge paget Allah en e, disogo egei,
“Enil hogulat, enesaʼgo hologulat, tuano oluk,
enebabut wongtak pegimu, yogodak asogoat oruak o,” (Ulangan 29:4; Yesaya 29:10)
oluk egeimu pelal wokho pegesa. 9Wene ai hegitsogo, at Daud en disogo egei,
“Aphwami en sue emin, ʼbaik emin, herle pogwiam ʼgotnok oso ʼgelaʼge,
is ai seni lok sorogwi ai pam onuʼgwarek enebe ʼgotnok horlouwak o.
Enebe nalagalat, dungsogo ʼbule ʼbogulat, tuak o.
10Enil houwano oluk e, hik uak o.
Eʼgin aʼge ondogun pam modok welemak o,” (Mazmur 69:22-23 = TB 69:23-24)
oluk Daud en egei.
Allah en aphwami oʼborl oʼgwe aʼge delenebegei wene
11An en hin mesik wokhentaigat. Aphwami ebela lagaimu onoyuk aʼgul dungsogo wathorlogwi ʼgelaʼge, is aphwami Israel aʼge wiak tigisa ai, modok-modogat alemat egesa no? Modok erlak o. We, is wiak tigisa ai paget, Allah en is aphwami oʼborl oʼgwe aʼge delenebegei ai o. Asogo delenebisoam e, is Israel aʼge en,
“Nis delnonobu aʼge,” oluk enebam ʼbou togulat enebabut heberlemagoluk tegei ai o. 12Is aphwami Israel aʼge wiak tigisa ai en, di aphwami yu aphwami ʼberlegat eba Allah en obabenebegei. Is nalegesa ai en, aphwami oʼborl oʼgwe aʼge ai logat sabuthwerlegesa. Holuk e, pobuk is Israel aʼge enebe ʼberlegat Allah en obabenebiselat, di aphwami yu aphwami oʼborl oʼgwe aʼge eba loksogo obabonobua erlak no? Obabonobua o.
13Wene yu his aphwami oʼborl oʼgwe aʼge moʼgulhentaik. Allah en e, an yoʼgo noboluk his oʼborl oʼgwe aʼge heneʼbek peraknobou wagama wegirik taga legi ai en, logo modok o, oluk erliktaga legi o. 14An narilak norokhwi nenaʼgul onuk mesigat aʼge, Allah en pema akhit delonobuagoluk, an en asogo taga legi ai pam, onolot het otluk ʼbou tuagoluk taga legi o. 15Allah en, is aphwami Israel aʼge enebe ugenebesi ai pam, di aphwami yu aphwami ʼberlek eba Allah emin laʼbulik enebesi ai o. Pobuk is enebe wogenebisokhwe noʼgot ema. Aphwami werak aʼge enelalugabonobu ʼgelaʼge wogonobua ai o. 16Soʼboru roti naduk aʼge Allah akhit pouwa holuk e, ebe ʼberlek e, Allah en aʼgeat o. Ye, e edip Allah akhit pouwa holuk e, eʼgik edeʼbi at en aʼgeat o.
17E zaitun edip op aʼge oruakma re, eʼgik mesik ʼbalogo hwikholuk e, ebalema e zaitun eʼgelema aʼge eʼgik deksogo hwederik pou womma re, edip hwedik welat aʼbosu wolom ʼgelaʼge, his ai re, henebe oʼborl oʼgwe aʼge Allah en is Yahudi aʼge ebano enemin hwedik takhenebesimu op welegep o. 18Asogo welat, his en e, is enebe eʼgik dektak aʼge ʼgelaʼge ai paget e,
“Is wiak. Nis op o,” oluk erliktogu lorogup o. E edip en e, eʼgik edeʼbi ʼgeraptago ai o. Ye, eʼgik edeʼbi en e, edip ʼgeraptago erlak ai ʼgelaʼge, is edip aʼge en e, his eʼgik edeʼbi aʼge ʼgeraphenebiso yo. 19Aʼge re, his en e,
“Allah en e, nis e edip pam hwedik taknonobou weigoluk e, is deksogo hwigentesi ai o,” oluk ogu legep ai. 20Asogo hegirat opogu legep aʼgeat de, henede eberit o. Is enede Allah pam heʼberik po erlak en deksogo hwigentesi. Aʼge re, his nak e, henede Allah pam heʼberik pegep ai en wokhenebegeimu welegep ai o. Holuk e, honuʼgwarek en erliktu erlakma en e, honogorloksogoat wolomup o. 21Is e, e eʼgik edip ebe pam hwedik aʼge edeabonobu erlakma en deksogo hwigentesi ai. Holuk e, his edeaphonoboluk ukhonobo no? Erlak o.
22Allah ebabut e, op emin, wiak emin, welago ai yethemit! Is alemat egesa aʼge enebaget e, ebabut wiak ai o. Ye, his at ebabut op aʼge emin hwedik wolorogup holuk e, ebabut op ai o. Aʼge re, asogo hwedik wolorogup erlak holuk e, his asogoat deksogo hwikhontouwa o. 23Is e, enede Allah pam heʼberik po erlak oruak ai, pobuk heʼberik pouwa holuk e, at Allah en hwedik tagonobo elirat welago ai en e, pobuk hwedik tagonobou wemayat o. 24E zaitun eʼgelema aʼge eʼgik deksogo re, e o pam aʼge pam hwederu mia aʼgeat de, hwedesuom ʼgelaʼge, his e, hwederik honobou wagama welegep ai o. Ye, e zaitun eʼgik ebe pam hwedik aʼge deksogo hwikholuk, pobuk ebaleʼgwe hwederik pou wom ʼgelaʼge, is e, hwederik onobou womma re, elirat o.
Allah en aphwami Israel aʼge pobuk obabonobua wene
25Narilak norokhwi. Wene Allah ogola sebelak aʼge wene yu heneperlak wolom ai, an nebit. His honuʼgwarek en e,
“Nis wene nenaluk o,” oluk erlikhorlogumuno oluk e, wene yu moʼgulhentaik. Is aphwami Israel aʼge logon enaʼgul erik ai re, we, loduat pagerat oruak o. Ye, pobuk is aphwami oʼborl oʼgwe aʼge ʼguma aʼge hwerli elirat ʼgu agai holuk e, 26Allah en aphwami Israel aʼge ʼberlegat obabonobua o. Wene asogo oluk e, at Allah en disogo egeimu iak pam pelal wogo oruak,
“Delenebiso aʼge ebe re, o Sion en wema o.
Wemarik e, is Yakub en dogoʼgwe aʼge en an nebe onogorlok erlak welat wiak togwi aʼge
noʼgorlogo wokhaik o. (Yesaya 59:20-21)
27Ye wiak togwi aʼge ai erlagapsogo ukpasulat e,
wene disogo wusogo wogenebik o,” (Yeremia 31:33-34)
oluk egeimu re, pelal wokho pegesa. 28Is Israel aʼge op wene wo enebit en Allah emin wiak egesa ai, his oʼborl oʼgwe aʼge obaphonobuagoluk emin wiak egesa. Aʼge re, Allah en poligenebesimu no oluk e, eneʼbalak Allah emin hwedik ai en enebe ede o. 29At Allah ebabut op en di aʼge yu aʼge woknentasulat, nenebe poliknenebasulat, toluk en e, pobuk iak muat mesik oso erlak o.
30His naduk Allah iak hologo togwi erlak welegep. Aʼgeat de, yogodak is Israel aʼge Allah iak hologo togwi erlak pam e, his henebe edeaphenebegei ai o. 31Asogo aʼgeat de, yogodak is eneminat edeaphonobuagoluk, his henebe edeaphenebegei ai pam e, yogodak is Allah iak hologo togwi erlak welagai ai o. 32At Allah enat, aphwami wiak togwiam eneʼgik herle pobuk hebiluogoluk herle wusogo onobogwi ai ʼgelaʼge, aphwami enebe ʼberlegat edeabenebigoluk e, enebe ʼberlegat at en at iak hologo togwi erlak en hoʼgorlakma leget wokho enebesi ai.
At Paulus en Allah erliktegei wene
33At Allah en aʼge loksogo woknentasulat, ede modok ʼgagalak welat, wene modok aluk welat, tago ai nogorlok o. At en wene ologun weriso aʼge, nis aphwami nenaluk om no? At en di aʼge yu aʼge tiso aʼge, nis en pobitu no? 34Wene ai paget e, pelal disogo wokho pegesema oruak,
“Nenaik ʼgain Onuk Logo aʼge ogola eberiso ai, sa ʼgelaʼge aluk.
At e, sa ʼgelaʼge en esaʼgo woru no. (Yesaya 40:13)
35Ye, sa en di aʼge yu aʼge at wogotluk,
Oʼgo woknemin, oluk moʼgulom no,” (Ayub 41:11=TB 41:12)
oluk egesema pelal wogo oruak ai o. 36Edipmu, di aʼge yu aʼge ʼberlek e, at Allah enat walhesimu, at eʼgikmu welago yo. Welemarik e, ologun pam, at enat tua o. Holuk, at nak erliktogwi modok wolomok o, oluk egi ai, demat emak u ʼgelaʼge,
“Amin,” egi ai o.

Currently Selected:

Roma 11: WUL

Highlight

Share

Compare

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in