Peragenebesi 28
28
At Paulus ik eʼgen onuk Malta welat taga laga wene
1Nenebe delogo ik iak pam libegerik oruakma, is aphwami eba aʼge en e,
“O ik eʼgen yu onuk Malta o,” oluk moʼgulnentigisa. 2Moʼgulnentigisarik, onogola enagaisogo aʼgoluksogoat woknenebigisarik, o moru wagama re, horl en sogwei ereʼguagoluk odouk muʼgwalogo nenebegesa. 3Odouk muʼgwalogo nenebegesema welat, at Paulus en eterle loksogo wik-wok e, odoukmu narlikpou wagoam, herlegetie mesik odouk en putsogo liplau wagarik e, Paulus eʼgik pam sarluktak poluk, erlelik modok welat mo egei. 4Eʼgik pam sarluktak modok oruakma, aphwami onowirak aʼge ebano enil holuk, is-is nak ogulat e,
“Ap yu re, ap ware aʼge o. Ik olomu en delogo liplau waga aʼgeat de, asua sum aphwami wiak togwiam enebe warenebiso aʼge ano en,
At ebe elaluk welemano oluk, weregei ai o,” oluk egesa. 5Asogo ogukhwe re, Paulus ebe wiak agalat, waragalat, tu erlak welat, herlegetie ano eʼgik en woroksogo odouk olomu ʼgwelebak pesi. 6Asogo tegeimu, is aphwami ebano en e,
“Ebe porua hwi a? At e, mesik erligeat lebeksogo warema hwi a,” oluk epegesarik, enil welegesa welegesa, ebe asogo warago erlak en e,
“Ebe abedak hwi a,” oluk egesa.
7Asogo tigerikmu en, o horok eba, ap ʼgain mesik onuk Publius ʼgwiang eiye aʼge, nis ap ʼbok ʼgelaʼge eʼbek legema, at en e, nenebe opsogo woknenebegeimu, agauwa henagan at emin welege. 8O at oruakma eba re, at aik ebam aganhan agarik, al ʼbisok ʼbo pasulat e, ʼbourak modok welaga. ʼBourak oruakma, at Paulus eʼbek ʼgwegeitik e, eʼgik tenak poluk, Allah yoʼgo pesimu, ebe op aga. 9Asogo op agama re, is aphwami o ik eʼgenma eba aʼge ou wogu legesa aʼge logon Paulus eʼbek wegesema, obabenebisoam enebe obat egesa. 10Asogo obabenebise lagama, is aphwami ebano en, di aʼge yu aʼge aʼbik woknentigisarik e, pobuk nis o eba ukpoluk womogoluk togumu, di aʼge yu aʼge ebela pam no aʼge woknentigisayat.
At Paulus o Malta en o Roma waga wene
11O eba welat, dugwi henagan werigerik e, ik so mesik aʼgul oʼgwe hun ʼgoʼbu holuk aʼge ogut heliʼgogo pegesa aʼge, o Aleksandria en page enat woluk wegesarik, o wiak oruak en ik eʼgenma eba welegesarik, yema womogoluk togumu ogola ʼgwige. 12ʼGwi legerik o eba en o Sirakusa wegerik e, agauwa henagan welege. 13Welegerik, o eba en, so pam ik esaʼgoʼgwe en o kota onuk Regium wege. Wegerik oruakma, loruk oʼgwe yasobu ik laut hegit en waga lagama re, o ua ʼgelaʼge, o kota onuk Putioli wegerik ʼgwiangma libege. 14O Putioli eba Allah eiyagai aʼge logon oruakma nenemin sarlok tigisarik, is en e,
“Nenemin wolomok o,” oluk yoʼgo nenebegesema, agauwa sabiren enemin welege. Welegerik e, o eba en o kota Roma womogoluk wege ai. 15Wagaimu, is aphwami logon en,
“Is wagai o,” oluk egesema, Allah eiyagai o Roma aʼge en enesaʼgo hweligisarik e, nonlogotma, is logon Pasar Apius, lagaihwe, logon o hotel ap ʼbok wagalat, nogogumu o ebe henagan werikmu eba legesema, at Paulus il ontoluk e, Allah hau werak poluk ede yamuk egei.
At Paulus o Roma wagarik welat tegei wene
16Eba en o kota Roma arat wegema, is ap ʼgaindek en e,
“Paulus ematekma welemak. Oruakhwe, ap tentara aʼge mesigat en tenak welemak o,” oluk egesa.
17Asogo egesema, agauwa henagan welegerik en e, at Paulus en, is aphwami Yahudi aʼge onuelak ʼgaindek odoktumagoluk yoʼgo enebesi. Yoʼgo enebesimu, enebe arat odoktu egesema, at en e, disogo moʼgulentesi.
“Narilak. An en, aphwami nis aʼge wiak logon tagonobo erlak ani o. Ye, nis en neneʼbalak togu legesa ai ʼgelaʼge togu lege aʼge ai ukpoluk wiak tu erlagat o. Asogo aʼgeat de, o Yerusalem eba en nebe tenak nebegesarik, neʼgik herle wusogo, aphwami Roma aʼge eneʼgikmu nebegesa. 18Asogo nebegesema, is ap ʼgaindek en wene edip heratogulat e,
Ap yu re, ebe woru ʼgelaʼge mesik tu erlak hegi, oluk herle hebilnobuogoluk tigisa. 19Asogo tigisa aʼgeat de, is ap Yahudi aʼge en e,
Erlak o, oluk eniak ningsogo egesa ai en, an en e,
Wene nebam pegesa aʼge yu, ʼgain Kaisar en edip herasogo ologun woruak o, oluk moʼgulentegis o. Asogo egi ai re, an en wene mesik is narilak enebam paigoluk egi erlak o. 20Nis aphwami Israel aʼge en e,
Ap mesik wema o, oluk nenede at ebam welege ano pagerat, neʼgik herle wusogo nebegesema welegi o. Ai en e, his henebe neʼbek wagaiam wene moʼgulhentaigoluk yoʼgo henebegi ai o,” oluk moʼgulentesi. 21Asogo moʼgulentesimu, is en e,
“Aphwami o Yudea eba en surat hat hebaget neneʼbek perakpou wom erlak o. Ye, nis nenarilak logon o eba en wegesarik, wene hat hebaget moʼgulnontogulat, hobok wiak ʼbalogulat, u wom modok erlagat o. 22Aʼge re, wene hat en wegentik taga legen ai paget, aphwami o di owi yu owi aʼge en,
Wene ai wiak, ogwiam en nak e, nenesaʼgo hologu lege ai en, wene hat en demat epasu legen aʼge ai huʼgwarek en nis moʼgulnentasukhwe nenesaʼgo holu nenagai yo,” oluk moʼgulegisa.
23Asogo moʼgulegisarik,
“Nis agauwa ai pam en pobuk heʼbek womul ani o,” oluk wene werak pegesa. Wene werak poluk e, agauwa ai pam enebe lok oʼgwe, o Paulus welagama eba wegesa. Wegesema, hubet en ʼbekhit hubaʼgo wene Allah eragam enebasu wene ano moʼgulentasu modok welaga. Moʼgulentasu modok welat, is en Yesus tegei wene ano demat oluk pobi tuagoluk, wene Allah en nenesaʼgo weregei wene Musa en pelal wokho pesi ano pam emin, ap logon Allah aik moʼgulontogu legesa aʼge en pelal wokho pegesa ano pam emin, enesaʼgo werise laga. 24Asogo moʼgulentasukhwe re, is pema akhit en wene ai demat oluk pobi tigisarik e, wegesa aʼgeat de, is ado pema en pobi tu erlak. 25Asogo tigisarik, is-is eniak hun domok sagal sagal ʼbogoluogoluk togumu re, at Paulus en wene mesigat nak agaikhen yu moʼgulentesi,
“Wene Allah Arogun en Yesaya en neneʼbalak moʼgulontouwagoluk moʼgulesimu, moʼgulentasu laga ai, hegirat moʼgulentesimu hegi. 26Allah en e,
Aphwami eba eneʼbek loluk e,
wene yu moʼgulontomup.
Henesaʼgo hwelak wolorogup aʼgeat de,
dokhumsogo pobi togu lorogup erlak o.
Ye, henil pusogo ʼgwelakhogu lorogup aʼgeat de, dokhumsogo hogu lorogup erlagat o.
27Is aphwami yema, enil hogulat, enesaʼgo hologulat, onogola eberogulat, toluk en,
enebabut heberlumu pobuk an en obabenebikno oluk e, is en onogola ʼbuk agalat, enesaʼgo lathogulat, enil wiak uagoluk enepenenat enil hopnik pogulat, tigisa o, (Yesaya 6:9-10)
oluk Allah Arogun en egeimu, Yesaya en pelal wesi ai o,” oluk moʼgulentesi. 28Asogo moʼgulentesirik, wene ologun wusogo re, disogo moʼgulentesi,
“Asogo egei ai en, wene yu henaluk emagoluk moʼgulhentaik,
Allah en e, aphwami logon, at en delenebiso wene ai, is aphwami oʼborl oʼgwe aʼge moʼgulentai louwagoluk yoʼgo enebesimu moʼgulontogwi o. Is asogo moʼgulontogwiam, enesaʼgo hologo tua o, oluk henaluk emagoluk moʼgulhentegis ai o,” oluk Paulus en moʼgulentesi. [ 29Asogo moʼgulentesimu, is ap Yahudi aʼge ebano ʼbogologulat e, is-is eniak logat sagal sagal ʼbogoligisa.]
30At Paulus o Roma eba welat, o mesik lodu nak weleigoluk oʼgo ʼbalegeitik, 2 tahun eba oruakma re, aphwami esan at ebe houwogoluk eʼbek waga legesa. Wagaiam e, at en enebe ʼberlek opsogo nak wogenebise laga. 31Asogo wogenebisoam, is pema en wene yagoum erlakma en oruakhwe, at ogorlok erlak ʼbaksogoat wene Allah en eragam enebasu wene ano moʼgulentasulat, nonue ʼgain Onuk Logo aʼge Yesus Kristus taga laga wene ano moʼgulentasulat, taga laga.
Currently Selected:
Peragenebesi 28: WUL
Highlight
Share
Compare
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in