Få appenVi forbereder våre hjerter for påske: Andakter for fastetidenPrøve
"Dag 34: Forutsigelsen"
Johannes bruker mye av evangeliet sitt på de siste seks dagene i livet til Jesus. I Johannes 12 forutsier Jesus "hva slags død han skulle lide" - en som ville løse Satans dødsgrep på verden, reise Jesus seirende fra korsets og gravens grusomhet, og dra mennesker fra hele verden til seg (v. 32). Men her gjentar han også sin tankevekkende mal for alle som ønsker å følge etter han og bli kjent som disiplene hans.
Fra de første dagene av tjenesten hans i Johannesevangeliet har Jesus henvist til sin "time" - den fastsatte timen da han skulle gjennomgå lidelse og død for verdens synder. Men gjennom denne ydmykelsen stråler Jesus, på forunderlig vis, "herligheten" fra Gud til menneskeheten. Gud "herliggjør sitt navn", ikke bare ved den jordiske tjenesten til Kristus, men også gjennom sin død. Johannes forutsier denne realiteten tidlig ved å konkludere "Vi har sett hans herlighet...full av nåde og sannhet" (1,14).
Like slående er det menneskelige ved Jesus som vi møter her. Jesus er ærlig nok til å innrømme at "nå er min sjel fylt av angst" (v. 27) idet han begynner å kjenne på dødskampen han er i ferd med å gjennomgå. Det er et forunderlig bilde av en person som er fullstendig forlatt av Gud og står foran ufattelig smerte. Han vet at Guds ære er det eneste som betyr noe til slutt. Og det blir et undervisningsøyeblikk for disiplene også.
Frø er levende ting som må dø for å kunne gi frukt. De bærer et løfte om fremtidig liv. På overflaten ser Kristi død ut for verden som en katastrofe, men ved å falle "i jorden" (v. 24), er han i stand til å reise opp etterfølgere og føre "mange barn til herlighet" (Hebreerne 2,10). Men det å følge Kristus har en kostnad: mange av de opprinnelige disiplene skulle dø på grusomt vis, og det fikk Tertullian til å konkludere at "blodet til martyrene er kirkens sæd." Kristi disipler må alltid "dø" for seg selv for å finne "levende håp" (1. Peter 1,3-5) i Kristus. Her ser Dietrich Bonhoeffer sin observasjon ut til å stemme: "Når Kristus kaller en mann, ber han ham komme og dø."
Bønn
Oppstandne Herre, du elsket oss slik at du døde for å frelse oss fra synd. Vi ber om at denne realiteten gjør oss ydmyke, leder oss til alltid å prise deg, og gir oss en frimodighet til å leve fullt og helt for din omsorgsfulle vilje. I din nåde la dette skje, for vi ber om dette i ditt navn. Amen.
Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.
Johannes bruker mye av evangeliet sitt på de siste seks dagene i livet til Jesus. I Johannes 12 forutsier Jesus "hva slags død han skulle lide" - en som ville løse Satans dødsgrep på verden, reise Jesus seirende fra korsets og gravens grusomhet, og dra mennesker fra hele verden til seg (v. 32). Men her gjentar han også sin tankevekkende mal for alle som ønsker å følge etter han og bli kjent som disiplene hans.
Fra de første dagene av tjenesten hans i Johannesevangeliet har Jesus henvist til sin "time" - den fastsatte timen da han skulle gjennomgå lidelse og død for verdens synder. Men gjennom denne ydmykelsen stråler Jesus, på forunderlig vis, "herligheten" fra Gud til menneskeheten. Gud "herliggjør sitt navn", ikke bare ved den jordiske tjenesten til Kristus, men også gjennom sin død. Johannes forutsier denne realiteten tidlig ved å konkludere "Vi har sett hans herlighet...full av nåde og sannhet" (1,14).
Like slående er det menneskelige ved Jesus som vi møter her. Jesus er ærlig nok til å innrømme at "nå er min sjel fylt av angst" (v. 27) idet han begynner å kjenne på dødskampen han er i ferd med å gjennomgå. Det er et forunderlig bilde av en person som er fullstendig forlatt av Gud og står foran ufattelig smerte. Han vet at Guds ære er det eneste som betyr noe til slutt. Og det blir et undervisningsøyeblikk for disiplene også.
Frø er levende ting som må dø for å kunne gi frukt. De bærer et løfte om fremtidig liv. På overflaten ser Kristi død ut for verden som en katastrofe, men ved å falle "i jorden" (v. 24), er han i stand til å reise opp etterfølgere og føre "mange barn til herlighet" (Hebreerne 2,10). Men det å følge Kristus har en kostnad: mange av de opprinnelige disiplene skulle dø på grusomt vis, og det fikk Tertullian til å konkludere at "blodet til martyrene er kirkens sæd." Kristi disipler må alltid "dø" for seg selv for å finne "levende håp" (1. Peter 1,3-5) i Kristus. Her ser Dietrich Bonhoeffer sin observasjon ut til å stemme: "Når Kristus kaller en mann, ber han ham komme og dø."
Bønn
Oppstandne Herre, du elsket oss slik at du døde for å frelse oss fra synd. Vi ber om at denne realiteten gjør oss ydmyke, leder oss til alltid å prise deg, og gir oss en frimodighet til å leve fullt og helt for din omsorgsfulle vilje. I din nåde la dette skje, for vi ber om dette i ditt navn. Amen.
Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.
Om denne planen
Hva er faste? Det er en tid der vi ser frem mot seieren til lyset og Kristi liv over syndens og dødens mørke. Etterhvert som vi beveger oss fra askeonsdag til påske blir vi minnet om vår egen skrøpelighet og Guds forløsende nåde.
More
Disse andaktene er skrevet av ansatte i Redeemer Presbyterian Church, og ble først lagt ut på www.redeemer.com i 2012. Brukt med tillatelse.
