Få appenVi forbereder våre hjerter for påske: Andakter for fastetidenPrøve
"Dag 38: Vaskingen"
En bibeloversettelse gjengir Johannes 13,1 slik:"Etter å ha elsket sine egne som var i verden, viste han dem nå sin kjærlighet fullt ut." I denne uventede fotvaskingshandlingen kommuniserer Jesus noe dyptgripende om hva guddommelig kjærlighet er. Kjærlighet er ikke bare det Jesus gjør, men kjærlighet er også den han er.
Ofte tenker vi på kjærlighet som en handling eller en type oppførsel. Vi spør oss selv: "Hva kan jeg gjøre for å vise kjærlighet?" Men Jesu uventede, selvutslettende tjenestehandling leder oss til å spørre dette grunnleggende spørsmålet: "Hvem er jeg?" Om vi ikke først stiller dette spørsmålet kan vi sette grenser for vår kjærlighet, uten å tenke over det. Vi handler i så fall ikke ut fra en identitet som er blitt forandret av evangeliet. Om vi i praksis ser på oss selv som foreldreløse som må forsørge for oss selv i stedet for å se på oss selv som Guds elskede barn, kan vi komme til å begrense vår sjenerøsitet mot andre i frykt for at vi ikke har nok. Om vi tenker at vi er rettferdige på grunn av våre egne gjerninger, da vil det være grenser for hvor villige vi er til å tjene andre fordi vår stolthet holder oss tilbake fra å tjene de som ikke fortjener det."
Når vi ser til Kristus finner vi en vidunderlig frihet til å tjene andre. Den kommer fra vissheten om hans identitet: " Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget,tok på seg tjenerskikkelse..." (Filipperne 2,6-7). Jesu var i stand til å tjene på en måte som ingen andre forventet fordi han kjente farskjærligheten personlig. Det samme hjerte som ledet ham til å vaske disiplenes føtter skulle lede ham til korset. På grunn av Kristus har vi den samme priviligerte status og sikkerhet hos Gud vår far, og slik blir vi frie til å tjene på samme radikale og kjærlige måte som han har tjent oss på.
Bønn
Himmelske far, jeg glemmer hver dag hvem jeg er i Kristus og nåden som omslutter livet mitt. Min kjærlighet har sine grenser fordi jeg ikke tar til meg sannheten om hvem du har skapt meg til å være. Hjelp meg å leve ut virkeligheten av å være ditt elskede barn slik at min kjærlighet til andre flyter ut fra denne nye identiteten. La meg være en tjener som overrasker de rundt meg etterhvert som du tar bort grensene jeg har satt for min kjærlighet. I Jesu Kristi navn, Amen.
Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.
En bibeloversettelse gjengir Johannes 13,1 slik:"Etter å ha elsket sine egne som var i verden, viste han dem nå sin kjærlighet fullt ut." I denne uventede fotvaskingshandlingen kommuniserer Jesus noe dyptgripende om hva guddommelig kjærlighet er. Kjærlighet er ikke bare det Jesus gjør, men kjærlighet er også den han er.
Ofte tenker vi på kjærlighet som en handling eller en type oppførsel. Vi spør oss selv: "Hva kan jeg gjøre for å vise kjærlighet?" Men Jesu uventede, selvutslettende tjenestehandling leder oss til å spørre dette grunnleggende spørsmålet: "Hvem er jeg?" Om vi ikke først stiller dette spørsmålet kan vi sette grenser for vår kjærlighet, uten å tenke over det. Vi handler i så fall ikke ut fra en identitet som er blitt forandret av evangeliet. Om vi i praksis ser på oss selv som foreldreløse som må forsørge for oss selv i stedet for å se på oss selv som Guds elskede barn, kan vi komme til å begrense vår sjenerøsitet mot andre i frykt for at vi ikke har nok. Om vi tenker at vi er rettferdige på grunn av våre egne gjerninger, da vil det være grenser for hvor villige vi er til å tjene andre fordi vår stolthet holder oss tilbake fra å tjene de som ikke fortjener det."
Når vi ser til Kristus finner vi en vidunderlig frihet til å tjene andre. Den kommer fra vissheten om hans identitet: " Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget,tok på seg tjenerskikkelse..." (Filipperne 2,6-7). Jesu var i stand til å tjene på en måte som ingen andre forventet fordi han kjente farskjærligheten personlig. Det samme hjerte som ledet ham til å vaske disiplenes føtter skulle lede ham til korset. På grunn av Kristus har vi den samme priviligerte status og sikkerhet hos Gud vår far, og slik blir vi frie til å tjene på samme radikale og kjærlige måte som han har tjent oss på.
Bønn
Himmelske far, jeg glemmer hver dag hvem jeg er i Kristus og nåden som omslutter livet mitt. Min kjærlighet har sine grenser fordi jeg ikke tar til meg sannheten om hvem du har skapt meg til å være. Hjelp meg å leve ut virkeligheten av å være ditt elskede barn slik at min kjærlighet til andre flyter ut fra denne nye identiteten. La meg være en tjener som overrasker de rundt meg etterhvert som du tar bort grensene jeg har satt for min kjærlighet. I Jesu Kristi navn, Amen.
Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.
Skriften
Om denne planen
Hva er faste? Det er en tid der vi ser frem mot seieren til lyset og Kristi liv over syndens og dødens mørke. Etterhvert som vi beveger oss fra askeonsdag til påske blir vi minnet om vår egen skrøpelighet og Guds forløsende nåde.
More
Disse andaktene er skrevet av ansatte i Redeemer Presbyterian Church, og ble først lagt ut på www.redeemer.com i 2012. Brukt med tillatelse.
