Vi forbereder våre hjerter for påske: Andakter for fastetidenPrøve

"Dag 33: Kallet"

Etter å ha brukt dager og netter sammen med Jesus, og vært vitne til Jesu tale og gjerninger, kunne Peter avlegge en overbevisende bekjennelse om at Jesus var Kristus, han som Gud hadde gitt løfter om. De som ikke kjente Jesus så godt var ikke så overbevist, og trodde kanskje at han var en profet. Men de som fulgte ham hele tiden visste at han ikke bare var en budbringer, men selve budskapet. Etter Peters bekjennelse prøvde Jesus å hjelpe dem med å forstå hans oppdrag og hva det betydde å følge ham. Men Jesus var ikke den type Messias de ventet på, og å følge ham var ikke det de trodde det skulle være.

Jesus sender ut et klart kall til de som kansje vil følge ham, at det være tro mot Jesus krever selvfornektelse, og å ta korset sitt opp daglig og å følge ham. Den gangen som i dag er hans ord krevende. Vi lever i en kultur som framfor alt lærer oss å ære oss selv og å jage etter komfort, kontroll og tilfredsstillelse av våre lyster. Å fornekte seg selv og jage etter det som hører Gud til kan føles som døden, men det er det Jesus kaller oss til. Han forteller oss at for å følge ham må vi gi slipp på all kontroll og utholde lidelse og avvisning, men han lover også at dette vil gjøre oss lik ham. I ham vil seier komme gjennom lidelse. Jesus kaller oss til å miste livene våre slik vi kjenner dem, men bare slik at han kan gi oss ekte og evig liv i ham. Hører du at han kaller deg? Er du villig til å fornekte deg selv, ta ditt kors opp for å følge ham? Stoler du på at han vil lede deg til liv?

Bønn

Nådige Gud, vi takker deg for at du har vist oss din sønn, at Jesus er Kristus, redningsmannen vi alle trenger. Gi oss nåden vi trenger for å følge deg. Du alene er verdig, og vi ønsker å gi deg livene våre, men vi trenger din hjelp for å gjøre det. I Jesu Kristi navn, Amen.

Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.