ខគម្ពីរពេញនិយមពី 2. Krønikebok 20

ចែក​រំលែក

Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier HERREN til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds.

Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere skal bare stille dere opp og bli stående, så skal dere se hvordan HERREN frelser dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! HERREN skal være med dere.»

Vår Gud, du skal dømme dem. For vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg.

Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise HERREN i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris HERREN, evig varer hans miskunn!»

Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot HERREN ammonittene, moabittene og folket fra Se'ir-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått.

Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til HERREN for å søke råd hos ham. Så ropte han ut en faste over hele Juda.

«Hvis noe ondt rammer oss, sverd, straff, pest eller sult, da vil vi stille oss foran dette huset, for ditt ansikt; for i dette huset bor ditt navn. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.»

Dra ned mot dem i morgen når de er på vei oppover Sis-bakken. Dere kommer til å møte dem ved enden av kløften ut mot Jeruel-ørkenen.

Judeerne samlet seg for å søke råd hos HERREN. Fra alle byene i Juda kom de for å be HERREN om råd.