Peragenebesi 21
21
At Paulus en o Yerusalem lasulat tegei wene
1Asogo hau wat-wat togu legesarik, is o eba onoboluk e, nis ik so pam ik olo’gwe toluk, ik e’genma o onuk Kos hegitsogo lege. Legerik, hubet en o ik e’genmayat onuk Rodos lege. Eba en ’bekhit o Patara lege. 2Legerik, o eba aphwami ik so mesik pam o Fenisia louwogoluk oruakma, ik so ai ogola ’goluk, enemin lege. 3Lagalat e, ik e’genma o onuk Siprus ai nene’gik hware akhit nenil yethil-hil ik olo’gwe laga legerik, o propinsi Siria legerik, o kota Tirus libege. Libegerik eba en e, sum a’ge ik so ogola woluk legesa a’ge lebikpouwogoluk tigisema re, nis so ogola en ebayat libege. 4Eba libegerik, aphwami Yesus iak wegesa a’ge heraenebil e, enemin agauwa sabiren welege. Welat, is en e,
“Paulus. Hat o Yerusalem lagun no yo,” oluk Allah Arogun en mo’gulentesimu esa’go werigisa. 5Enemin welegerik e, lo ano arat hegit agama re, is enebe ’berlegat, onugwami emin, enemalik emin, enemin en, peraknonobuogoluk, nenemin o kota ma eba ukpoluk libege. Libegerik e, ik esa’goma eba legerik nenebe ’berlegat nondogorlu pam huregerik, se’ban ege. 6Asogo oluk, hau wat-wat ogu legerik, is togolik onowi pam wagaihwe, nis ik so ogola ’gwige.
7’Gwigerik e, o Tirus eba en ik olo’gwe ik so pam toluk, o Ptolemais lege. Legerik, Allah eiyagai o eba a’ge hau warenebigerik, agauwa mesik nak enemin welege. 8#Per. 6:5; 8:5Enemin welegerik, loruk o’gwe re, o Kaisarea legerik, is ap enebe sabiren pageat o Yerusalem en poligonoboluk edigenebegesa a’ge ebano mesik op wene mo’gulentil denaga laga a’ge onuk Filipus oruakma, owi pam ’gwigerik emin welege. 9At Filipus ogulani enebe ugan a’ge re, enebe owan ap wo erlak a’ge nak welat, Allah iak mo’gulontogwi a’ge welegesa. 10#Per. 11:28Nis o eba agauwa logon enemin oruakma re, ap mesik Allah iak mo’gulentasu laga a’ge onuk Agabus, o Yudea en waga. 11Wagarik, nis nene’bek ’gwegeitik e, ’bagaluk Paulus wantak welaga a’ge, at en no’gorlogo wik-wok e, u’gwarek en e’gik oyuk herle werak poluk, disogo egei,
“Allah Arogun en e,
Ap ’bagaluk yu eiye a’ge, ebe o Yerusalem lasuam e, ap Yahudi a’ge en herle disogoat werak poluk, is ap o’borl o’gwe a’ge ene’gikmu pouwa o, oluk mo’gulnesimu o,” oluk mo’gulnentesi. 12Asogo egeimu, nenesa’go hweligerik e, is aphwami o eba a’ge enemin en e,
“Paulus nue. Hat o Yerusalem lagun no yo,” oluk ebe nenede en ede sebeluogoluk sebeksogo esa’go werige. 13Esa’go worogwiam, at en e,
“His nge togulat, nede e’ginap togu legep ai nopaget. Nonue ’gain Onuk Logo a’ge Yesus paget e, o Yerusalem eba en ne’gik herle nak worua opogu legep a? Erlak o. Ne’gik herle worogulat, nebe watnobogulat, tumu re, obat o. Asogo taknobo elirat epasu legi o,” oluk mo’gulentesi. 14Asogo mo’gulnentesimu, nis en ede sebelu mia agama, neniak naduk ege a’ge ano ukpoluk,
“Holuk e, nonue ’gain Onuk Logo a’ge en ede epesi a’ge arat emak o,” oluk mo’gulige.
15Asogo mo’guligerik, o eba agauwa esanat welegerik en, di a’ge yu a’ge degelogo poluk, woluk o Yerusalem lege. 16Lagalat, is aphwami o Kaisarea a’ge Yesus iak wegesa a’ge logon eneminat lege. Enemin legerik, is en woknonoboluk, ap mesik onuk Manason, owi edip o Siprus a’ge, Yesus iak pageat wesirik o Yerusalem oruakma, at en woknenebil owi pam louwagoluk, woknonoboluk ’gwigisema eba ap ’bogat welege.
At Paulus o Yerusalem lagarik at Yakobus e’bek ’gwegei wene
17O Yerusalem eba lagaimu re, is Allah eiyagai eba a’ge en onogola enagai pam woknenebigisa. 18Asogo woknenebigisema, loruk o’gwe at Paulus emin, at Yakobus houwogoluk ’gwige ’gal e, is ap Allah eiyagai ’gwelagentarok welegesa a’ge enebe ’berlegat enemin oruakma ’gwige. 19’Goluk hau warenebigerik, at Paulus en e,
“Aphwami o’borl o’gwe a’ge enebaget disogoat tagenebasu legi, yusogoat tagenebasu legerik wegi, ai ebe re, Allah enat tagenebasu laga o,” oluk wene ’beli’gogo mo’gulentesi. 20Mo’gulentesimu, Allah en tegei a’ge ai erliktigisa. Erliktigisarik, Paulus mo’gulogulat e,
“Paulus nare. Aphwami Yahudi a’ge enebe 1.000 ’gela’ge nak puk. Modok a’bigat enede Yesus ebam he’berik pegesarik oruak o. Welat e, wene Allah en nenesa’go weregei wene ano is ’berlegat tenak wolomogoluk enannisogo togwi ai hat haluk epegi. 21Asogo togulat, hat hobok enesa’go hweligisa. Hat en, is aphwami Yahudi a’ge is o’borl o’gwe a’ge ene’gerlak o’gwe welagai a’ge ano mo’gulentasulat e,
Wene Musa en mo’gulnentesi wene ano ukpoluk e, heneiyagai enagap ene’gerlimu a’ge ’balu erlakma en ukpogulat, aphwami Yahudi a’ge en togwi a’ge ano togwi erlakma en, ukpogulat, togu lomup o, oluk mo’gulentasu, oluk hobok enesa’go hweligisa o. 22Hweligisarikmu en, yogodak hat hebe wegentik welegenma re, enesa’go holuayat o. Holuk e, no’gosogo tu epegen. 23#Bil. 6:13-21Nis en hesa’go wotul a’ge ai, hegitsogo tumu re, op o. Ap enebe ugan en Allah onuk ’balogo,
Nis disogo tul, oluk, egesa a’ge enemin yema welege o. 24Holuk e, hat en is enebe wogonoboguntik e, is eneminat henebam hosogo, is enasu ’berleksogo ’baluagoluk, o’go hat en pomup o. Asogo togunmu re, is ap Yahudi a’ge en e,
At Paulus obok hologu lege ano erlakmayat hegi o. At u’gwarek en wene Allah en nenesa’go weregei wene ano tenak welarat asogo taga lagama hegi, oluk, is ’berlegat enaluk ema ai o. 25#Per. 15:29A’ge re, is aphwami o’borl o’gwe a’ge enede re, Yesus ebam he’berik pegesarik oruak ai paget, wene pageat ’baligerik pelal wokho perakpege epegi. Pelal asogo wokho perakpogulat e,
Dogwi asua pam he’berik welat uam worogwi a’ge ai ’gwerik nagup. Mep a’ge ogo nagubat. Di a’ge yu a’ge o’gorlop ’berelogo werak a’ge ai nagup o. ’Babi togup o, oluk wene ’baligerik pelal wokho perakpege ebano re,” oluk mo’gulegisa. 26Asogo mo’gulegisema, at Paulus en ap enebe ugan eriano wogenebegeitik e, loruk o’gwe enebam hosogo, eneminat Allah owi werikmu ’gwigisa. ’Gwigisarik, at en e,
“Agauwa yu pam nenebam hosogo Allah paget wolomultik e, hwerli ai pam en is yema enebe lo’bok paget Allah uam waromul o,” oluk agauwa e’gik wenakho mo’gulentesi.
At Paulus Allah owi werikmu en e’gik herle werigisa wene
27E’gik wenakho mo’gulentesi ano agauwa hebarlik a’ge welegesarik, mesik wolotluk agauwa sabiren wenaru arat horok agokhwe re, is ap Yahudi a’ge mesik o propinsi Asia en wegesarik, Paulus ebe Allah owi werikmu oruakma enil hegesa. Enil holuk e, Paulus tenak pou wagoluk aphwami esanat enede edigenebegesarik e, is enemin en ebe tenak pegesa. 28Tenak pegesarik e,
“Ap Israel a’ge a! Nis oruak o’gwe emit a! Ap yu en aphwami o di owi yu owi mo’gulentil denagalat e, nis aphwami Israel a’ge en togwi a’ge ai wiak oluk, mu a’geat mo’gulentasulat, wene Allah en nenesa’go weregei wene ano wiak oluk, mu a’ge mo’gulentasulat, o Allah owi werik a’ge yu ogo obok wiak eselat, til denago a’ge ano ebe yuat o! Yogodak ap Yunani a’ge wogonoboluk Allah owi werikmu ’gu agarik, o Allah u’gwarek owi werik wiagap pesimu yu a!” oluk eniak loksogo nga egesa. 29#Per. 20:4Wene asogo egesa ai re, at Paulus nadugat ap Trofimus, o Efesus a’ge ai, e’biregat o kota Yerusalem eba no’gumu enil entigisarikmu no oluk e, at ebe woluk Allah owi werikmu at ’gu agarik ’gela’ge, oluk epegesarik egesa ai o. 30Eniak asogo loksogo nga ogwiam e, o kota eba a’ge eniak a’bigat sagalil legesema re, aphwami ’berlegat pungtak odoktu egesarik e, Paulus ebe tenak poluk, Allah owi werikmu en e’gik lisogo odipmu lebikpou wegesarik e, Allah owi werik a’ge ano ’goduk larigisa. 31Asogo woluk libegesarik, Paulus ebe woruogoluk togukhwe re, is pema en e, ap tentara Roma a’ge esan logolhogu legesa a’ge onue ’gain a’ge ai e’bek lagarik e,
“O Yerusalem yema wene mesik wogagama. Aphwami enebe ’berlegat eniak a’bik sagalogwi o,” oluk yo’go legesa. 32Yo’go legesema, at en e, osi tentara a’ge ’gaindek emin, onosi emin, wogonoboluk aphwami eniak sagalogu legesema ebano pungtagat laga. Lagama, enil hegesarik e,
“Tentara onue ’gain ano osi wogonoboluk waga o,” oluk onogorlok en Paulus ’go’bu worogu legesa a’ge ano ukpoluk mo egesa. 33Mo egesema ap tentara onue ’gain ano ebe Paulus e’bek horoksogo lagarik, ebe tenak poluk e, osi en ’besieme’gen herle pam e’gik herle woruagoluk mo’gulentesi. Asogo mo’gulentesirik e,
“Ap yu sa no. No’gosogo tegeimu o,” oluk hin wesi. 34Hin wasuam e, eniak hundomok il legesa. Asogo ogulat eniak a’bigat sagaligisema, wene edip dokhumsogo re, no’gosogo hwe ’gela’geat agama re, ap tentara a’ge onowi ningsogo werikmu woluk louwagoluk mo’gulentesi. 35Asogo mo’gulentesimu, ebela yel ’berlarakma woluk legesarik, aphwami esan ebano onolot het en woruano oluk e, is ap tentara a’ge en ebe ha’boksogo wo a’ge agama re, wegesa. 36Asogo woluk lagaimu, aphwami esan ebano ene’berlik lagalat e,
“Ap ai woruok o,” oluk eniak loksogoat il-il legesa.
At Paulus en u’gwarek ebe erlele wokho mo’gulentesi wene
37At Paulus o ningsogo werikmu ano woluk ’guogoluk togwiam, at en ap tentara onue ’gain ano mo’guleselat e,
“An wene mesik mo’gulhum elit a? Mia ya,” oluk osoam, at en e,
“Eige! Hat nis aphwami Yunani a’ge neniak haluk hegi o. 38An nogola en e, hat ap Mesir a’ge mesik pageat inagarik, apware a’ge enebe modok esanat 4.000 a’ge wogonoboluk o leimu aphwami erlakma libaga ano hat hwi a, epegi a’ge re, hat erlak hiegi o,” oluk mo’gulesi. 39Asogo mo’gulosoam, at Paulus en e,
“Erlak o. An nebe ap Yahudi a’ge. Nowi edip o propinsi Kilikia o kota logo a’ge ’gela’ge onuk Tarsus at o. An yogodak aphwami yema wene mesik mo’gulentaigoluk mo’gulhegis o,” oluk mo’gulesi. 40Asogo mo’gulesimu, at en e,
“I o. Mesik mo’gulnentemen o,” oluk egeimu at Paulus ebe yel ’berla pam edik welat,
“Heniak o,” oluk e’gik sebelentesimu re, eniak erlak mo egesema, is aphwami Ibrani a’ge eniak pam disogo mo’gulentesi.
اکنون انتخاب شده:
Peragenebesi 21: Wul
هایلایت
کپی
مقایسه
به اشتراک گذاشتن
می خواهید نکات برجسته خود را در همه دستگاه های خود ذخیره کنید؟ برای ورودثبت نام کنید یا اگر ثبت نام کرده اید وارد شوید