Peragenebesi 26
26
At Paulus en, uʼgwarek ebe erlele wokho wene Agripa moʼgulesi wene
1At ap ʼgain Agripa en e, Paulus disogo moʼgulesi,
“Wene hat huʼgwarek hebaget moʼgulnemagoluk moʼgulhegis o,” oluk moʼgulesimu, at Paulus eʼgik pam hau weregeitik disogo moʼgulesi,
2“Agripa nue. Wene is ap Yahudi aʼge en wene nebam pogwi ai, nebam pukmuat o, oluk an nuʼgwarek nebe erlele wokho wene hat hil pam yogodak ik yu re, nogola nagai hasu legi o. 3Nis aphwami Yahudi aʼge en togu lege aʼge ai emin, wene neniak hun domok ogu lege aʼge ai emin, ʼberlegat hat haluk ai en, niak harat moʼgulheigoluk nogola nagai hasu legi o. Holuk e, moʼgulhosokhwe, hede ʼbuk om erlakma en hesaʼgo hwelak wolomup o, nue.
4An nebe malik wei aʼge pam aphwami nenaʼgul mesigat aʼge enemin o kota Yerusalem welat nebabut edipmu en taga legi aʼge ano, is aphwami Yahudi aʼge ʼberlegat enaluk o. 5Nis Allah eragam ʼgoluk welat togu lege aʼge wene ai, is ap logon Farisi aʼge onowene tenak welat, yogun ʼgelaʼge togukhwe, an nak e, modok ningsogo tenak welat taga legi ano, is ap yema page enat enaluk modok o. Holuk is en e,
Ai demat taga laga aʼge egei o, oluk moʼgulhum a? Enebit a. 6Yogodak wene nebam pegesa aʼge edip heratuogoluk inegi yu re, at Allah en e,
Disogo obaphonobua o, oluk neneʼbalak obok moʼgulentesi wene ai, an e,
Demat obapnonobua o, oluk nede at ebam eberak welegi ai paget, wene nebam pegesa aʼge edip heratuogoluk welege yu i o. 7Page enat, nis aphwami Yahudi aʼge nenaʼgul onuk loʼbok 12 yema ʼberlegat, Allah en e,
Disogo obaphenebik, oluk obok moʼgulentesi ai, ebe tagonobouwagoluk, enede Allah ebam heʼberik welat, hup erlige, at erliktogwi modok welagai o. Ye, an ogo re, wene obok moʼgulentesi ai demat taknonobouwayat o, oluk eberak welegi ai enat, is ap Yahudi aʼge yu en wene nebam pogwi yu i o, nue,” oluk at Agripa moʼgulesirik, 8pobuk is ap Yahudi aʼge moʼgulentasulat e,
“Narilak. His en e,
Allah en aphwami waragai aʼge demat enelalugabonobua, oluk pobi tu puk ai, nopaget,” oluk moʼgulentesirik, Agripa disogo moʼgulesi,
9“An page re, Yesus owi o Nazaret aʼge onuk ai erlak emagoluk di aʼge tagalat, yu aʼge tagalat, taga leik o, oluk nede epegi. 10Asogo tagalat, naduk o Yerusalem welat, Allah eiyagai eneʼgik herle werigoluk tegismu re, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek en,
I o. Op o, oluk surat woknegisema, Allah eiyagai enebe aʼbigat eneʼgik herle wusogo enebasulat, enebe waronobuogoluk togumu re,
I o. Waronobuogat o, oluk eselat, ese legi. 11Asogo eselat e, an o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogwiʼgwe loʼbok ʼgoluk, is enede Yesus ebam heʼberik welegesa aʼge ukpouwagoluk niak ningsogo moʼgulentasulat, di obotut yu obotut tagenebasulat, tagalat e, nolot het aʼbik agalat e, is logon o walek esaʼgo-esaʼgo eba aʼge mugonoboluk lasu legiat ani o,” oluk moʼgulesi.
At Paulus en e, “Yesus en disogo worlniesimu, nebabut heberlegis o,” oluk moʼgulesi wene
(Peragenebesi 9:1-19, 22:6-16)
12“Asogo warenebigoluk tegismu re, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek en,
Obat o, oluk surat ʼbalogo woknegisema, o kota Damsyik legi ai o. 13Agripa nue. Asogo o erlige ebelaʼgwe lasumu re, mo amulit ʼgelaʼge re, mia o. Amulit aʼbik aʼge, an emin, ap nemin lege aʼge emin, ʼbogorl pam en atiasogo neneragam oʼgwe yosu ʼbu aga. 14Asogo yosu ʼbu agoam e, nis ʼberlegat ʼgwiangma ʼbou seʼbigema, at mesik en iak moʼgulneselat, aphwami Ibrani aʼge neniak pam disogo osoma nesaʼgo hwelegis,
Saulus. Saulus. An di obotut yu obotut taknebaigoluk muknoboluk nese legen ai nopaget. Wam sapi waʼgun eʼgat ʼgabelik aʼge pam ebe silhogwiam,
Nebit, oluk uʼgwarek en dungsogo wathwerlasu ai ʼgelaʼge, hat huʼgwarek en hebe asogoat wathwerlasu legen o, oluk moʼgulnesi. 15Asogo moʼgulnesimu, an en e,
Eige. Nue. Hat sa, oluk moʼgulegis. Moʼgulosoam nonue ʼgain Onuk logo aʼge en e,
An Yesus o. Di obotut yu obotut taknebaigoluk muknoboluk nese legen aʼge anoat o. 16Aʼge re, hebe inemen. An nebe horogolema inlau wegi yu. Hat hebe an neragam aʼge oroguntik welat, yogodak hil niegen aʼge emin, pobuk nebe horogolema inagoam niagun aʼge emin, aphwami logon moʼgulentasu lorogun en, yoʼgo hebegi ai o. 17-18Aphwami Yahudi aʼge emin, is oʼborl oʼgwe aʼge emin en, wathobuogoluk togwiam e, an en delhebise leik o. Is oʼborl oʼgwe aʼge enil hopnik oruak aʼge ai deksogo obabenebiselat, enebe o hiktakma oruak aʼge ai onorogole heberlogo o dakharakma onobou wagalat, Iblis eʼgik pam oruak aʼge ai, Allah eʼgik pam onobou wagalat, tinogoluk eneʼbek perakhebaik o. Perakhoboma, is enede an nebam heʼberik poma re, is wiak togwi aʼge ai, at Allah en erlagapsogo ukpasulat,
An neiyagai oluk, enebe wogenebiselat, tik o, oluk moʼgulnesi o,” oluk moʼgulesi.
At Paulus til denaga laga aʼge paget moʼgulentesi wene
19Asogo moʼgulesirik, mesik disogo moʼgulesi,
“Ai en, Agripa nue. Allah en Yesus norogolema inemagoluk perakpou waga aʼge ai, iak hologo taga leigoluk nannisogo tago modok welegi o. 20Wene ai, naduk is aphwami Yahudi aʼge o Damsyik eba welegesa aʼge moʼgulentegis. Pobuk o Yerusalem loluk welat, is eba aʼge moʼgulentasulat, o propinsi Yudea aʼge ʼberlegat moʼgulentasulat, tegistik, is oʼborl oʼgwe aʼge moʼgulentil nese legi. Asogo moʼgulentil denagalat e,
Wiak togu legep aʼge ukpoluk henebabut heberloroguptik honolukhwe Allah wogomup o. Honolukhwe Allah wogotluk e, henebabut aphwami enebabut heberlotluk togwi ʼgelaʼgeat togu lomup o, oluk moʼgulentasu legi o. 21Moʼgulentasu legi ai enat, an Allah owi werikmu ʼgoluk oruakma, is ap Yahudi aʼge en nebe tenak noboluk watnobuogoluk tigisa ai o. 22Watnobuogoluk tigisa aʼgeat de, Allah en tenniarok modok oruakhwe, an yogodak yema edik welat his ap ʼgaindek enemin, honosi enemin, wene an en moʼgulhentasu legi aʼge yu. Wene yu re, page enat, is ap Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge en enemin, at Musa emin,
Pobuk disogo ema, oluk egesa aʼgeat moʼgulhentasu legi o. 23Is en e,
Kristus ebe warotluk e, at naduk elaluk agarik, wene dakharak onobua wene ai, aphwami Yahudi aʼge moʼgulentasulat, oʼborl oʼgwe aʼge moʼgulentasulat, tua o, oluk egesarik pelal wokho pegesa ai ʼgelaʼgeat an en ogo ese legi o,” oluk moʼgulesi.
24At Paulus uʼgwarek en ebe erlele wokho wene asogo egeitik mesik ik ʼgalma re, at ʼgain Festus iak loksogo re,
“Paulus! Hede ʼbalaga hegi o. Hat en di wene yu wene esanat moʼgulise legen ai en hede ʼbaluagoluk takhebesimu hegi o,” oluk moʼgulesi. 25Asogo moʼgulesimu, at Paulus en e,
“Festus nue. An nede ʼbalegirik ese legi puk o. We, op welat wene demat moʼgulhentasu legi o,” oluk egeitik,
26“Agripa nue. Wene yu demat hat haluk ai en, an hat hilem nogorlok erlaksogo ese legi. Wene ai, o hisogoma en taga legi erlak. We, selakma enat aga ai en, wene ai mesik hat heperlak welegen, oluk nede epasu legi erlak o. 27Agripa nue. Wene is ap Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge en egesa ai, demat oluk epasu legen erlak no? Demat oluk epasu legenat o. An naluk o,” oluk moʼgulesi. 28Asogo moʼgulesimu, at Agripa en e,
“An nebe yogodak ya perleneat Kristen aʼge emagoluk, hat en taknebaigoluk epasu legen a? Mia o,” olu moʼgulesi. 29Asogo moʼgulesimu, at Paulus en e,
“Yogodak ya de a? Wolomultik en de a. Hat hemin, his logon niak yogodak hologu legep aʼge henebe ʼberlek henemin, an neʼgik herle werak welegi yu ʼgelaʼge nak henebam om erlak ai en, an welegi ʼgelaʼgeat orogup oluk Allah yoʼgo pasu legi o,” oluk moʼgulesi.
30Asogo moʼgulesimu, at ʼgain onuk logo aʼge Agripa ano emin, at ʼgain gubernur Festus ano emin, hwe Bernike ano emin, is logon enemin hweriogo welegesa aʼge ʼberlek enemin, enebe inotluk, 31odipmu libegesa. Libegesarik e, is-is nak ogulat e,
“Ap ai re, eʼgik herle worogulat, ebe worogulat, tu aʼge re, wiak mesik tu erlak ai en o,” oluk egesa. 32Asogo egesarik, at Agripa en Festus moʼguleselat e,
“Paulus en e,
Wene nebam pegesa aʼge yu, at Kaisar en edip herasogo ologun woruak o, oluk elip erlak wellepma re, nis en eʼgik herle hebillu o,” oluk moʼgulesi.
Currently Selected:
Peragenebesi 26: WUL
Highlight
Share
Compare
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in