YouVersion Logo
Search Icon

Peragenebesi 21

21
At Paulus en o Yerusalem lasulat tegei wene
1Asogo hau wat-wat togu legesarik, is o eba onoboluk e, nis ik so pam ik oloʼgwe toluk, ik eʼgenma o onuk Kos hegitsogo lege. Legerik, hubet en o ik eʼgenmayat onuk Rodos lege. Eba en ʼbekhit o Patara lege. 2Legerik, o eba aphwami ik so mesik pam o Fenisia louwogoluk oruakma, ik so ai ogola ʼgoluk, enemin lege. 3Lagalat e, ik eʼgenma o onuk Siprus ai neneʼgik hware akhit nenil yethil-hil ik oloʼgwe laga legerik, o propinsi Siria legerik, o kota Tirus libege. Libegerik eba en e, sum aʼge ik so ogola woluk legesa aʼge lebikpouwogoluk tigisema re, nis so ogola en ebayat libege. 4Ebe libegerik, aphwami Yesus iak wegesa aʼge heraenebil e, enemin agauwa sabiren welege. Welat, is en e,
“Paulus. Hat o Yerusalem lagun no yo,” oluk Allah Arogun en moʼgulentesimu esaʼgo werigisa. 5Enemin welegerik e, lo ano arat hegit agama re, is enebe ʼberlegat, onugwami emin, enemalik emin, enemin en, peraknonobuogoluk, nenemin o kotama eba ukpoluk libege. Libegerik e, ik esaʼgoma eba legerik nenebe ʼberlegat nondogorlu pam huregerik, seʼban ege. 6Asogo oluk, hau wat-wat ogu legerik, is togolik onowi pam wagaihwe, nis ik so ogola ʼgwige.
7ʼGwigerik e, o Tirus eba en ik oloʼgwe ik so pam toluk, o Ptolemais lege. Legerik, Allah eiyagai o eba aʼge hau warenebigerik, agauwa mesik nak enemin welege. 8Enemin welegerik, loruk oʼgwe re, o Kaisarea legerik, is ap enebe sabiren pageat o Yerusalem en poligonoboluk edigenebegesa aʼge ebano mesik op wene moʼgulentil denaga laga aʼge onuk Filipus oruakma, owi pam ʼgwigerik emin welege. 9At Filipus ogulani enebe ugan aʼge re, enebe owan ap wo erlak aʼge nak welat, Allah iak moʼgulontogwi aʼge welegesa. 10Nis o eba agauwa logon enemin oruakma re, ap mesik Allah iak moʼgulentasu laga aʼge onuk Agabus, o Yudea en waga. 11Wagarik, nis neneʼbek ʼgwegeitik e, ʼbagaluk Paulus wantak welaga aʼge, at en noʼgorlogo wik-wok e, uʼgwarek en eʼgik oyuk herle werak poluk, disogo egei,
“Allah Arogun en e,
Ap ʼbagaluk yu eiye aʼge, ebe o Yerusalem lasuam e, ap Yahudi aʼge en herle disogoat werak poluk, is ap oʼborl oʼgwe aʼge eneʼgikmu pouwa o, oluk moʼgulnesimu o,” oluk moʼgulnentesi. 12Asogo egeimu, nenesaʼgo hweligerik e, is aphwami o eba aʼge enemin en e,
“Paulus nue. Hat o Yerusalem lagun no yo,” oluk ebe nenede en ede sebeluogoluk sebeksogo esaʼgo werige. 13Esaʼgo worogwiam, at en e,
“His nge togulat, nede eʼginap togu legep ai nopaget. Nonue ʼgain Onuk Logo aʼge Yesus paget e, o Yerusalem eba en neʼgik herle nak worua opogu legep a? Erlak o. Neʼgik herle worogulat, nebe watnobogulat, tumu re, obat o. Asogo taknobo elirat epasu legi o,” oluk moʼgulentesi. 14Asogo moʼgulnentesimu, nis en ede sebelu mia agama, neniak naduk ege aʼge ano ukpoluk,
“Holuk e, nonue ʼgain Onuk Logo aʼge en ede epesi aʼge arat emak o,” oluk moʼgulige.
15Asogo moʼguligerik, o eba agauwa esanat welegerik en, di aʼge yu aʼge degelogo poluk, woluk o Yerusalem lege. 16Lagalat, is aphwami o Kaisarea aʼge Yesus iak wegesa aʼge logon eneminat lege. Enemin legerik, is en woknonoboluk, ap mesik onuk Manason, owi edip o Siprus aʼge, Yesus iak pageat wesirik o Yerusalem oruakma, at en woknenebil owi pam louwagoluk, woknonoboluk ʼgwigisema eba ap ʼbogat welege.
At Paulus o Yerusalem lagarik at Yakobus eʼbek ʼgwegei wene
17O Yerusalem eba lagaimu re, is Allah eiyagai eba aʼge en onogola enagai pam woknenebigisa. 18Asogo woknenebigisema, loruk oʼgwe at Paulus emin, at Yakobus houwogoluk ʼgwige ʼgal e, is ap Allah eiyagai ʼgwelagentarok welegesa aʼge enebe ʼberlegat enemin oruakma ʼgwige. 19ʼGoluk hau warenebigerik, at Paulus en e,
“Aphwami oʼborl oʼgwe aʼge enebaget disogoat tagenebasu legi, yusogoat tagenebasu legerik wegi, ai ebe re, Allah enat tagenebasu laga o,” oluk wene ʼbeliʼgogo moʼgulentesi. 20Moʼgulentesimu, Allah en tegei aʼge ai erliktigisa. Erliktigisarik, Paulus moʼgulogulat e,
“Paulus nare. Aphwami Yahudi aʼge enebe 1.000 ʼgelaʼge nak puk. Modok aʼbigat enede Yesus ebam heʼberik pegesarik oruak o. Welat e, wene Allah en nenesaʼgo weregei wene ano is ʼberlegat tenak wolomogoluk enannisogo togwi ai hat haluk epegi. 21Asogo togulat, hat hobok enesaʼgo hweligisa. Hat en, is aphwami Yahudi aʼge is oʼborl oʼgwe aʼge eneʼgerlak oʼgwe welagai aʼge ano moʼgulentasulat e,
Wene Musa en moʼgulnentesi wene ano ukpoluk e, heneiyagai enagap eneʼgerlimu aʼge ʼbalu erlakma en ukpogulat, aphwami Yahudi aʼge en togwi aʼge ano togwi erlakma en, ukpogulat, togu lomup o, oluk moʼgulentasu, oluk hobok enesaʼgo hweligisa o. 22Hweligisarikmu en, yogodak hat hebe wegentik welegenma re, enesaʼgo holuayat o. Holuk e, noʼgosogo tu epegen. 23Nis en hesaʼgo wotul aʼge ai, hegitsogo tumu re, op o. Ap enebe ugan en Allah onuk ʼbalogo,
Nis disogo tul, oluk, egesa aʼge enemin yema welege o. 24Holuk e, hat en is enebe wogonoboguntik e, is eneminat henebam hosogo, is enasu ʼberleksogo ʼbaluagoluk, oʼgo hat en pomup o. Asogo togunmu re, is ap Yahudi aʼge en e,
At Paulus obok hologu lege ano erlakmayat hegi o. At uʼgwarek en wene Allah en nenesaʼgo weregei wene ano tenak welarat asogo taga lagama hegi, oluk, is ʼberlegat enaluk ema ai o. 25Aʼge re, is aphwami oʼborl oʼgwe aʼge enede re, Yesus ebam heʼberik pegesarik oruak ai paget, wene pageat ʼbaligerik pelal wokho perakpege epegi. Pelal asogo wokho perakpogulat e,
Dogwi asua pam heʼberik welat uam worogwi aʼge ai ʼgwerik nagup. Mep aʼge ogo nagubat. Di aʼge yu aʼge oʼgorlop ʼberelogo werak aʼge ai nagup o. ʼBabi togup o, oluk wene ʼbaligerik pelal wokho perakpege ebano re,” oluk moʼgulegisa. 26Asogo moʼgulegisema, at Paulus en ap enebe ugan eriano wogenebegeitik e, loruk oʼgwe enebam hosogo, eneminat Allah owi werikmu ʼgwigisa. ʼGwigisarik, at en e,
“Agauwa yu pam nenebam hosogo Allah paget wolomultik e, hwerli ai pam en is yema enebe loʼbok paget Allah uam waromul o,” oluk agauwa eʼgik wenakho moʼgulentesi.
At Paulus Allah owi werikmu en eʼgik herle werigisa wene
27Eʼgik wenakho moʼgulentesi ano agauwa hebarlik aʼge welegesarik, mesik wolotluk agauwa sabiren wenaru arat horok agokhwe re, is ap Yahudi aʼge mesik o propinsi Asia en wegesarik, Paulus ebe Allah owi werikmu oruakma enil hegesa. Enil holuk e, Paulus tenak pouwagoluk aphwami esanat enede edigenebegesarik e, is enemin en ebe tenak pegesa. 28Tenak pegesarik e,
“Ap Israel aʼge a! Nis oruak oʼgwe emit a! Ap yu en aphwami o di owi yu owi moʼgulentil denagalat e, nis aphwami Israel aʼge en togwi aʼge ai wiak oluk, mu aʼgeat moʼgulentasulat, wene Allah en nenesaʼgo weregei wene ano wiak oluk, mu aʼge moʼgulentasulat, o Allah owi werik aʼge yu ogo obok wiak eselat, til denago aʼge ano ebe yuat o! Yogodak ap Yunani aʼge wogonoboluk Allah owi werikmu ʼgu agarik, o Allah uʼgwarek owi werik wiagap pesimu yu a!” oluk eniak loksogo nga egesa. 29Wene asogo egesa ai re, at Paulus nadugat ap Trofimus, o Efesus aʼge ai, eʼbiregat o kota Yerusalem eba noʼgumu enil entigisarikmu no oluk e, at ebe woluk Allah owi werikmu at ʼgu agarik ʼgelaʼge, oluk epegesarik egesa ai o. 30Eniak asogo loksogo nga ogwiam e, o kota eba aʼge eniak aʼbigat sagalil legesema re, aphwami ʼberlegat pungtak odoktu egesarik e, Paulus ebe tenak poluk, Allah owi werikmu en eʼgik lisogo odipmu lebikpou wegesarik e, Allah owi werik aʼge ano ʼgoduk larigisa. 31Asogo woluk libegesarik, Paulus ebe woruogoluk togukhwe re, is pema en e, ap tentara Roma aʼge esan logolhogu legesa aʼge onue ʼgain aʼge ai eʼbek lagarik e,
“O Yerusalem yema wene mesik wogagama. Aphwami enebe ʼberlegat eniak aʼbik sagalogwi o,” oluk yoʼgo legesa. 32Yoʼgo legesema, at en e, osi tentara aʼge ʼgaindek emin, onosi emin, wugonoboluk aphwami eniak sagalogu legesema ebano pungtagat laga. Lagama, enil hegesarik e,
Tentara onue ʼgain ano osi wogonoboluk waga o,” oluk onogorlok en Paulus ʼgoʼbu worogu legesa aʼge ano ukpoluk mo egesa. 33Mo egesema ap tentara onue ʼgain ano ebe Paulus eʼbek horoksogo lagarik, ebe tenak poluk e, osi en ʼbesimeʼgen herle pam eʼgik herle woruagoluk moʼgulentesi. Asogo moʼgulentesirik e,
“Ap yu sa no. Noʼgosogo tegeimu o,” oluk hin wesi. 34Hin wasuam e, eniak hun domok il legesa. Asogo ogulat eniak aʼbigat sagaligisema, wene edip dokhumsogo re, noʼgosogo hwe ʼgelaʼgeat agama re, ap tentara aʼge onowi ningsogo werikmu woluk louwagoluk moʼgulentesi. 35Asogo moʼgulentesimu, ebela yel ʼberlarakma woluk legesarik, aphwami esan ebano onolot het en woruano oluk e, is ap tentara aʼge en ebe haʼboksogo wo aʼge agama re, wegesa. 36Asogo woluk lagaimu, aphwami esan ebano eneʼberlik lagalat e,
“Ap ai woruok o,” oluk eniak loksogoat il il legesa.
At Paulus en uʼgwarek ebe erlele wokho moʼgulentesi wene
37At Paulus o ningsogo werikmu ano woluk ʼguogoluk togwiam, at en ap tentara onue ʼgain ano moʼguleselat e,
“An wene mesik moʼgulhum elit a? Mia ya,” oluk osoam, at en e,
“Eige! Hat nis aphwami Yunani aʼge neniak haluk hegi o. 38An nogola en e, hat ap Mesir aʼge mesik pageat inagarik, apware aʼge enebe modok esanat 4.000 aʼge wogonoboluk o leimu aphwami erlakma libaga ano hat hwi a, epegi aʼge re, hat erlak hiegi o,” oluk moʼgulesi. 39Asogo moʼgulosoam, at Paulus en e,
“Erlak o. An nebe ap Yahudi aʼge. Nowi edip o propinsi Kilikia o kota logo aʼge ʼgelaʼge onuk Tarsus at o. An yogodak aphwami yema wene mesik moʼgulentaigoluk moʼgulhegis o,” oluk moʼgulesi. 40Asogo moʼgulesimu, at en e,
“I o. Mesik moʼgulnentemen o,” oluk egeimu at Paulus ebe yel ʼberla pam edik welat,
“Heniak o,” oluk eʼgik sebelentesimu re, eniak erlak mo egesema, is aphwami Ibrani aʼge eniak pam disogo moʼgulentesi.

Currently Selected:

Peragenebesi 21: WUL

Highlight

Share

Compare

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in