YouVersion Logo
Search Icon

Peragenebesi 13

13
Saulus Barnabas eʼbirek poligonoboluk peragenebegesa wene
1Allah eiyagai o Antiokhia odoktugu legesa aʼge ebano, is pema en Allah iak moʼgulontogulat, is nin pema en eniak pam ʼbeliʼgogo moʼgulontogulat, togu legesa aʼge enebe ap mesik Barnabas ai, mesik Simeon onuk agaikhe Singon ogu legesa aʼge ai, mesik e, Lukius o Kirene aʼge ai, mesik e, Menahem, Herodes ʼgain gubernur are eʼbirek mesik hegit yoʼgulenebigisa aʼge ai, mesik Saulus ai, welegesa. 2Welat e, agauwa mesik pam Allah eiyagai enemin nonue ʼgain Onuk Logo aʼge eragam ʼgwigisarik, soʼboru no erlakma en welat, at erliktugumu, Allah Arogun en moʼgulentasulat e,
“Saulus Barnabas eʼbirek en an nebaget togu lemagoluk, yoʼgo enebegi ai en e, is enebe an nebaget pulogo nobomup o,” oluk moʼgulentesi. 3Moʼgulentesimu re, soʼboru no erlakma en seʼban modok ogu legesarik en, Saulus Barnabas eʼbirek eneʼgik enaʼgul sebelogo peragonobou wegesa.
Saulus Barnabas eʼbirek en, is aphwami ik eʼgenma Siprus aʼge op wene moʼgulentau wegesa wene
4Is Saulus Barnabas emin Allah Arogun en peragonobou wagama re, o Seleukia ʼbu egesa. ʼBu egesarik e, o Seleukia eba en e, ik so pam en ik oloʼgwe toluk o Siprus ik eʼgenma wegesa. 5Wegesarik, o Salamis wotluk e, aphwami Yahudi aʼge o seʼban ogu legesa oʼgwe ʼgwigisarik, Allah iak moʼgulentil denaga legesa. Moʼgulentil denagaihwe, at onuk Yohanes ogulat, Markus ogulat ogu legesa aʼge ano en lerentasu laga. 6O Siprus ik eʼgenma eba, o seli loʼbok noʼgu legesarik e, pobuk o onuk Pafos wegesa. Wegesarik e, ap Yahudi aʼge mesik onuk Baryesus ai, ebe asuagun welat e, Allah iak ʼgelaʼge uʼgwarek iak aʼgeat moʼgulentasu laga aʼge ano oruakma wegesa. 7O Siprus ik eʼgenma eba, ap ʼgain gubernur ede ʼgagalak aʼge onuk Sergius Paulus welaga. At gubernur ai, at asuagun ai are. Welat e, at Sergius en e,
“An Allah iak nesaʼgo holu nagai o,” oluk Saulus Barnabas eminat yoʼgo enebesi. 8Asogo yoʼgo enebesi aʼgeat de, ap asuagun Baryesus ai, is aphwami Yunani aʼge eniak pam onuk Elimas ogu legesa aʼge ai en e, ap ʼgain gubernur ai wene wik-wok ede Yesus ebam heʼberik pouwano oluk, Saulus Barnabas emin eniak sebeligoluk tegei. 9Asogo sebeligoluk tisoma, at Saulus, onuk mesik Paulus ano en e, Allah Arogun ogola ʼbeterak welat e, il Baryesus ebam putsogo yethasulat e, 10disogo moʼgulesi,
“Hat hebe Iblis omlogo yo. Aphwami lalenebiselat, nelagenebasulat, tago modok welat, di aʼge yu aʼge hegitsogo tuogoluk togwiam e, hat en erlagap paigoluk tago modok welegen yema re! Nonue ʼgain Onuk Logo aʼge en, aphwami delnenebigoluk ebela hegitsogo yogo nenebesi aʼge, hat en mo u erlakma en dagantak paigoluk tago modok welegen ai nopaget. 11Yethemen! Asogo taga legen ai en, nonue ʼgain Onuk Logo aʼge en wene hebam pesimu welegen o. Ai re, hat hebe yogodak lodu paget yayat hil hik uarik e, mo ai ogo hil yetho erlakma enat wolorogun o,” oluk moʼgulosokhwe erianoat, il o hena ʼgelaʼge en sebelholuk sagasogo hiktak pesi. Asogo hiktak pesimu re,
“Sa en neʼgik tenakho woknoboluk louwa o,” oluk eʼgik dapak aphwami heraenebil laga. 12Asogo agama re, ap ʼgain gubernur ano il hesirik e,
“Wene nonue ʼgain Onuk Logo aʼge iak ai nogorlok o,” oluk erliktegeirik e, wene ai demat oluk wesi.
Is Paulus lak o Pisidia kota Antiokhia seli eba wegesa wene
13At Paulus lak o Pafos eba en e, ik so pam o propinsi Pamfilia kota onuk Perga eba wegesa. Wegesarik e, at onuk Yohanes ogulat, Markus ogulat, ogwi aʼge ano, is eba ugonoboluk e, pobuk togolik o Yerusalem laga. 14Lagama re, is ebano o Perga eba en e, o Pisidia doʼgo kota Antiokhia eba orlu egesa. Orlu egesarik e, agauwa Allah paget weat welat, o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogu legesema ebano ʼgwigisarik huregesa. 15Huregesarik oruakma re, is aphwami eba aʼge en, wene Allah en nenesaʼgo weregei aʼge ano onuk moʼgulogulat, wene is ap Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge en pelal wegesa aʼge onuk moʼgulogulat, tigisarik e, onuelak ʼgaindek en Paulus lak moʼgulontogulat e,
“Narilak o. Aphwami yema enede hurle emagoluk e, his en wene mesik oruak holuk e, moʼgulnontouwagoluk yoʼgo henebege o,” oluk egesema, 16at Paulus ebe inagarik e, wene moʼgulentaigoluk eʼgik walok pam sebelentesi. Asogo eʼgik sebelentesirik e,
“His aphwami Israel aʼge emin, oʼborl oʼgwe aʼge en Allah iak hwelakpoluk togu legep aʼge emin, narilak norokhwi. Wene ik aʼge ai henesaʼgo hwelit o. 17Nis aphwami Israel aʼge yema nenaik Allah en, neneʼbalak enebe poligonoboluk yoʼgo enebesi. Yoʼgo enebesimu, is o Mesir eba enebe ap ʼbok ʼgelaʼge oruakma re, at en enebe seik-ʼbeiksogo aʼbik yarluk tagenebesi. Asogo tagenebesirik e, at eʼgik anni pam wogonoboluk liplau waga ai o. 18Wogonoboluk liplau wagama, is o leimu aphwami erlakma eba mo ligom ʼbugom osokhwe, 40 tahun welat, enebabut wiak togu legesa aʼgeat de, at epe mosogoat tenentarok welaga. 19Tenentarok welagarik e, o Kanaan wogonoboluk ʼgu agarik, aphwami enaʼgul onuk 7 aʼge, enebe modogat waronoboluk e, is onoʼgwiang aʼge nis neneʼbalak eiye emagoluk wogentesi. 20Ai re, asogo tagenebil wagokhwe re, mo ligom ʼbugom osokhwe 450 tahun ʼgelaʼge welegesarik en wogentesi ai o. Wogentesirik en, pobuk e, ap mesik en enemdema wasulat, wene moʼgulentasulat, togu lemagoluk, edigenebil waga lagarik hwerli, ap Samuel Allah iak moʼgulentasu laga aʼge ano edikpesimu welaga.
21Hwerli ai hwerli en e, is aphwami ebano en,
Nonue ʼgain onuk logo aʼge mesik edikpo nenagai o, oluk Allah ʼgonu moʼgulegisema re, at en e, Saul, ap onuk Kis aʼgul onuk Benyamin aʼge omlogo, edikpoluk wogentesi. Wogentesimu, at ebe mo ligom ʼbugom osokhwe 40 tahun ʼgainat welaga. 22Oruakma re, at Allah en ʼgain Saul ʼbelakpoluk e, ebalema at Daud onuk logo welemagoluk, edikpoluk wogat entesi. Wogentesirik, wene at ebaget obok eselat e,
Isai omlogo Daud yu re, an nede hwedik aʼge,
an nogola nagai epasu aʼge hegitsogo taga lemagoluk moʼgulosoam e,
ʼberlegat elit nak tagalom hegirikmu re, wokhentegis o, (1 Samuel 13:14; Mazmur 89:20=TB 89:21)
oluk moʼgulentesi. 23Ye, mesik e, nadugat at Allah en e,
His aphwami Israel aʼge delhonobuagoluk, at Daud en dogoʼgwe aʼge mesik wokhentaik, oluk obok moʼgulentesi ai ʼgelaʼgeat, ebe Yesus edikpoluk wogentesi aiat o. 24At Yesus ebe pobuk wagarik e, yabuk owan tu erlak oruakhwe re, ologotma Yohanes naduk wagarik, aphwami Israel aʼge disogo moʼgulentasu laga.
His wiak togu legep aʼge ʼbaksogo ukpoluk henebabut heberlit o. Heberlogupmu re, an en ik olomu ʼbelaphenebik o, oluk enebe ʼberlegat moʼgulentasu laga. 25Asogo moʼgulentasu lagarik e, at en tu aʼge arat taga lagarik, ologun pam tigoluk e, disogo moʼgulentesi.
His en e, an nebe sa opogu legep. His en yetharok welegep ai, ebe an erlak o. Henede eberak welemis o. At ebe an neʼberlik wema o. Wagoam e, an nebe malik wei aʼge o. Ye, ʼgain e, arat o. At oyuk sepatu ʼbuktak aʼge ai, an en hebelu mia o, oluk moʼgulentesi.
26Holuk e, his aphwami Abraham en dogoʼgwe aʼge emin, his oʼborl oʼgwe aʼge Allah iak hologo togu legep aʼge yema enemin welegep aʼge emin, narilak norokhwi. Wene delnonobu wene ai Allah en nisat nenebam perakpou wagama yu i o. 27Wene perakpou waga aʼge ai, is aphwami o Yerusalem aʼge onuelak ʼgaindek enemin enat, Yesus ebe pobitu erlak. Pobirak erlak welat, page enat is ap Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge ebano en wene pelal wokho pegesa aʼge oruakma, agauwa seʼban nin hwedik nan hwedik ogulat onuk moʼgulogukhwe enesaʼgo hologu legesa aʼgeat de, wene ebe pobi togu legesa erlak. Asogo pobi togwi erlak welat, Yesus wene ebam poluk ebe werigisa ai pam, wene naduk egesa aʼge ano demat aga ai o. 28Is en e,
Wene ʼgesogo ebam poluk wotul, oluk wene heratigisa ʼgal e, wene ebe ebam erlak aga aʼgeat de, at Pilatus en woruagoluk wogegisa ai o. 29At Yesus pagerat,
Disogo tua, oluk pelal wokho pegesa aʼge ano hegitsogo ʼberlegat tigisarik e, ebe werak ano e pam en ʼbelakpobu egesarik e, owikmuat ʼgwelakpegesa. 30Werak asogo ʼgwelakpegesa aʼgeat de, pobuk Allah en elalugap pesi ai o. 31Elalugap pesimu re, is Yesus emin o Galilea doʼgo en o Yerusalem ʼbigisa aʼge ebano enil houwagoluk onorogolema agauwa esanamat inaga laga. Asogo onorogolema inaga lagama re, enil hegesarik, is en e,
Ebe demat nenil disogo hege, oluk yogodak aphwami Israel aʼge moʼgulontogwi ai. 32-33Holuk e, yogodak nis en wene op wene ai, his moʼgulhentau wege yu i o. Allah en e,
Disogo wokhontouwa, oluk neneʼbalak wene obok moʼgulentesi aʼge ai ebe re, o yogodak nis is en dogoʼgwe aʼge welege ya pam Yesus at woknentesimu worogwiam waragama re, Allah en elalugaptegei ai o. Asogo tigoluk, weni Mazmur nomor 2 pam, Allah en disogo egei,
Hat an nomlogo yo.
Hebe yogodak dakhebegis o, (Mazmur 2:7)
oluk egeimu re, pelal wokho pegesa hegitsogoat aga o. 34Yesus ebe waragarik oruakma, Allah en elalugap pesimu re, pobuk warotluk muk ema erlak o, oluk wene mesik disogo egei,
Disogo takhebaik, oluk, wene an nuʼgwarek en iktik en,
pobuk sogwi ema erlak aʼge demat Daud wene werak pegi aʼge ai harat wokheik o, (Yesaya 55:3)
oluk moʼgulesi ai o. 35Ye, mesik e, at Daud en Allah disogo moʼgulesi,
Hat huʼgwarek homlogo hiak hologo tago aʼge ano re,
muk agarik erlak emagoluk ukpagun erlak o, (Mazmur 16:10)
oluk moʼgulesi. 36At Daud ai re, arilak mesik hegit dagegesa aʼge enemin welat, Allah en,
Disogo tuak, oluk ede epesi aʼge hegitsogoat taga lagarik en, ebe waraga ai o. Waragama re, eʼbalak werak aʼge salenebigisema ebano enebam louksogoat saligisema re, muk agarik e, erlagat aga ai. 37Asogo aʼgeat de, at Yesus ebe waragama en, Allah en togolik elalugaptegei aʼge ai nak e, muk agarik, erlak om erlak o.
38Narilak norokhwi. Wene yu henaluksogo wolomup o. At Yesus Allah en asogo elalugaptegei ai pam, his wiak togu legep aʼge ai, at en erlagapsogo ukpouwagoluk moʼgulhontogu lege ai o. 39Di wiak yu wiak togwiam e, wene Allah en Musa yoʼgo poluk enesaʼgo weregei aʼge ano pam, noʼgorlogo wokho mia aʼgeat de, nenebe loʼbok nenede Yesus ebam heʼberik pulmu nak e, elit noʼgorlogo wokho aʼge oruak o. 40-41Aʼge re, is ap Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge ebano en e, disogo egesa,
His o yogodak welegep ya pam e, an en di aʼge yu aʼge tisokhwe,
at ap mesik en dokhumsogo moʼgulhentasuam e,
his en demat oluk pobitu erlak welat
honogola en mi-miarak pogu legep ai yethemit o!
An en asogo tisokhwe henil holuk erliktogulat e, henebe warorogup ai o, (Habakuk 1:5)
oluk Allah en egeimu pelal wokho pegesa ai ʼgelaʼge, his henebam emano oluk e, wene henesaʼgo dokhumsogo hologu lemis o,” oluk moʼgulentesi.
42Wene asogo moʼgulontoluk libagaiam e, is aphwami ebano en e,
“Seʼban pobuk ul ai pam en de, wene ai mesik emin lagaksogo moʼgulnonto yo,” oluk Paulus Barnabas emin moʼgulentigisa. 43Asogo moʼgulentigisema, is seʼban ogu legesema eba en libegesarik lagaimu re, is aphwami Yahudi aʼge emin, oʼborl oʼgwe aʼge Allah iak wegesarik Yahudi aʼge ʼgelaʼge welegesa aʼge emin, enebe esanat eneʼberlik legesa. Legesema, is Paulus Barnabas eʼbirek en e, disogo moʼgulentigisa,
“Allah ebabut op en taknenebasu aʼge ai, henede hegitsogo welat togu lomup o,” oluk enesaʼgo werigisa.
44Asogo egesema, aphwami enesaʼgo holholuk e, seʼban pobuk ogumu, aphwami o kota eba welegesa aʼge enebe mesik mesik nak mo ogukhwe, enebe ʼberlegat nonue ʼgain Onuk Logo aʼge iak enesaʼgo holuogoluk odoktigisa. 45Odoktigisema, is ap Yahudi aʼge ebano aphwami esanat enil entigisarik ʼbousogo re,
“Wene Paulus en oso ai henesaʼgo hologup no yo,” oluk wene ʼbalugulat, Paulus lak wene yagontogulat, tigisa. 46-47Asogo tigisa aʼgeat de, is Paulus Barnabas eʼbirek en onogorlok erlaksogoat welat e, disogo egesa,
“Allah iak ai his naduk moʼgulhonto hegitsogoat moʼgulhentau wege aʼgeat de, his henebit en ukpegeptik, honuʼgwarek en e,
Nis noburlal-hoburlal taknonobo re, mia o, oluk u ʼgelaʼgeat ogu legep ai en, nis nonue ʼgain Onuk Logo aʼge en yoʼgo nenebasulat moʼgulnentesi ʼgelaʼgeat tul o. At en,
An en e, aphwami oʼborlma aʼge o dakharak enebasulat,
o ologun pam oruak aʼge delenebiselat, tigoluk e,
esaga ʼgwielak ʼgelaʼge, his henebeat henebegi o, (Yesaya 42:6, 49:6)
oluk moʼgulnentesi hegitsogoat, hebeksogo is aphwami oʼborloma aʼge moʼgulentai lul o,” oluk moʼgulentigisa. 48Asogo moʼgulontogwiam e, is aphwami oʼborl oʼgwe aʼge enesaʼgo hweligisarik, is en e,
“Nonue ʼgain Onuk Logo aʼge en e, wene ai op modok egeimu hegi o,” oluk erliktigisarik onogola enagal hegesa. Onogola enagai holuk, Allah en is noburlal-hoburlal tagenebaigoluk poligenebesi aʼge en,
“Wene ai demat o,” oluk pobi tigisarik wegesa. 49Asogo wegesema re, o eba nonue ʼgain Onuk Logo aʼge iak ai wiyaletil libaga.
50Asogo wiyaletil libagama re, is aphwami Yahudi aʼge en e, hwami ap oʼborloma aʼge onugwami is ʼgaindek Allah iak wegesa aʼge emin, is ap o kota eba ʼgaindek welegesa aʼge emin, enemin en Paulus Barnabas eʼbirek mugontouwagoluk onogola ʼgagaligisa. Asogo onogola ʼgagaligisema re, is en e,
“His nis nonowi pam yema wolorogup erlak o,” oluk mukho lebigenebegesa. 51Lebigonobogwiam, enede eberak welemagoluk, is Paulus Barnabas eʼbirek en e,
“Heneba loʼbok o,” oluk onoyuk ollong hosogo ukpoluk e, o Ikonium ʼgwi legesa. 52ʼGwi legesema, aphwami o Antiokhia eba aʼge Yesus iak wegesa aʼge ebano Allah Arogun onogola ʼbetesogo ʼgwegeimu onogola enagai aʼbik hegesa.

Currently Selected:

Peragenebesi 13: WUL

Highlight

Share

Compare

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in