2 Tutul Israél 32
32
Kundug Asirya yóm benwu Juda
(2 Bok Kem Tau Hol Geta 18:13-37; 19:14-19, 35-37; Isaya 36:1-22; 37:8-38)
1Timbow deng gotu nmò Hisikaya yóm kdê nmoen gónón hefligal ke Dwata, lemwót Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya, mung du yó kem sendaluen nundug le benwu Juda. Senibut nundug le yó kem syudad mbegel beng hilolen, ne yó nmò Sinakirib, dóken yó kem sendaluen anì genbà le yó kem beng hilol Jirusalim. 2Tikóng tngón Hisikaya yóm deng kegdek Sinakirib na le e tô kundug ebè Jirusalim, 3yó nmoen stulón bè yó kem genlalen ne bè yó kem kmandér bè yó kem sendaluen, ne yó atul le hnotok le yóm lel él bè lewà yóm syudad, ne tahu se, tnóbóng le. 4Gotu sentifun le yó kem tey tau wen bè yó, anì gotu tnibeng le yó kem lan él mlel elem syudad. Yó mon le, “Ke kól le bè ni yó kem sendalù Asirya, laen dù gónó le ma él.”
5Omin Hisikaya gotu bud hbegel yó kem beng hmilol Jirusalim deng gbà, ne wen kem gónô geta hefdaen tahen mò gónó le gel mentey, ominen bud wen sotu beng hefdaen sentuhen. Bud hefgulék hefdaen snéen yó kem beng boluyen Milo bè Syudad Dabid, ne wen tey ngom sfatay hmoen ne dalang se yó kem klung. 6Wen kem sendalù genlal néléken mò malak yó kem tau bè yó lem syudad, ne gotu sentifunen lu bè yóm plasa bè bak tikeb yóm syudad. Omin Hisikaya temgel nawa yó kem tau, monen mò kul, 7“Hol ye hbegel, ne hol hfól ye nawa ye. Bê ye abay hlikò bè yóm tau hol geta bè Asirya ne bè yó kem sendaluen, yakà wen yóm tey mfasang sentahen mfi tekuy. 8Tey wen kem sendaluen, okóm olo le tau. Nô bélê tekuy yóm sana kut Dwata hol gónó mogot mò tmóbóng tekuy ne du fen sfatay bélê tekuy.” Nim udél Hisikaya ni, tey ketgelen nawa yó kem tau.
Yóm udél hlikò hwit Sinakirib ebè Jirusalim
9Kogolen bè yó, yóm igò Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya ne yó kem sendaluen tolo mundug yóm benwu Lakis, wen bè yó kem genlalen hógówen ebè Jirusalim ebè Hisikaya yóm tau hol geta ne bè yó kem tau bè yó lem yóm syudad. Yó mon le,
10“Ni se udél hwit Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya, monen, ‘Tedu se snalig ye anì gbek ye mowil lem Jirusalim bè yóm keslibut me du?’
11Yó deng mon Hisikaya mò kuy, ‘Angat lenwà Dwata tekuy, yóm Dwata hol gónó tekuy mogot lem hólól yóm tau hol geta bè Asirya.’ Okóm niten yu hetlas. Yóm nmoen yó, olohen hfatay kuy bè bitil ne bè kleeng.
12Igò Hisikaya deng gotu hegbà du yóm kdê gónó ye tehe tmaba ebè Dwata ye ne gónó ye tehe gel demsù ebéléen, ne monen mò kuy kem tau bè Juda ne bè Jirusalim, ‘Olon bè yóm sotu gónó demsù bè Jirusalim gónó ye tmaba ebè Dwata ne gónó ye demsù ebéléen.’
13Deng tngón ye se kuy kô yóm deng nmou ne dalang se yó kem fuu ekni bè yóm kdéen tau bè kem dumu benwu. Gbek yó kem dwata le kô lemwà kul lem hólól me? 14Laen kô dù bè yó kem dwata deng genlà yó kem tau hol geta bélê me ke gembek lemwà yó kem tau le lem hólól me. Yó kô hendem ye gbek Dwata ye lemwà kuy lem hólólu? Neet he. 15Yó gónóm mon, bê ye abay hegsukat bè Hisikaya, bê ye abay hegtondo béléen ne hol bê ye abay hentahu, abay se laen kô dù dwata bè dumu benwu ke deng gbek le lemwà kem tau le lem hólólu, ne lem hólól yó kem tau hol geta tehe fù me. Sélét mom tô Dwata ye ne gembek lemwà kuy lem hólólu.”
16Wen he kem dumu udél le sidek eta Dwata ne eta yóm tóbóng lówóhen Hisikaya yó kem tau hógów Sinakirib yó koni. 17Bud wen he kem sulat hwit Sinakirib gónón hemnê ke Dwata yóm Dwata yó kem tau Israél. Yó sulaten, monen, “Kdê yó kem dwata bè tólóng benwu, là kô gbek le lemwà yó kem kul tau lem hólólu, hol lómón yó se là kegbek yóm kun Dwata Hisikaya lemwà yó kem kun tau lem hólólu.” 18Bè yóm kesfala le du yó kem tau genlal bè Asirya yóm sulat yó, hgel le udél le bè udél Hibru anì tngón yó kem tau deng stifun ebè yó myón bè beng ne anì likò le. Abay se ke likò le mahil bélê le mled yóm syudad le. 19Yóm kudél le eta yóm Dwata yó kem tau bè Jirusalim yó kem genlal yó, hol lómón ke skél bè kul dwata yó kem dumu tau talak tonok yóm dwata nmò tdok tau.
20Omin Hisikaya yóm tau hol geta lewu le yóm tugod Dwata boluyen Isaya ngà Amus, hendlà mni ebè Dwata. 21Ominen wen hógów Dwata gu bè longit ebè yóm kul kamfù yó kem sendalù Asirya. Gotu hnatayen yó kem sendalù Asirya alì kemgis, ne yó kem kmandér le ne kem genlal bè yó kem sendalù le. Yó gónóm mon, tódô mulék ebè benwuhen Sinakirib ne tey kyaken. Bè yóm kkólen bè gónô yóm kun dwata, wen bè yó kem ngaen monok du sudeng bè yó. 22Duhen yó, lenwà Dwata Hisikaya ne yó kem tau bè Jirusalim lem hólól Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya, ne lem hólól yóm kdê dumu tau hmohon kul. Duhen yó, deng baling menek bè klamangen benwu le. 23Lenwóten bè yó ne, tey kehegeta le ke Hisikaya yóm tau hol geta, yó kem tau bè dumu benwu. Tey wen bélê le mit basa ebè Dwata bè yó bè Jirusalim, ne wen tey kem basa mebtes nwit le ebè Hisikaya yóm tau hol geta snéen.
Kkó des Hisikaya
(2 Bok Kem Tau Hol Geta 20:1-3, 12-19; Isaya 38:1-3; 39:1-8)
24Bè yóm kdaw yó, wen des leed gnóm Hisikaya, udì duen gónón là matay. Yó nmoen, mni bè Dwata, ne bnalà Dwata yóm knihen yó, ne wen ilô blayen du bè kkó yóm desen. 25Okóm là kô bnalà Hisikaya du yóm tey kehyu nawa Dwata ebéléen, deng mom heklabak. Yó gónó Dwata alì lembut du, bud lenbuten snéen yó kem tau bè Juda ne bè Jirusalim. 26Omin Hisikaya hegsel bè yóm keheklabaken yó, ne bud le hegsel se kul yó kem tau bè Jirusalim. Duhen yó, bè yóm klawi Hisikaya mogot benwu, là glumfak le du yóm alì kebut Dwata kul.
27Yóm Hisikaya tey wen kendengenen, lelen tey tótól. Wen gónô bud hmoen mò gónón hemyu yó kem kun blówón bukay ne kem tahu blówón ne kem botu sminang alì mebtes, ne mò gónón hemsù yó kem tey dê kay som, ne kem klung ne kdê yó kem kimu mebtes. 28Bud wen se kem bediga hmoen mò gónón hemyu halayen ne tifas grépen ne hnolo uliben, ne wen kukub hmoen mò gónó le nô yó kem safien, ne yó kem ubihahen. 29Lemwót bè yóm tey kwen kendengen blay Dwata du, wen kem syudad hefdaen, ne tey kwen yó kem ógófen. 30Du se yóm Hisikaya tehe hefseng yóm él Gihon fi leged bè yóm sana kun gónó e mlel, ne wen tubu gónón hlan du anì yó mlel fi desdef elem syudad Dabid yóm él yó. Bè ket nmò Hisikaya, sal wen uléken.
31Okóm bè yóm kdaw kwen kem genlal lemwót bè Babilun na a hemtukul smólók yó kem hentaw ton deng ton le bè Juda, yó nmò Dwata, tódô bayaen Hisikaya anì bè yó gónón temngón du yóm hol nô bè nawa Hisikaya.
Yóm són kogot Hisikaya benwu
(2 Bok Kem Tau Hol Geta 20:20-21)
32Yó kem dumu gendeng Hisikaya, ne yó kem hyu deng nmoen bè yóm igoen mogot benwu, deng gotu snulat Isaya yóm tugod Dwata ngà Amus, bè yóm bok boluyen Yóm Hton Dwata bè Tugoden Isaya Ngà Amus, yóm deng homong le bè yóm sotu bok boluyen Tutul Yó Kem Tau Geta Bè Juda ne Bè Israél. 33Bè yóm katay Hisikaya, lebeng le sneged yó kem kul gónó lembeng yó kem sfu Dabid, tey kadat le du yó kem tau bè Juda ne bè Jirusalim. Yó bud tles tau hol geta, duhen Manasi yóm ngaen.
Currently Selected:
2 Tutul Israél 32: tbl
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2007, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.
2 Tutul Israél 32
32
Kundug Asirya yóm benwu Juda
(2 Bok Kem Tau Hol Geta 18:13-37; 19:14-19, 35-37; Isaya 36:1-22; 37:8-38)
1Timbow deng gotu nmò Hisikaya yóm kdê nmoen gónón hefligal ke Dwata, lemwót Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya, mung du yó kem sendaluen nundug le benwu Juda. Senibut nundug le yó kem syudad mbegel beng hilolen, ne yó nmò Sinakirib, dóken yó kem sendaluen anì genbà le yó kem beng hilol Jirusalim. 2Tikóng tngón Hisikaya yóm deng kegdek Sinakirib na le e tô kundug ebè Jirusalim, 3yó nmoen stulón bè yó kem genlalen ne bè yó kem kmandér bè yó kem sendaluen, ne yó atul le hnotok le yóm lel él bè lewà yóm syudad, ne tahu se, tnóbóng le. 4Gotu sentifun le yó kem tey tau wen bè yó, anì gotu tnibeng le yó kem lan él mlel elem syudad. Yó mon le, “Ke kól le bè ni yó kem sendalù Asirya, laen dù gónó le ma él.”
5Omin Hisikaya gotu bud hbegel yó kem beng hmilol Jirusalim deng gbà, ne wen kem gónô geta hefdaen tahen mò gónó le gel mentey, ominen bud wen sotu beng hefdaen sentuhen. Bud hefgulék hefdaen snéen yó kem beng boluyen Milo bè Syudad Dabid, ne wen tey ngom sfatay hmoen ne dalang se yó kem klung. 6Wen kem sendalù genlal néléken mò malak yó kem tau bè yó lem syudad, ne gotu sentifunen lu bè yóm plasa bè bak tikeb yóm syudad. Omin Hisikaya temgel nawa yó kem tau, monen mò kul, 7“Hol ye hbegel, ne hol hfól ye nawa ye. Bê ye abay hlikò bè yóm tau hol geta bè Asirya ne bè yó kem sendaluen, yakà wen yóm tey mfasang sentahen mfi tekuy. 8Tey wen kem sendaluen, okóm olo le tau. Nô bélê tekuy yóm sana kut Dwata hol gónó mogot mò tmóbóng tekuy ne du fen sfatay bélê tekuy.” Nim udél Hisikaya ni, tey ketgelen nawa yó kem tau.
Yóm udél hlikò hwit Sinakirib ebè Jirusalim
9Kogolen bè yó, yóm igò Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya ne yó kem sendaluen tolo mundug yóm benwu Lakis, wen bè yó kem genlalen hógówen ebè Jirusalim ebè Hisikaya yóm tau hol geta ne bè yó kem tau bè yó lem yóm syudad. Yó mon le,
10“Ni se udél hwit Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya, monen, ‘Tedu se snalig ye anì gbek ye mowil lem Jirusalim bè yóm keslibut me du?’
11Yó deng mon Hisikaya mò kuy, ‘Angat lenwà Dwata tekuy, yóm Dwata hol gónó tekuy mogot lem hólól yóm tau hol geta bè Asirya.’ Okóm niten yu hetlas. Yóm nmoen yó, olohen hfatay kuy bè bitil ne bè kleeng.
12Igò Hisikaya deng gotu hegbà du yóm kdê gónó ye tehe tmaba ebè Dwata ye ne gónó ye tehe gel demsù ebéléen, ne monen mò kuy kem tau bè Juda ne bè Jirusalim, ‘Olon bè yóm sotu gónó demsù bè Jirusalim gónó ye tmaba ebè Dwata ne gónó ye demsù ebéléen.’
13Deng tngón ye se kuy kô yóm deng nmou ne dalang se yó kem fuu ekni bè yóm kdéen tau bè kem dumu benwu. Gbek yó kem dwata le kô lemwà kul lem hólól me? 14Laen kô dù bè yó kem dwata deng genlà yó kem tau hol geta bélê me ke gembek lemwà yó kem tau le lem hólól me. Yó kô hendem ye gbek Dwata ye lemwà kuy lem hólólu? Neet he. 15Yó gónóm mon, bê ye abay hegsukat bè Hisikaya, bê ye abay hegtondo béléen ne hol bê ye abay hentahu, abay se laen kô dù dwata bè dumu benwu ke deng gbek le lemwà kem tau le lem hólólu, ne lem hólól yó kem tau hol geta tehe fù me. Sélét mom tô Dwata ye ne gembek lemwà kuy lem hólólu.”
16Wen he kem dumu udél le sidek eta Dwata ne eta yóm tóbóng lówóhen Hisikaya yó kem tau hógów Sinakirib yó koni. 17Bud wen he kem sulat hwit Sinakirib gónón hemnê ke Dwata yóm Dwata yó kem tau Israél. Yó sulaten, monen, “Kdê yó kem dwata bè tólóng benwu, là kô gbek le lemwà yó kem kul tau lem hólólu, hol lómón yó se là kegbek yóm kun Dwata Hisikaya lemwà yó kem kun tau lem hólólu.” 18Bè yóm kesfala le du yó kem tau genlal bè Asirya yóm sulat yó, hgel le udél le bè udél Hibru anì tngón yó kem tau deng stifun ebè yó myón bè beng ne anì likò le. Abay se ke likò le mahil bélê le mled yóm syudad le. 19Yóm kudél le eta yóm Dwata yó kem tau bè Jirusalim yó kem genlal yó, hol lómón ke skél bè kul dwata yó kem dumu tau talak tonok yóm dwata nmò tdok tau.
20Omin Hisikaya yóm tau hol geta lewu le yóm tugod Dwata boluyen Isaya ngà Amus, hendlà mni ebè Dwata. 21Ominen wen hógów Dwata gu bè longit ebè yóm kul kamfù yó kem sendalù Asirya. Gotu hnatayen yó kem sendalù Asirya alì kemgis, ne yó kem kmandér le ne kem genlal bè yó kem sendalù le. Yó gónóm mon, tódô mulék ebè benwuhen Sinakirib ne tey kyaken. Bè yóm kkólen bè gónô yóm kun dwata, wen bè yó kem ngaen monok du sudeng bè yó. 22Duhen yó, lenwà Dwata Hisikaya ne yó kem tau bè Jirusalim lem hólól Sinakirib yóm tau hol geta bè Asirya, ne lem hólól yóm kdê dumu tau hmohon kul. Duhen yó, deng baling menek bè klamangen benwu le. 23Lenwóten bè yó ne, tey kehegeta le ke Hisikaya yóm tau hol geta, yó kem tau bè dumu benwu. Tey wen bélê le mit basa ebè Dwata bè yó bè Jirusalim, ne wen tey kem basa mebtes nwit le ebè Hisikaya yóm tau hol geta snéen.
Kkó des Hisikaya
(2 Bok Kem Tau Hol Geta 20:1-3, 12-19; Isaya 38:1-3; 39:1-8)
24Bè yóm kdaw yó, wen des leed gnóm Hisikaya, udì duen gónón là matay. Yó nmoen, mni bè Dwata, ne bnalà Dwata yóm knihen yó, ne wen ilô blayen du bè kkó yóm desen. 25Okóm là kô bnalà Hisikaya du yóm tey kehyu nawa Dwata ebéléen, deng mom heklabak. Yó gónó Dwata alì lembut du, bud lenbuten snéen yó kem tau bè Juda ne bè Jirusalim. 26Omin Hisikaya hegsel bè yóm keheklabaken yó, ne bud le hegsel se kul yó kem tau bè Jirusalim. Duhen yó, bè yóm klawi Hisikaya mogot benwu, là glumfak le du yóm alì kebut Dwata kul.
27Yóm Hisikaya tey wen kendengenen, lelen tey tótól. Wen gónô bud hmoen mò gónón hemyu yó kem kun blówón bukay ne kem tahu blówón ne kem botu sminang alì mebtes, ne mò gónón hemsù yó kem tey dê kay som, ne kem klung ne kdê yó kem kimu mebtes. 28Bud wen se kem bediga hmoen mò gónón hemyu halayen ne tifas grépen ne hnolo uliben, ne wen kukub hmoen mò gónó le nô yó kem safien, ne yó kem ubihahen. 29Lemwót bè yóm tey kwen kendengen blay Dwata du, wen kem syudad hefdaen, ne tey kwen yó kem ógófen. 30Du se yóm Hisikaya tehe hefseng yóm él Gihon fi leged bè yóm sana kun gónó e mlel, ne wen tubu gónón hlan du anì yó mlel fi desdef elem syudad Dabid yóm él yó. Bè ket nmò Hisikaya, sal wen uléken.
31Okóm bè yóm kdaw kwen kem genlal lemwót bè Babilun na a hemtukul smólók yó kem hentaw ton deng ton le bè Juda, yó nmò Dwata, tódô bayaen Hisikaya anì bè yó gónón temngón du yóm hol nô bè nawa Hisikaya.
Yóm són kogot Hisikaya benwu
(2 Bok Kem Tau Hol Geta 20:20-21)
32Yó kem dumu gendeng Hisikaya, ne yó kem hyu deng nmoen bè yóm igoen mogot benwu, deng gotu snulat Isaya yóm tugod Dwata ngà Amus, bè yóm bok boluyen Yóm Hton Dwata bè Tugoden Isaya Ngà Amus, yóm deng homong le bè yóm sotu bok boluyen Tutul Yó Kem Tau Geta Bè Juda ne Bè Israél. 33Bè yóm katay Hisikaya, lebeng le sneged yó kem kul gónó lembeng yó kem sfu Dabid, tey kadat le du yó kem tau bè Juda ne bè Jirusalim. Yó bud tles tau hol geta, duhen Manasi yóm ngaen.
© 2007, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.