Markus 2
2
Ap eʼgik oyuk soborak aʼge Yesus en obaptegei wene
(Matius 9:1-8; Lukas 5:17-26)
1At Yesus agauwa wonogoat o eba welagarik e, pobuk togolik o Kapernaum ʼgu aga. ʼGu agarik, o pam ʼgwegeimu, aphwami en e,
“At ebe o pam oruak o,” oluk ogumu enesaʼgo hweligisa. 2Enesaʼgo holholuk e, aphwami enebe esanat odoktu egesa. Wegesema re, o pam ʼbetesogo, sorloʼbon oʼgwe emin ʼbete egeimu re, op wene ano moʼgulentesi. 3Moʼgulentasuam e, ap mesik eʼgik oyuk soborak welaga aʼge ap enebe ugan en, e yesogo woluk Yesus eʼbek wegesa. 4Woluk wegesarik e, Yesus eʼbek woluk ʼguogoluk tigisa aʼge re, aphwami ʼbeterak en, noʼgosogo ʼgu ʼgelaʼge agama o dum pam ligegesarik, Yesus ebe welaga hegitsogoat dum posogo ap eʼgik oyuk soborak aʼge ano egerlis nogo ese laga aʼge ano pam demogo ʼbelakpegesa. 5Asogo ʼbelabu egesema, at Yesus il hesirik e, disogo egei,
“Ap yu enede an nebam heʼberik pegesarik en woluk wegesa hegi o,” oluk, il enak aʼge entesirik e, ap eʼgik oyuk soborak aʼge ano disogo moʼgulesi,
“Not o. Hat wiak taga legen aʼge re, an en erlagapsogo ukpegi o,” oluk moʼgulesi. 6Asogo moʼgulesimu, is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge logon eba hweriogo welat e, is-is ebano onogola en e,
7“Ap yu wene egei ai, nopaget egei. Nis aphwami wiak togu lege aʼge yema re, is aphwami aʼge en elirat erlagapsogo ukpo no? We, at Allah ematek en nak e, elirat erlagapsogo ukpasu aʼgeat de, at yu ogola en e, Allah mi-miarak pasulat onuk wiagariso,” oluk onogola epegesa. 8Asogo epegesema, at Yesus en is onogola epegesa aʼge enagat pobi enebegeitik e, disogo moʼgulentesi,
“His honogola asogo opogu legep ai re, nopaget. 9An en ap eʼgik oyuk soborak aʼge yu, wene sesogo ʼgelaʼge moʼgulom e, ʼgeat epegep.
Hat wiak taga legen aʼge ai arat erlagapsogo ukpegi o, oluk moʼgulegis ai re, sesogo ʼgelaʼge moʼgulegis epegep a? Ye, at e,
Hebe inotluk e, hegerlis demogo nogo ese legen aʼge yu horloluk lak o, oluk moʼgulom ai re, se ʼgelaʼge epegep a? Erlak o. Hebe inoroguntik lak o, oluk moʼgulesimu eʼginat o. 10Eʼgin aʼgeat de, an abat daklau wegi ai, ʼgwiangma yema welat, aphwami di wiak yu wiak togwi aʼge an enat erlagapsogo ukpasu lemagoluk, Allah en eiye taknebesi aʼge ai pobirak nebemit o,” oluk moʼgulentesirik, ap eʼgik oyuk soborak aʼge ano disogo moʼgulesi,
11“Hebe inoroguntik e, hegerlis demogo nogo ese legen aʼge yu horloluk e, howi pam lak o,” oluk perakpesi. 12Asogo perakpesimu re, ap ano inagarik e, erianoat egerlis ano eʼgil-oʼgul is aphwami ʼberlek enilem erianoat horloluk ʼbok laga. Asogo tegeimu, is aphwami ebano ʼberlek en e, disogo egesa,
“Eige! Nonogorlok e. Nis yema nadugat aphwami pema disogo mesik tugukhwe hogu lege erlak aʼgeat, tegei yu nonogorlok o,” oluk Allah erliktigisa.
Yesus en Lewi yoʼgo pesimu eʼberlik laga wene
(Matius 9:9-13; Lukas 5:27-32)
13Asogo tegeirik pobuk e, at Yesus togolik ik omugwe ano esaʼgoma laga. Lasumu re, aphwami esan at eʼbek odoktu egesema re, wene moʼgulentesi. 14Asogo moʼgulontoluk lasulat e, ap Alfeus omlogo onuk Lewi, kantor uang pemerintah aʼge paget ʼgonu oluk wogumu ebano hweriogo oruakma il yetholuk e,
“An neʼberlik suk o,” oluk moʼgulesimu inagarik e, eʼberlik laga. 15Lagarik e, at owi pam Yesus eʼbirek ʼgwigisarik, aphwami aʼbik, is ap uang pemerintah paget ʼgonu oluk wogu legesa aʼge enebe logon esanat emin, is logon wiak togu legesa aʼge emin, Yesus eʼberlik legesarikmu no oluk e, at Yesus ebe emin, at osi iak wogu legesa aʼge ebano emin, soʼboru nouwogoluk huragaimu, is ogo enemin nouwogoluk hurat egesa. 16Asogo noʼgwi oruakma, is ap Farisi Allah iak pelal wogo enaluk aʼge pema en enil ʼgwelagentigisa. Is pema wiak togu legesa aʼge emin, is ap uang pemerintah paget ʼgonu oluk wogu legesa aʼge emin, Yesus emin soʼboru noʼgumu enil ʼgwelagontoluk, is ap Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano disogo moʼgulentigisa,
“At Yesus ap uang pemerintah paget ʼgonu oluk wogwi aʼge emin, is logon wiak togwi aʼge emin, enemin mesikmu soʼboru noʼgwi eba nopaget,” oluk moʼgulentigisa. 17Asogo moʼgulentigisema, at Yesus esaʼgo hwelegeirik e, disogo moʼgulentesi,
“Is aphwami enebe enebam op welat ou erlak aʼge, dokterlak en ou obabonobuagoluk yoʼgo onobo no? Erlak o. We, enebam obotut oruak holugat dokterlak yoʼgo onobo yo. Ai ʼgelaʼge, an aphwami op togwi aʼge yoʼgo enebaigoluk wegi erlak o. We, aphwami wiak togwi aʼge ai yoʼgo enebaigoluk wegi o,” oluk moʼgulentesi.
Seʼban uogoluk soʼboru ʼbonuk welagai wene
(Matius 9:14-17; Lukas 5:33-39)
18Pobuk agauwa mesik pam, at Yohanes osi iak wogu legesa aʼge emin, is ap Farisi aʼge onosi eniak wogu legesa aʼge emin, seʼban uogoluk, soʼboru no erlak weat welegesa. Asogo oruakhwe, is aphwami ado pema Yesus eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Yesus o. Is Yohanes osi iak wogwi aʼge ogo, is ap Farisi aʼge onosi eniak wogwi aʼge ogo, seʼban uogoluk soʼboru no erlak ʼbonuk oruakhwe, hat hosi hiak wogwi aʼge eba nak e, asogo tu erlakma en soʼboru noʼgwi ai nopaget,” oluk moʼgulegisa. 19Asogo moʼgulegisema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Ap mesik ugwe hwerlasulat, at arilak orokhwi yoʼgo onobouwa aʼge enemin welat soʼboru erlak ʼbonuk welat wolom no? Erlak o. Ap ai emin welat, asogo no erlakma ʼbonuk welat wolom mia o. 20Aʼgeat de, ap ai arilak orokhwi onoboluk ebe woluk louwa aʼge agauwa oruak o. Asogo woluk loma eria hegit nak e, is ai agauwa mesik soʼboru no erlakma en ʼbonuk welema ani o,” oluk moʼgulentesi.
21Asogo moʼgulentesirik mesik disogo moʼgulentesi,
“Aphwami en, sum naduk aʼge ʼbuktogwi aʼge derlep oso holuk, ʼgain ʼget aʼge pam terleben togwi erlak o. Ye, asogo terleben togwi holuk e, ʼgain ʼget aʼge dorloʼgok hai lasulat, sum ai logat derlep etil lo yo. 22Ai ʼgelaʼge, aphwami en anggur eʼgen ʼberelogo aʼbosu ʼget aʼge ik eʼbe domba agap aʼge pageat heleʼgik aʼge ogola naʼgogwi erlak o. Asogo naʼgogo pogwi holuk e, aʼbosu ʼget aʼge ai en e, ik eʼbe ai supsogo re, aʼbosu ʼgwesalogo alemat agalat, ik eʼbe ogo harlok eselat, tuano oluk, anggur eʼgen aʼbosu ʼberelogo aʼbosu ʼget aʼge ik eʼbe ʼget aʼge pam naʼgogwi o,” oluk moʼgulentesi.
Aphwami Yahudi aʼge Allah paget weat oruakhwe, Yesus osi gandum eʼgen ʼbalogo nil legesa wene
(Matius 12:1-8; Lukas 6:1-5)
23Aphwami Yahudi aʼge agauwa sabit aʼge pam Allah paget weat welagai aʼge ano pam mesik erlige re, at Yesus ebe emin, osi iak wogu legesa aʼge ebano emin, enemin gandum yogoʼgwe lagalat, osi en gandum eʼgen ano ʼbal ʼbai legesa. 24ʼBalil legesema re, is ap Farisi aʼge en e, Yesus disogo moʼgulegisa,
“Yethemen! Is yu agauwa sabit aʼge pam Allah paget weat welat e,
Asogo togup, oluk wene ʼbelak oruak aʼgeat de, nopaget ʼbal ʼbal wegesa,” oluk wene yagegisa. 25Asogo wene yagegisema re, at Yesus en disogo moʼgulentesi,
“Ap Daud osi eʼberlik legesa aʼge emin soʼboru enede ʼborok hesimu ebe erlak en e, at en tegei aʼge Allah iak pam pelal wogo ano his en onuk moʼgulik erlak welegep a? Moʼguligebat ani o. 26At Daud en e, ap Abyatar is ap Allah eiye aʼge onue ʼgain welat Allah owi werikmu Allah paget tisoma eba ʼgoluk e, soʼboru roti aʼge Allah akhit pogwi aʼge modok yogunat noʼgwi erlak o. We, is Allah eiye aʼge nak no yo, oluk wene ʼbelak aʼgeat de, at Daud en neʼgeitik e, osi eʼberlik legesa aʼge ebano wogentesimu neʼgesayat, oluk pelal wogo oruak ano onuk moʼgulik erlak welegep no?” oluk moʼgulentesirik wene mesik disogo moʼgulentesi,
27“Allah en e,
Agauwa sabit aʼge an nebaget weat wolomup o, (Keluaran 20:10)
egei ai re, wene ai logo paigoluk aphwami enebe walentesi puk. We, aphwami enebe logo onoboluk e,
Agauwa sabit aʼge pam an nebaget weat wolomup o, oluk enebe enebaget egei ai o. 28Asogo egei ai en e, agauwa sabit aʼge pam Allah paget weat welagai ai, eiye re, an abat daklau wegi aʼge nebe yuat o,” oluk moʼgulentesi.
Currently Selected:
Markus 2: WUL
Highlight
Share
Copy

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in