YouVersion Logo
Search Icon

Peragenebesi 17

17
O Tesalonika en eniak logat sagaligisa wene
1At Paulus Silas eʼbirek o eba en e, o Amfipolis en Apolonia en ʼbekhit o kota Tesalonika wegesa. O Tesalonika eba re, o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogu legesema mesik werik welaga. 2Asogo werik oruakma, at Paulus o seʼban ogumu eba werik oruak holuk ʼgwise laga ʼgelaʼgeat eneʼbek ʼgwegei. ʼGwegeirik e, seʼban henaganak aʼge pam seʼban eba ogulat, wene Allah iak pelal wogo aʼge ano pam onogola ʼgagalogo hin wogentasuam e, is en oʼgo moʼgulogulat, togu legesa. 3Allah iak pelal wogo aʼge ano pam seʼgeksogo moʼgulentasulat e, disogo moʼgulentasu laga,
“At Kristus Allah en perakpou wema oluk egesa ano re, di obotut yu obotut hil-hil warotluk en, elaluk ema ani o, oluk egesa. Is egesa ai ʼgelaʼgeat, at Yesus tegei wene obok moʼgulhentasu legi aʼge yu, tu hegitsogoat tegeimu o. Allah en perakpouma oluk egesa ai, ebe re, Yesus aiat o,” oluk moʼgulentesi. 4Asogo moʼgulentesimu re, is aphwami ado pema en,
“Demat o,” oluk wene ai wegesarik, is Paulus Silas oruak oʼgwe lai legesa. Ai ʼgelaʼgeat, is aphwami Yunani aʼge Allah iak wegesarik enebe Yahudi aʼge ʼgelaʼge welegesa aʼge esanat is oruak oʼgwe lai lagalat, hwami ʼgaindek aʼge enebe aʼbigat is oruak oʼgwe lai lagalat, tigisa.
5Enebe esanat is Paulus Silas eʼbirek oruak oʼgwe asogo lai legesema, is aphwami Yahudi aʼge ʼbousogo, is ap enebabut wiak aʼge weat o selimu oruakma enebe wogonoboluk e, esan pulogo aphwami o kota Tesalonika eba aʼge enede edikpil legesema, wene logat aga. Asogo agama, at Paulus Silas eʼbirek eneʼgik lisogo aphwami esanat eneʼbek wogonoboluk louwogoluk, heraenebil, esan pulogo o ap Yason oruakma o lasi legesa. 6O larugulat, Paulus lak enebe erlak en e, Yason emin, Allah eiyagai pema akhit emin, eneʼgik lisogo ap ʼgaindek pemerintah aʼge eneʼbek wogonoboluk wegesa. Wogonoboluk wegesarik e, eniak loksogoat disogo moʼgulentigisa,
“Ap o di owi yu owi orogole wiagetil noʼgwi aʼge ebano yema wegesarikmu re, 7at Yason yu en wogenebegeimu. Is ap ai en e,
Nonue ʼgain Onuk Logo aʼge muat Yesus oruak o, oluk nonue ʼgain Kaisar iak ukpogwi o,” oluk moʼgulentigisa. 8Asogo moʼgulentigisema, is ap ʼgaindek pemerintah aʼge emin, aphwami enebe esan ebano emin, onolot het aga. 9Onolot het agama re, is ap ʼgaindek pemerintah aʼge ebano en Yason lak en oʼgo wogontouwagoluk moʼgulontogwiam wogentigisema re, enebe eneʼgik herle hebilogo lebigenebegesa.
At Paulus lak o Berea wegesarik tigisa wene
10Asogo lebigenebegesema, o hik egeimu re, is Allah eiyagai en Paulus Silas eʼbirek o Berea peragonobou wegesa. Peragonobou wegesema wegesarik e, o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogu legesema ʼgwigisa. 11Is aphwami Yahudi o Berea aʼge enebabut e, aphwami o Tesalonika aʼge enede ʼbuk welegesa ai ʼgelaʼge re, erlak. We, is e, wene aʼgoluksogo wogulat,
“Wene Paulus egei ai demat a? Erlak a,” oluk, Allah iak pelal wokho pegesa aʼge ano nin hwedik nan hwedigat onuk tualogulat dokhumsogo ʼgwelakhogu legesa. 12Asogo ʼgwelakhogulat e, aphwami Yunani aʼge, hwami ʼgaindek emin, ap esan emin, enebe logat enede Yesus ebam heʼberigisa. 13Asogo heʼberik pegesema re, aphwami en onobok ogulat e,
“Paulus en e, Allah iak o Berea moʼgulentasu o,” oluk ogwiam e, is aphawmi Yahudi aʼge o Tesalonika welegesa aʼge ebano enesaʼgo hweligisarik e, wegesa. Wegesarik e, aphwami aʼbik ebano wiak tuagoluk enede lopungtak pogulat, enede edikpogulat, tigisa. 14Asogo tigisema, Silas Timotius eʼbirek, o eba mo ogukhwe, is Allah eiyagai ebano en, Paulus nak,
“Perlene lak o,” oluk wik-wok ik laut lok yeʼgelak esaʼgoma wegesa. 15Asogo wegesarik ik oloʼgwe woluk o kota Atena wegesa. Wegesarik togolik o Berea louwogoluk togumu, at Paulus en e,
“Silas Timotius eʼbirek perleneat neʼbek wemak o,” oluk wene wusogo peragenebesimu legesa.
At Paulus o Atena welat tegei wene
16At Paulus en, Silas Timotius eʼbirek yerentarok o kota Atena eba welat e, o eba dogwi asua owi modok aʼbik werik oruakma il holuk, ogola modok wiak aga. 17Ogola wiak agarik e, nin hwedik nan hwedik o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogu legesema eba ʼgwegeirik, is Yahudi aʼge emin, we aʼge en Allah iak wegesarik Yahudi aʼge ʼgelaʼge welegesa aʼge emin, at en wene onogola ʼgagalogo moʼgulentasuam, is en at oʼgo moʼgulogu legesa. Asogo ogulat e, aphwami pasar oʼgo wogumu loluk, aphwami enemin sarlok togulat, at en wene onogola ʼgagalisoam, is en oʼgo moʼgulogulat togu legesayat. 18Asogo togulat e, at en is aphwami wene Epikuros wene tenak welat is logon moʼgulontogu legesa aʼge emin, wene Stoa wene tenak welat, is nin pema en moʼgulontogu legesa aʼge emin, wene onogola ʼgagalogo moʼgulontogwiam, is en oʼgo moʼgulogulat, is en at moʼgulogwiam, at en oʼgo moʼgulentasulat, togu legesa. Asogo togu legesa aʼge logon en e, at Paulus paget disogo egesa,
“At e, wene aluk no? Eperlak o. We, wei nak aluk welat e, iak nak modok aʼbik moʼgulnentasu o,” oluk egesa. Asogo egesema, is logon en e, at Paulus en op wene moʼgulentasulat e, Yesus en tegei wene moʼgulentasulat, aphwami warotlukmu en Allah en enelalugabenebiso wene moʼgulentasulat, ese laga ai en e, disogo egesa,
“Aphwami mu aʼge onodogwi enasua wene paget moʼgulnentasu hwi a,” oluk egesa. 19-21Asogo egesarik, is aphwami o Atena aʼge eba onowirak aʼge ʼberlek emin, ap ʼbok eba welegesa aʼge emin, enebabut e, mu aʼge tu erlakma en, we, wene ʼget woluk wagaiam enesaʼgo hologulat, wene ebe ʼbeloʼgogulat, togwi modok wolom enagai welagai ai en, Paulus ebe woluk e, aphwami o Areopagus wene ologun worogumu eba odoktogwiam eneʼbek woluk legesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Hat wene ʼget woluk wegentik moʼgulnentasu legen ai re, nis nenesaʼgo hologulat, mu aʼge opogu lege ai en, nis wene ai ebe noʼgwe aʼge, oluk dokhumsogo nenaluk om nenagai o,” oluk moʼgulegisa
22Asogo moʼgulegisema, at Paulus ebe ap ʼgaindek o Areopagus eba odoktigisa aʼge ebano, eneʼgerlakma en inagarik e, disogo moʼgulentesi,
“Ap Atena aʼge yu logwe. Narilak norokhwi. His e, di aʼge yu aʼge paget tuogoluk e, dogwi asua aiat henede hwedik henebabut ʼbalise legi o. 23An o his honowi seliʼgwe yema denagalat, o asua togu legep oʼgwe nil hil denagalat, dogwi asua mesik owi werikmu uam wusogo pogu legepma eba pelal disogo oluk ebam wogo oruakma nil hegi o,
Yu walhebak neneperlak aʼge paget o, oluk pelal wogo oruakma hegi. His heneperlak welat erliktogu legep ai, ebe re, an en seʼgeksogo moʼgulhentaik. 24Allah enat e, o ʼgwiang yema walhasulat, di aʼge yu aʼge ʼberlek walhasulat, tegeirik e, ʼbogorl ʼgwiang eiye ʼgainat welago ai o. Holuk e, dogwi asua owi aphwami eneʼgik en worogwi aʼge eba ogola at Allah wolom e, mia o. 25Nis aphwami ʼberlek e, at enat nenebe nenelalugapnenebasulat, nenemde age woknentasulat, di aʼge yu aʼge woknentasulat, tiso ai en, di aʼge yu aʼge at erlagaik oluk nis aphwami en wogoum mia o. 26At Allah enat, di aphwami yu aphwami o onowi loʼbok welemagoluk, o hwerli pasulat,
Tahun yu pam wolomtik, yu pam erlak emak, oluk hwerli pasulat, ede naduk epesirik en, di aphwami yu aphwami enaʼgul onuk loʼbok ʼberlegat wiyaletil louwagoluk, edip pam e, ap mesigat walhesi. 27Asogo walnentesi ai re, aphwami enil hopnik aʼge en di aʼge yu aʼge palo togwi ai ʼgelaʼge, aphwami nenaʼgul onuk loʼbok en at Allah ebe heratogulat, nenaluk agalat, tuagoluk walnentesi ai o. Aʼge re, at ebe walek welago puk. We, nenebe loʼbok neneragam horok yayat welago yo. 28Is ap pema en naduk asogoat oluk disogo egesa,
At Allah anni pam ebe nenemin hwedik nenelaluk welat, ebela lagalat, di aʼge yu aʼge togulat, togwiat welege, oluk egesa. Asogo weni ap his aʼge en ogo disogo oluk,
Nis ʼberlek e, at eiyagai welege, oluk egesa ai. 29Nis asogo at eiyagai welege holuk e, at ebe ʼgelaʼge nis aphwami en nenede opoluk, neneʼgik en dogwi asua emas aʼge, perak aʼge, helep aʼge, ogut walsogo woru erlak hegi, oluk pobi tu o. 30-31Is naduk Allah ebe eneperlak welat, enebabut wiak togukhweat de, at en epe mosogo ugenebasu laga. Asogo aʼgeat de, yogodak ya re, at en e,
Di aphwami yu aphwami ʼberlek agauwa mesik erlige enemdema wokho wene enebam pasulat, noʼgorliselat, ʼbekhitsogoat tuak, oluk ap mesik pulogo poluk yoʼgo pesimu oruak ai en, nis aphwami wiak togu lege aʼge ukpoluk nenebabut heberlemagoluk moʼgulnentasu ai o. Holuk, nis en e,
“Wene asogo tua ai, demat, oluk, nis ʼberlek pobi tuagoluk, ap ai ebe waragoam e, aik en togolik elalugap pesimu oruak o,” oluk moʼgulentesi.
32“At waragoam e, elalugap pesimu oruak o,” oluk moʼgulentasuam, enesaʼgo hweligisarik, is pema en e, Paulus eidarak pegesa. Ye, is ado pema en e,
“Wene egen ai, nis pobuk nenesaʼgo holuagoluk ninerlige holuk moʼgulnontoat o,” oluk moʼgulegisa. 33Asogo moʼgulegisema, at Paulus is o eba ukpoluk libaga. 34Asogo ukpoluk libaga aʼgeat de, is aphwami ado pema at eʼbek laʼbuli legesarik e,
“Wene ai demat o,” oluk enede Yesus ebam heʼberik pegesa. Is ai mesik onuk Dionisius, is ap ʼgaindek o Areopagus ai emin odoktogu legesa aʼge. Ye, hwe mesik onuk Damaris, ye, is logon eneminat asogo enede Yesus ebam heʼberik pegesa.

Currently Selected:

Peragenebesi 17: WUL

Highlight

Share

Compare

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in