YouVersion Logo
Search Icon

Matius 21

21
Yesus erliktugukhwe o Yerusalem ’gwi laga wene
(Markus 11:1-11; Lukas 19:28-40; Yohanes 12:12-19)
1At Yesus aphwami emin legesa a’ge ebano enemin o kota Yerusalem ’gwi louwogoluk horok lai legesarik e, dom Zaitun edipmu o seli Betfage hegit lai legesarik e, Yesus en is at iak wogu legesa a’ge ebano pema enebe ’biren naduk peragenebesi. 2Peragenebasulat e,
“O seli honorogolema etle lit o. Arat laguptik holuk e, owan ’gwi lagalat henil yethagup ’gal e, wam keledai emalik e’birek ’go’bi erlelik oruakma henil hagup ani o. Ye, arat henil haguptik e, ’go’bi erlelik ai hebilogo re, ne’bek woluk manup o. 3Asogo herle hebelogumu, is aphwami eba a’ge mesik en e,
Nopaget ’go’bi hebelogu legep, oluk wene ’baliso holuk e, disogo mo’gulontomup o,
Nonue ’gain Onuk Logo a’ge ano en wam keledai yu a’ge erlak en e, woluk louwogoluk ’go’bi hebelogu lege o, oluk mo’gulosoam, at en e, togolik perleneat perakpou weik ani o,” oluk, wene wusogo peragenebesi. 4Asogo peragenebesi ai re, at ap Allah iak mo’gulentasu laga a’ge mesik en e,
5 # Zak. 9:9 “Aphwami o Sion a’ge mo’gulentasulat e,
Honue ’gain Onuk Logo a’ge hene’bek wago yo. At ebabut enago welat, wam keledai a’ge o’borl pam huragarik wagalat, keledai emalik a’ge o’borl pam huragarik wagalat, wago yo, oluk mo’gulentemen o,”
oluk egei ano emin hegit emagoluk, at Yesus en wene wusogo peragenebesi o. 6Peragenebesimu re, is ano legesarik, at Yesus en mo’gulentesi hegitsogoat togulat, 7wam keledai ano emalik emin woluk wegesarik e, onosum o’borlma ’buktak a’ge no’gorlogo keledai ebano ono’borl pam delak pegesema re, at Yesus ebe sum delak a’ge pam huraga. 8Asogo huragarik lasumu re, is aphwami a’bik ebano enebe esanat onosum o’borlma ’buktak a’ge no’gorlogo ebela’gwe delak pil lagalat, is pema re, e e’gik edipmu a’ge deksogo ebela’gwe delak pil lagalat, tigisa. 9#Mzm. 118:25,26Asogo pil lagalat e, at Yesus ebe ’burl poluk e, is nin pema naduk lagalat, is nin pema e’berlik lagalat, til lagalat e, eniak loksogoat disogo il-il legesa,
“Daud en dogo’gwe a’ge, nonue wa! Wa! Wa!” oluk u ’gela’ge,
Hosana! Nenaik ’gain Allah Onuk Logo a’ge en perakhobou wagama wegen yu, at enat obaphobuak o. Allah onuk logo ’bogorl pam welago a’ge naik wa!”
u ’gela’ge,
Hosana!” oluk amitmit supsogo il il, o Yerusalem ’gwi legesa. 10’Gwi legesema, is aphwami eba a’ge ’berlegat erliktogulat,
“Eige! Ap yu sa epegep,” oluk egesema re, 11is aphwami esan ebano en ogulat e,
“Yu Yesus Allah iak mo’gulentasu a’ge, owi o Galilea do’go kota Nazaret a’ge ano waga yu o,” oluk, mo’gulentigisa.
Yesus en Allah owi werikmu ’goluk
degelegei wene
(Markus 11:15-19; Lukas 19:45-48; Yohanes 2:13-22)
12Asogo egesema, at Yesus Allah owi werikmu ’gwi lagarik e, is aphwami Allah owi werikmu ’goluk welat, di a’ge yu a’ge o’go wogulat, o’go ’balugulat, togu legesa a’ge perlengsogo mukho-makho odipmu lebigenebasulat, is pema uang e delak pam poluk agam-pagam hogu legesa a’ge emin, is pema e delak pam enebe hweriogo welat sue ’berl ’gela’ge o’go wogu legesa a’ge emin, e delak a’ge ai abel eden-pedensogo hwikhai lasulat, til lagarik e, 13#Yes. 56:7; Yer. 7:11disogo mo’gulentesi,
“Pelal wogo a’ge pam at Allah en eselat,
An nowi werik a’ge yu paget aphwami en ogulat e,
O se’ban ogulomma o, oluk ogu lema o,
oluk egeimu pelal wogo oruak o. A’geat de, his en e, is ap aphwami ena’ge ene’gik abusak delogo horlogwi a’ge onowi ’gela’ge wusogo onobogu legep yema re!” oluk wene yagentesi.
14Asogo mo’gulentesirik e, aphwami enil hopnik a’ge emin, onoyuk soborak a’ge emin, Yesus e’bek Allah owi werikmu eba wegesema re, at en obabenebegei. 15Asogo obabenebegeimu re, is ap Allah eiye a’ge onuelak ’gain ebano emin, is Allah iak pelal wogo eiye a’ge ebano emin, enemin en e, Yesus en elalin tu puk a’ge tagoma enil hogulat, ye, malik wei a’ge en,
“Nue wa!” oluk u ’gela’ge,
Hosana! Daud en dogo’gwe a’ge nue wa,” oluk Allah owi werikmu eniak loksogo Yesus orogole wogumu enesa’go holugulat, tigisarik onolot het en 16#Mzm. 8:2Yesus disogo mo’gulegisa,
“Is malik wei a’ge ogwi ai hesa’go hwelise legen a?” oluk, mo’gulegisema, at en e,
“I o. Hwelise legi o. Ye, wene disogo oluk pelal wogo oruak a’ge ano his en onuk mo’gulik erlak welegep no? Is en Allah erliktugulat e,
Hat hebe opsogo erlikhobogu lemagoluk, malik ’get dogo a’ge emin, agamu owan no’gwi a’ge emin, modok mo’gulentigenma hegi o,
oluk egesema, pelal wogo ai his en onuk mo’gulik erlak welegep no?” oluk mo’gulentesirik, 17is aphwami ebano ugonoboluk, o kota eba en liplau wagarik e, nogo o Betania u waga.
Yesus en e ara edip mesik heman pesi wene
(Markus 11:12-14,20-24)
18Nogo oluk hubet siaksogo re, at Yesus o kota ano togolik ’gwiselat e, ebela pam en so’boru nele aga. 19So’boru nele agama re, e ara edip mesik ebela esa’go akhit oruakma il yetholuk edipmu lagarik il pobi hesi ’gal e, e’gen mesik u erlakma en, we, e’gela nak muli oruak en e, disogo mo’gulesi,
“Hat e yu, hwerli yogodak en ’bekhit pobuk he’gen modok-modok ikhagun no,” oluk heman pasukhwe erianoat, e ara ano modok ’buk aga. 20Asogo tisokhwe, at osi iak wogu legesa a’ge ebano enil hegesarik e,
“Eige!” oluk ogulat e,
“E ara yu mesik erligeat ’buk aga yu ’gesogo,” oluk egesema, 21#Mat. 17:20; 1Kor. 13:2at Yesus en e,
“An wene demat mo’gulhentaik o. An en e ara yu tegis ’gela’ge, his en asogo tu a’ge re, ai nak tu puk. Honogola wenemennei yat horok eberak erlak, we henede Allah pam he’berik poluk, his en e,
Dom yu yema en henokho ik laut omugwe lokma eba ’golokho lak o, oluk mo’gulorogup holuk e, asogoat louwa o. 22Ye, his di a’ge yu a’ge Allah ’gonu mo’gulogulat henede at ebam he’berik pagup holuk e, wokhontouwayat o,” oluk mo’gulentesi.
“Yesus, hat no a’ge eiye egentik taga legen,”
oluk emdema wegesa wene
(Markus 11:27-33; Lukas 20:1-8)
23At Yesus en wene asogo mo’gulontoluk e, at ebe Allah owi werikmu ’gwegeirik welat wene mo’gulentasumu is ap Allah eiye a’ge onuelak ’gaindek emin, is ap enarlue a’ge emin, Yesus e’bek wegesarik e, disogo mo’gulegisa,
“Hat e, no’gwe a’ge eiye egentik di tagalat, yu tagalat, tise legen o. Ye, ap sa en eiye welemagoluk, edikhebesimu taga legen,” oluk mo’gulegisema, 24at Yesus en e,
“An ogo hin mesik wokhentaigat o. Hin wasumu, his en se’geksogo mo’gulnorogup holuk e, an en ogo re, ai a’ge eiye egirik taga legi o, oluk, niak ’baksogo mo’gulhentaigat o. 25A’ge re, at Yohanes en aphwami ik olomu ’belabenebise laga ano re, Allah ’bogorl pam a’ge en mo’gulesimu ’belabenebise laga no a? Ye, at e, aphwami ’gwiangma a’ge en mo’gulegisema ’belabenebise laga ya. Mo’gulnemis da!” oluk mo’gulentesimu re, is-is nak ogulat e, disogo egesa,
“’Bogorl pam a’ge en mo’gulesimu ’belabenebise laga, oluk mo’gulummu re, at en e,
Holuk e, his en Yohanes iak demat oluk pobirak erlak welegep ai nopaget, oluk, mo’gulnontouwano. 26Ye,
Aphwami en mo’gulegisema ’belabenebise laga, oluk mo’gulummu re, is aphwami yema ’berlek en,
Yohanes ai Allah iagat mo’gulnentasu laga, oluk ogumu ai re, nis nonogorlok,” oluk egesarik, 27pobuk Yesus mo’gulogulat e,
“Wene ai nis neneperlak o,” oluk mo’gulegisema re, at Yesus en e, disogo mo’gulentesi,
“Holuk e, an en ogo re,
Ai a’ge eiye egirik taga legi, oluk, his mo’gulhentaik erlagat o,” oluk mo’gulentesi.
Ap mesik eiyagai enebe ’biren emin
enebam elitsogo mo’gulentesi wene
28At Yesus en asogo mo’gulentasu lagarik pobuk disogo mo’gulentesi,
“Wene ik yu re, his no’gosogo opogu legep a’ge ik. Ap mesik eiyagai enebe ’biren welegesa. Oruakma, omlogo naduk dogo a’ge ai e’bek lagarik e, disogo mo’gulesi,
Nomlogo. Yogodak hat e, anggur yabukmu ano yabuk wesi lak, oluk mo’gulesi. 29Mo’gulesimu, at omlogo ano en e,
Nebit o, naik o, egei a’geat de, pobuk ogola eberegeirik e, yabuk ebe ano wesi laga. 30Wesi lagama, at aik ano omlogo pobuk a’ge ano e’bek lagarik e, asogo mo’gulesi a’geat de, at omlogo ano en e,
I o, naik, egei a’geat de, yabuk ebe wesilo erlakma en, mo egei. 31Holuk e, his honogola en e, is ap enebe ’biren eriano sa ’gela’ge en enaik ogola epesi a’ge hegitsogo tegei epegep,” oluk mo’gulentesimu, is en e,
“Ai omlogo naduk a’ge ai en tegei,” oluk mo’gulegisema, at Yesus en e,
“Holuk e, an en wene mesik demat mo’gulhentaik. His owan oruakhwe, is ap uang pemerintah paget ’gonu oluk odoktogwi a’ge emin, hwami danian nil no’gwi a’ge emin, is ebano naduk Allah eragam enebasumu eba ’gwi louwa o. 32#Luk. 3:12; 7:29,30At Yohanes ano Allah ede epasu a’ge hegitsogo ti louwagoluk mo’gulentau waga a’geat de, his henede en e,
At iak ai demat oluk, pobitu erlak welegep. A’ge re, is ap pemerintah paget uang ’gonu oluk odoktogwi a’ge ano emin, hwami danian nil no’gwi a’ge ano emin, enemin en,
At iak ai demat oso, oluk, pobi togwi. Is en asogo togwiam henil entigep a’geat de, his nak e, asogo togu legep erlak welegep yema re!” oluk mo’gulentesi.
“Ap pema anggur yabuk ’gwelakharok welegesa,”
oluk, ebam elitsogo mo’gulentesi wene
(Markus 12:1-12; Lukas 20:9-19)
33 # Yes. 5:1,2 At Yesus en wene asogo ebam elitsogo arat mo’gulentesirik e,
“Pobuk wene mesik yu ebam elitsogo mo’gulhentaik o. Ap mesik o’gwiang eiye a’ge en iabukmu anggur owi yakhwerlesirik e, leget wasulat, e’gen ’berelogo a’bosu na’gogulomma ’gwiang patle deliselat, yerentarok wolomma e ’berla tagalat, tegeitik e, ap logon ’gwelakharok welemagoluk onoboluk e, o momu eba laga. 34Lagarik oruakhwe, e’gen egesiso a’ge ano ’balogwi eriano hegit lau wagama, ap yabuk eiye a’ge ano eragam a’ge logon en, is ap ’gwelakharok welemagoluk enebesi a’ge ebano en anggur e’gen mesik wogemagoluk, ene’bek peragonobou waga. 35A’ge re, is ap ’gwelakharok welegesa a’ge ebano en, ap o’gwiang eiye a’ge eragam a’ge en e’gen waumagoluk peragonobou waga a’ge ebano enebe tenagonoboluk e, mesik ’go’bu worugulat, mesik ebe ’be’gi modogat worugulat, mesik ebe modok helep en worugulat, tigisa. 36Asogo tigisema re, at ap o’gwiang eiye a’ge ano en e, naduk e, enebe wonogo ’gela’ge peragonobou wagarik, pobuk nak e, enebe modok a’bik peragonobou waga a’geat de, naduk tigisa ’gela’geat tagenebegesa. 37Asogo tigisema re, at ap ’gain ano en e, disogo egei,
Holuk e, yogodak an nu’gwarek nomlogo yu nak e, eniak hau do’goksogo wusogo wouwa o, oluk epesirik, omlogo anoat perakpou waga. 38Perakpou wagama wagoam e, is ap yabuk eiye welegesa a’ge ebano en, enil yethegesarik e, is-is nak ogulat e,
Ap ai aik ebalema yabuk eiye ema a’ge ano ebe waga etle o. Holuk e, yabuk yu nisat eiye omogoluk ebe woruok o, oluk, 39ebe tenak poluk yabukmu leget o’borlma lebikpegesarik e, ebe modok werigisa. 40Asogo tigisa ai en, pobuk ap o’gwiang eiye a’ge ano wemarik, is ap ’gwelakharok welegesa a’ge ano no’gosogo tagonobouwa epegep,” oluk mo’gulentesimu, 41is en e,
“Ap o’gwiang eiye a’ge ai wemarik e, is enebabut wiak a’ge eba modok perlengsogo waronobuarik, yabuk anggur yabuk ai ’gwelakharok welat, e’gen arat hurle agoam ’balogo wogosi laga lemagoluk e, ap mu a’ge logon yo’go onoboat o,” oluk mo’gulegisa. 42#Mzm. 118:22,23Asogo mo’gulegisema, at Yesus en e,
“His e, Allah iak disogo pelal wokho pegesema onuk mo’gulik erlak welegep no? Is en e,
Is ap tukang o helep pam owi worogwi a’ge en e,
o ebe worugulat e,
Helep yu wiak o, oluk ukpegesa a’ge ai o wa’gi ’gela’geat dalagama o. Asogo aga ai,
nenaik ’gain Allah Onuk Logo a’ge enat tegei o, oluk, nenil hegerik e,
Eige! oluk erliktogu lege,
oluk pelal wokho pegesa a’ge ai onuk mo’gulogu legep erlak no? Onuk mo’gulogu legebat o. 43His e, Allah en eragam honobo a’ge ’gela’geat welegep a’geat de, eragam honobouwa erlak o. We, his henebalema re, e e’gen op a’ge egesu ’gela’geat, is aphwami ena’gul onuk mu a’ge en, Allah ede epasu a’ge hegitsogo togu lema a’ge holuk onobouwa o. [ 44Ap sa en ebe ’bule helep ai pam ’bu ago holuk, ebe modok se’gerl-se’garlsogo ’bo pouwa o. Ye, helep ai en ap sa ebam sebelu ago holuk e, ebe modok al ’besilogo worua o,”] 45oluk mo’gulentesimu, is ap Allah eiye onuelak ’gaindek a’ge emin, is ap Farisi a’ge emin, enemin en e,
“Wene ebam elitsogo egei ai, nis nenebagerat mo’gulnentesi ani o,” oluk, pobi tigisarik, 46Yesus ebe tenak pouwogoluk tigisa a’geat de, aphwami enebe esan en,
“At Yesus ai Allah iak mo’gulnentasu a’ge o,” oluk ogumu oluk e, onogorlok en, ukpegesa.

Currently Selected:

Matius 21: Wul

Highlight

Copy

Compare

Share

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in