Daniel 6
6
Daniel ebe singa welagoma ’gelingmu ’belabigisa wene
1At Belsyazar ebe weregisema, at ’gain Darius owi Media a’ge ai, ebe umur 62 tahun pam, o eba tenentarok weleigoluk sebelegeirik e, ’gain at welaga. 2Asogo sebelegeitik welat, aphwami at en tenentarok wolomma eba, propinsi 120 pam emagoluk me’gilegeitik, o propinsi lo’bok ap gubernur mesigat a’ge en,
“Disogo tip, asogo tip,” oluk mo’gulentasu lemagoluk mesik-mesik edigenebesi. 3Asogo edigenebesirik, is ap gubernur ai en, at ’gain ebaget tu erlakma en we wolom holuk e, at ’gain en a ’ge yabuk ’berlegat erlak om no oluk is eniabuk takpoluk ’gain ano mo’gulosu aga lemagoluk, at Daniel emin, ap enebe ’biren emin, enebe henagan eria edigenebesi. 4Asogo edigenebesimu, is ap gubernur ebano emin, ap gubernur lak eniabuk takpoluk onue ’gain mo’gulosu aga legesa a’ge ebano emin, enemin e, enebabut weisogo mia ’gela’ge a’geat de, at Daniel nak e, ebabut op modok taga laga ai en e, at ’gain en aphwami o da ya tenentarok welaga’gwe ’berlegat,
“Onue ’gain Daniel welemagoluk edikpaik o,” oluk ede epesi. 5Asogo epesimu, is gubernur ebano emin, ap is tenentarok welegesa a’ge eriano emin, enemin en e,
Daniel ai yabuk pemerintah paget tagalat, no’gwe a’ge mesik wiak tagoam wene ebam pul e, oluk enilen wogu legesa a’geat de, at Daniel pemerintah paget tagalat e, wiak mesik tu erlak, hegit nak tagalat, yabuk logon tip ogwi a’ge ukpo erlakma en ’berlegat tagalat, tagoam e, aphwami en e,
At elit, oluk ogu legesa ai en, is enilen wogu legesa a’ge ebe mesik modok ho erlak. 6Asogo lai agama, is en e, disogo mo’guligisa,
“Nis en e, wene Daniel pam pouwogoluk nenilen wogu lege ano, di paget yu paget wene ebam po miayat ema o. We, aik Allah paget tago ai pam nak e, wene ebam elit po ’gela’ge oruak o,” oluk egesa.
7Asogo egesarik, is gubernur lak emin, is eniabuk takpoluk onue ’gain mo’gulosu aga legesa a’ge ebano emin, enebe ’berlegat at ’gain e’bek wegesarik e, disogo mo’guligisa,
“’Gain Darius, nue o. Hebe helaluk modok wolomup o, nue. 8Nis ap ’gaindek, aphwami hat en heragam tenentarok welegenma yema da ya tenentarok welege a’ge ’berlegat, nis gubernur emin, tenentarok welege a’ge emin, enesa’go worogu lege a’ge emin, bupati lak emin, nenemin en wene arat deksogo egerik en wene ’belak pam louktak togulom a’ge mesik pelal wokho wene edip lebikpanogoluk mo’gulheige o, nue. Hat en wene edip lebikpasulat e,
Aphwami en agauwa 30 en welat mu a’ge paget,
Nenaik ebe yuat o, oluk erliktogwi a’ge ai hwi a, aphwami a’ge hwi a, mesik yo’go pogulat, ’gonu mo’gulogulat, togulom modok erlak o. We, an nak yo’go nobogulat, ’gonu mo’gulnogulat, tu o. Asogo a’geat de, sa en an en wene edip lebegis a’ge ai hologo tago erlak holuk e, singa welagoma ’gelingmu eba ’belakpaik ani o, oluk wene edip lebin o, nue. 9Wene edip asogo oluk, pelal wokho lebikpasulat, aphwami Media a’ge emin, Persia a’ge emin, wene ’belak ebam louktak togwi a’ge ai pobuk sagalogo erlagap poluk, mu a’ge mesik u erlakma en we welagai ai ’gela’ge welemagoluk he’gik a’bosu poluk wene edip-lebip o, nue,” oluk mo’guligisa. 10Asogo mo’gulegisema, at ’gain Darius en wene edip egeitik, pelal wokho e’gik a’bosu poluk e, lebegei. 11Aphwami logon en e,
“Wene asogo lebegei o,” oluk egesema Daniel esa’go hwelegeirik e, owi pam togolik laga. At owi ai hweli’bo re, ’goduk jendela emde ’belak orogole o Yerusalem hegit emde ’belak welaga. Asogo ’belak oruakma, at Daniel taga laga hegitsogoat, jendela ’goduk ebano husogo poluk e, odogorlu pam ya’gutsogo hutla ’gwegeitik, o agaikhen erlige agauwa mesik pam, se’ban e’gik henaganam eselat, Allah erliktise laga.
12-13Asogo Daniel se’ban Allah yo’go pasu oruakma, ap Daniel emin il ’belak a’ge ebano legesarik enil hegesa. Asogo enil hegesarik e, is enebe ’berlegat wene Daniel ebam pouwogoluk e, at ’gain e’bek wegesarik e, disogo mo’guligisa,
“Nue. Hat en e,
Ene’gik 30 a’ge pam welat, aphwami en e,
Nenaik ebe yuat o, oluk erliktogwi a’ge ai hwi a, aphwami a’ge hwi a, mesik yo’go poluk, ’gonu mo’gulogulat, tu modok erlak o. We, an nak yo’go nobogulat, ’gonu mo’gulnogulat, tu o, oluk wene edip egentik pelal wokho he’gik a’bosu pegentik lebigen erlak no? Lebigenat ani o. Ye, logon e,
Sa en an wene edip lebegis a’ge ai niak sagalogo ukpasu holuk e, singa welagoma ’gelingmu eba ’belakpaik o, oluk e’gen erlak no? Egenat ani o,” oluk mo’guligisa.
Asogo mo’gulegisema, at ’gain en e,
“Demat. An en nis aphwami Media a’ge emin, Persia a’ge emin, wene ’belak pam louktak togwi a’ge ai pobuk sagalogo erlagap pasulat, mu a’ge logon u erlakma en welagai ai ’gela’ge welemagoluk arat lebegisat o,” oluk mo’gulentesi.
14Asogo mo’gulentesimu, is en e, at ’gain ano disogo mo’guligisa,
“Nue, aphwami Yehuda a’ge ene’gik herle wusogo wogonoboluk wegesa ebano a’ge ap Daniel ano, hat hebe ogola en mi-miarak hebesirik e, wene edip hat en lebigen a’ge ano ede logo pagathwerlesirik, o agauwa mesik pam se’ban e’gik henaganam Allah yo’go pasu modok oruak o,” oluk mo’guligisa.
15Asogo mo’gulegisema, esa’go hwelegeirik, ede modok wiak agarik e,
“’Gesogo pam en Daniel ebe elaluk welemagoluk ukpaik e,” oluk wenemennei eberiso modok welagarik, hwerli o hupmu akhit en ’bekhirat ogola eberiso modok welagayat. 16Asogo eberiso modok oruakma, is ap ebano togolik at ’gain e’bek pulogo wegesarik e, disogo mo’guligisa,
“Nue. Nis aphwami Media a’ge emin, Persia a’ge emin, wene ’belak pam louktak togwi hegitsogo, is ap ’gain-’gain en wene edip lebikpoluk e, pobuk sagalogo mu a’ge logon u erlak ai hat hede eberak welegen a? Eberak welegen epegi o, nue,” oluk mo’guligisa.
17Asogo egesema, pobuk en at ’gain ano wene arat deksogo egeitik e, Daniel ebe tenak poluk singa welagoma ’gelingmu eba ’belabuagoluk mo’gulentesi. Asogo mo’gulentesirik, at Daniel disogo mo’gulesi,
“Hat hebe haik Allah pam hwedik welat, erliktise legen a’ge ano enat hebe delhobuak o,” oluk mo’gulesirik e, ’belakpesi. 18Asogo ’belakpesirik e, helep mesik nak lok a’ge woluk wegesema re, singa welagoma ’geling ano ’goduk lerak pesirik e,
“Aphwami logon en Daniel ’goduk husogo lebikpou wom modok erlak o,” oluk ’goduk lerak a’ge ano pam, cap at ’gain ano emin, is ap ’gaindek ebano emin, cap poluk dopnorak pesi. 19Asogo ’belakpoluk, at ’gain ano togolik owi pam waga. Wagarik e, so’boru no a’ge ebirat, ye, aphwami en ede obap po a’ge ogo ebit nak agama welat, o hup en ’bekhit nogo modok u erlakma en welaga.
20Asogo elaluk welagarik, o hialhasukhwe, at ’gain ano ebe siaksogo inagarik e, perlene perleneat singa welagoma ’gelingmu ebano laga. 21Arat horoksogo lagarik, Daniel ebe ede en iak nge iakma disogo mo’gulesi,
“Daniel, Allah elaluk modok welago a’ge eragam a’ge, not o. Haik Allah emin hwedik welat, erliktise legen a’ge ano en hat hebe singa eba emdema en elit delhebegeimu welegen a?” oluk hin wesi. 22Hin asogo wesimu, at Daniel en e, disogo egei,
“’Gain, nue. Hebe helaluk modok wolomup o, nue. 23An heragam a’ge naik Allah ano re, an en hat hebaget wiak a’ge mesik takhebasulat, at ebaget wiak mesik tagalat, tu erlak ai, at aluk ai en e, at malaikat a’ge yo’go pesirik ’belakpou wagama singa emde dopno tegeimu disogo yusogo logon taknobo erlak o, nue,” oluk mo’gulesi.
24Asogo mo’gulesimu, at ’gain ogola agai modok hesirik e, ap logon en Daniel singa ’gwiang welagoma ’gelingmu en ’goduk husogo lebikporlu magoluk mo’gulentesi. Asogo mo’gulentesimu, arat lebikporlu egesarik, enil yethegesa ’gal e, at Daniel ede aik Allah pam he’berik poluk welaga ai en e, ebetne disogo asogo mesik om erlakma hegesa. 25Asogo hegesema, at ’gain ano en, is ap Daniel wene ebam pegesa a’ge ebano tenagonoboluk e, eneiyagai emin, onugwami emin, enemin, singa welagoma ’gelingmu ano ’belebak onobouwagoluk mo’gulentesimu, ’belebak enebegesa. Asogo ’belebak enebegesema, enebe singa welagoma ’gelingmu ano ’gwiang pam dung ’bilo erlakmaat singa ebano en enebe aromhegeik onuak emin modok damukhegeik, ne’gei.
26Asogo arat takpoluk, at ’gain Darius en e, pelal wokho aphwami ena’gul onuk lo’bok, enagap lo’bok, eniak lo’bok, o di owi yu owi welagai a’ge ene’bek perakpasulat, disogo egei,
“Henede ha’buksogo op wolom a’ge paget, hau wathenebegis ai o. 27His aphwami an en tenhentarok welegi eria pam welegep a’ge ’berlek en e, Daniel aik Allah erliktiso a’ge aiyat, honogorloksogo welat, erliktogulat, togu lomup o. At Allah re, ebe elaluk modok welemarik, o ologun ’goboksogo aphwami at enat tenentarok modok welema o. At en aphwami tenentarok welago ai erlak om erlakma en, at e’gik pam modok welema o. 28At Allah en enebe delenebiselat, herle werak oruakma hebil enebiselat, tago yo. ’Bogorl pam emin, ’gwiang pam emin, at ebe pobi tuagoluk elalin tu puk a’ge tago yo. Asogo tago ai en, Daniel ebe singa en hallopsogo nelep a’geat de, delegeimu o,” oluk mo’gulentesi.
29Asogo agoam, at Daniel ebe at Darius ’gain agarik welaga hwerli en ’bekhit ap Koresh owi Persia a’ge ai ’gain agarik welaga hwerli onuk oruak a’ge at welaga.
Currently Selected:
Daniel 6: Wul
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Daniel 6
6
Daniel ebe singa welagoma ’gelingmu ’belabigisa wene
1At Belsyazar ebe weregisema, at ’gain Darius owi Media a’ge ai, ebe umur 62 tahun pam, o eba tenentarok weleigoluk sebelegeirik e, ’gain at welaga. 2Asogo sebelegeitik welat, aphwami at en tenentarok wolomma eba, propinsi 120 pam emagoluk me’gilegeitik, o propinsi lo’bok ap gubernur mesigat a’ge en,
“Disogo tip, asogo tip,” oluk mo’gulentasu lemagoluk mesik-mesik edigenebesi. 3Asogo edigenebesirik, is ap gubernur ai en, at ’gain ebaget tu erlakma en we wolom holuk e, at ’gain en a ’ge yabuk ’berlegat erlak om no oluk is eniabuk takpoluk ’gain ano mo’gulosu aga lemagoluk, at Daniel emin, ap enebe ’biren emin, enebe henagan eria edigenebesi. 4Asogo edigenebesimu, is ap gubernur ebano emin, ap gubernur lak eniabuk takpoluk onue ’gain mo’gulosu aga legesa a’ge ebano emin, enemin e, enebabut weisogo mia ’gela’ge a’geat de, at Daniel nak e, ebabut op modok taga laga ai en e, at ’gain en aphwami o da ya tenentarok welaga’gwe ’berlegat,
“Onue ’gain Daniel welemagoluk edikpaik o,” oluk ede epesi. 5Asogo epesimu, is gubernur ebano emin, ap is tenentarok welegesa a’ge eriano emin, enemin en e,
Daniel ai yabuk pemerintah paget tagalat, no’gwe a’ge mesik wiak tagoam wene ebam pul e, oluk enilen wogu legesa a’geat de, at Daniel pemerintah paget tagalat e, wiak mesik tu erlak, hegit nak tagalat, yabuk logon tip ogwi a’ge ukpo erlakma en ’berlegat tagalat, tagoam e, aphwami en e,
At elit, oluk ogu legesa ai en, is enilen wogu legesa a’ge ebe mesik modok ho erlak. 6Asogo lai agama, is en e, disogo mo’guligisa,
“Nis en e, wene Daniel pam pouwogoluk nenilen wogu lege ano, di paget yu paget wene ebam po miayat ema o. We, aik Allah paget tago ai pam nak e, wene ebam elit po ’gela’ge oruak o,” oluk egesa.
7Asogo egesarik, is gubernur lak emin, is eniabuk takpoluk onue ’gain mo’gulosu aga legesa a’ge ebano emin, enebe ’berlegat at ’gain e’bek wegesarik e, disogo mo’guligisa,
“’Gain Darius, nue o. Hebe helaluk modok wolomup o, nue. 8Nis ap ’gaindek, aphwami hat en heragam tenentarok welegenma yema da ya tenentarok welege a’ge ’berlegat, nis gubernur emin, tenentarok welege a’ge emin, enesa’go worogu lege a’ge emin, bupati lak emin, nenemin en wene arat deksogo egerik en wene ’belak pam louktak togulom a’ge mesik pelal wokho wene edip lebikpanogoluk mo’gulheige o, nue. Hat en wene edip lebikpasulat e,
Aphwami en agauwa 30 en welat mu a’ge paget,
Nenaik ebe yuat o, oluk erliktogwi a’ge ai hwi a, aphwami a’ge hwi a, mesik yo’go pogulat, ’gonu mo’gulogulat, togulom modok erlak o. We, an nak yo’go nobogulat, ’gonu mo’gulnogulat, tu o. Asogo a’geat de, sa en an en wene edip lebegis a’ge ai hologo tago erlak holuk e, singa welagoma ’gelingmu eba ’belakpaik ani o, oluk wene edip lebin o, nue. 9Wene edip asogo oluk, pelal wokho lebikpasulat, aphwami Media a’ge emin, Persia a’ge emin, wene ’belak ebam louktak togwi a’ge ai pobuk sagalogo erlagap poluk, mu a’ge mesik u erlakma en we welagai ai ’gela’ge welemagoluk he’gik a’bosu poluk wene edip-lebip o, nue,” oluk mo’guligisa. 10Asogo mo’gulegisema, at ’gain Darius en wene edip egeitik, pelal wokho e’gik a’bosu poluk e, lebegei. 11Aphwami logon en e,
“Wene asogo lebegei o,” oluk egesema Daniel esa’go hwelegeirik e, owi pam togolik laga. At owi ai hweli’bo re, ’goduk jendela emde ’belak orogole o Yerusalem hegit emde ’belak welaga. Asogo ’belak oruakma, at Daniel taga laga hegitsogoat, jendela ’goduk ebano husogo poluk e, odogorlu pam ya’gutsogo hutla ’gwegeitik, o agaikhen erlige agauwa mesik pam, se’ban e’gik henaganam eselat, Allah erliktise laga.
12-13Asogo Daniel se’ban Allah yo’go pasu oruakma, ap Daniel emin il ’belak a’ge ebano legesarik enil hegesa. Asogo enil hegesarik e, is enebe ’berlegat wene Daniel ebam pouwogoluk e, at ’gain e’bek wegesarik e, disogo mo’guligisa,
“Nue. Hat en e,
Ene’gik 30 a’ge pam welat, aphwami en e,
Nenaik ebe yuat o, oluk erliktogwi a’ge ai hwi a, aphwami a’ge hwi a, mesik yo’go poluk, ’gonu mo’gulogulat, tu modok erlak o. We, an nak yo’go nobogulat, ’gonu mo’gulnogulat, tu o, oluk wene edip egentik pelal wokho he’gik a’bosu pegentik lebigen erlak no? Lebigenat ani o. Ye, logon e,
Sa en an wene edip lebegis a’ge ai niak sagalogo ukpasu holuk e, singa welagoma ’gelingmu eba ’belakpaik o, oluk e’gen erlak no? Egenat ani o,” oluk mo’guligisa.
Asogo mo’gulegisema, at ’gain en e,
“Demat. An en nis aphwami Media a’ge emin, Persia a’ge emin, wene ’belak pam louktak togwi a’ge ai pobuk sagalogo erlagap pasulat, mu a’ge logon u erlakma en welagai ai ’gela’ge welemagoluk arat lebegisat o,” oluk mo’gulentesi.
14Asogo mo’gulentesimu, is en e, at ’gain ano disogo mo’guligisa,
“Nue, aphwami Yehuda a’ge ene’gik herle wusogo wogonoboluk wegesa ebano a’ge ap Daniel ano, hat hebe ogola en mi-miarak hebesirik e, wene edip hat en lebigen a’ge ano ede logo pagathwerlesirik, o agauwa mesik pam se’ban e’gik henaganam Allah yo’go pasu modok oruak o,” oluk mo’guligisa.
15Asogo mo’gulegisema, esa’go hwelegeirik, ede modok wiak agarik e,
“’Gesogo pam en Daniel ebe elaluk welemagoluk ukpaik e,” oluk wenemennei eberiso modok welagarik, hwerli o hupmu akhit en ’bekhirat ogola eberiso modok welagayat. 16Asogo eberiso modok oruakma, is ap ebano togolik at ’gain e’bek pulogo wegesarik e, disogo mo’guligisa,
“Nue. Nis aphwami Media a’ge emin, Persia a’ge emin, wene ’belak pam louktak togwi hegitsogo, is ap ’gain-’gain en wene edip lebikpoluk e, pobuk sagalogo mu a’ge logon u erlak ai hat hede eberak welegen a? Eberak welegen epegi o, nue,” oluk mo’guligisa.
17Asogo egesema, pobuk en at ’gain ano wene arat deksogo egeitik e, Daniel ebe tenak poluk singa welagoma ’gelingmu eba ’belabuagoluk mo’gulentesi. Asogo mo’gulentesirik, at Daniel disogo mo’gulesi,
“Hat hebe haik Allah pam hwedik welat, erliktise legen a’ge ano enat hebe delhobuak o,” oluk mo’gulesirik e, ’belakpesi. 18Asogo ’belakpesirik e, helep mesik nak lok a’ge woluk wegesema re, singa welagoma ’geling ano ’goduk lerak pesirik e,
“Aphwami logon en Daniel ’goduk husogo lebikpou wom modok erlak o,” oluk ’goduk lerak a’ge ano pam, cap at ’gain ano emin, is ap ’gaindek ebano emin, cap poluk dopnorak pesi. 19Asogo ’belakpoluk, at ’gain ano togolik owi pam waga. Wagarik e, so’boru no a’ge ebirat, ye, aphwami en ede obap po a’ge ogo ebit nak agama welat, o hup en ’bekhit nogo modok u erlakma en welaga.
20Asogo elaluk welagarik, o hialhasukhwe, at ’gain ano ebe siaksogo inagarik e, perlene perleneat singa welagoma ’gelingmu ebano laga. 21Arat horoksogo lagarik, Daniel ebe ede en iak nge iakma disogo mo’gulesi,
“Daniel, Allah elaluk modok welago a’ge eragam a’ge, not o. Haik Allah emin hwedik welat, erliktise legen a’ge ano en hat hebe singa eba emdema en elit delhebegeimu welegen a?” oluk hin wesi. 22Hin asogo wesimu, at Daniel en e, disogo egei,
“’Gain, nue. Hebe helaluk modok wolomup o, nue. 23An heragam a’ge naik Allah ano re, an en hat hebaget wiak a’ge mesik takhebasulat, at ebaget wiak mesik tagalat, tu erlak ai, at aluk ai en e, at malaikat a’ge yo’go pesirik ’belakpou wagama singa emde dopno tegeimu disogo yusogo logon taknobo erlak o, nue,” oluk mo’gulesi.
24Asogo mo’gulesimu, at ’gain ogola agai modok hesirik e, ap logon en Daniel singa ’gwiang welagoma ’gelingmu en ’goduk husogo lebikporlu magoluk mo’gulentesi. Asogo mo’gulentesimu, arat lebikporlu egesarik, enil yethegesa ’gal e, at Daniel ede aik Allah pam he’berik poluk welaga ai en e, ebetne disogo asogo mesik om erlakma hegesa. 25Asogo hegesema, at ’gain ano en, is ap Daniel wene ebam pegesa a’ge ebano tenagonoboluk e, eneiyagai emin, onugwami emin, enemin, singa welagoma ’gelingmu ano ’belebak onobouwagoluk mo’gulentesimu, ’belebak enebegesa. Asogo ’belebak enebegesema, enebe singa welagoma ’gelingmu ano ’gwiang pam dung ’bilo erlakmaat singa ebano en enebe aromhegeik onuak emin modok damukhegeik, ne’gei.
26Asogo arat takpoluk, at ’gain Darius en e, pelal wokho aphwami ena’gul onuk lo’bok, enagap lo’bok, eniak lo’bok, o di owi yu owi welagai a’ge ene’bek perakpasulat, disogo egei,
“Henede ha’buksogo op wolom a’ge paget, hau wathenebegis ai o. 27His aphwami an en tenhentarok welegi eria pam welegep a’ge ’berlek en e, Daniel aik Allah erliktiso a’ge aiyat, honogorloksogo welat, erliktogulat, togu lomup o. At Allah re, ebe elaluk modok welemarik, o ologun ’goboksogo aphwami at enat tenentarok modok welema o. At en aphwami tenentarok welago ai erlak om erlakma en, at e’gik pam modok welema o. 28At Allah en enebe delenebiselat, herle werak oruakma hebil enebiselat, tago yo. ’Bogorl pam emin, ’gwiang pam emin, at ebe pobi tuagoluk elalin tu puk a’ge tago yo. Asogo tago ai en, Daniel ebe singa en hallopsogo nelep a’geat de, delegeimu o,” oluk mo’gulentesi.
29Asogo agoam, at Daniel ebe at Darius ’gain agarik welaga hwerli en ’bekhit ap Koresh owi Persia a’ge ai ’gain agarik welaga hwerli onuk oruak a’ge at welaga.
Currently Selected:
:
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in