3. Mosebok 25
25
Sabbatsåret
1 Herren sa til Moses på Sinai-fjellet: 2Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren. 3#2 Mos 23,10f I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet. 4Men i det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene.
5Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på en ustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet. 6Det som landet selv bringer fram i sabbatsåret, skal være til føde for dere, for deg og slaven og slavekvinnen din, for de fremmede som arbeider eller bor hos deg, 7for buskapen din og for de ville dyrene i landet. All denne grøden skal dere ha å spise.
Frigivelsesåret
8Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år. 9#23,27 På den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet. 10#2 Mos 21,1ff; 3 Mos 27,24; 5 Mos 15,1f#25,10 frigivelsesår skulle innledes med at de blåste i hornet av en vær (hebr. jobel, derav vårt «jubelår»). Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt. 11Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker. 12For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.
13I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom. 14Når du selger noe til en landsmann eller kjøper noe av ham, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre. 15Du skal betale ham etter antall år siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter antall år du kan høste grøden. 16Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummen være, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg. 17#1 Tess 4,6 Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.
18 # 26,3–6 Dere skal følge mine forskrifter og holde mine lover så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet. 19#Jes 1,19 Landet skal gi sin grøde så dere kan spise dere mette og bo trygt der. 20Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?» 21Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år. 22Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise.
23 # 1 Mos 23,4; 1 Krøn 29,15; Sal 39,13 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg. 24I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord. 25#Rut 4,1ff#25,25 løsningsmannen en som kjøper en nærstående slektning fri fra en forpliktelse. Jf. Rut 4,3–6; Jer 32,6–15. =slektssamfunn og justis. Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt. 26Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn, 27skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin. 28Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.
29Når noen selger et bolighus i en by med murer omkring, gjelder løsningsretten bare en tid. Han har rett til å innløse huset innen ett år etter salget. 30Men blir det ikke innløst innen utgangen av året, skal huset som ligger i en by med murer omkring, tilhøre kjøperen og hans etterkommere for all fremtid. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret. 31Men husene i landsbyer uten murer omkring skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri. 32#4 Mos 35,1–8; Jos 21,1–42 Når det gjelder levittbyene, har levittene alltid løsningsrett til hus i byene som ligger på deres eiendom. 33Hvis en av levittene løser inn det huset han har solgt i byen der han har eiendom, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byene som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene. 34Beitemarkene omkring byene deres må ikke selges; de er deres eiendom for alle tider.
35 # 5 Mos 15,7f Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg. 36#2 Mos 22,25; 5 Mos 23,19f; Sal 15,5; Ordsp 28,8 Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg. 37Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen. 38Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.
39 # 2 Mos 21,2f; 5 Mos 15,12f Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid. 40Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret. 41Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom. 42For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver. 43#Ef 6,9 Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud. 44Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. 45Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem, 46og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.
47Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt. 48Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut, 49eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. Får han råd, kan han gjøre det selv. 50Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham. 51Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og slik kjøpe seg fri. 52Men er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene. 53Han skal være som en leiekar hos ham år for år. Du må ikke tåle at den fremmede er som en hard hersker mot ham. 54Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og barna hans. 55For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
Currently Selected:
3. Mosebok 25: N11BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).