Job 39
39
1Jager du bytte for løvinnen,
gir du løveungene mat
2der de kryper ned i hulene sine
eller ligger på lur i krattet?
3 # Sal 145,15f; 147,9 Hvem skaffer føde til ravnen
når dens unger skriker mot Gud
og virrer rundt uten mat?
4Vet du når fjellgeiten får unger?
Går du vakt når hjorten får rier?
5Teller du månedene de går drektige,
kjenner du tiden når de skal føde?
6De huker seg ned og får ungene sine;
og så er riene over.
7Ungene vokser seg store og sterke på slettene,
så springer de bort og kommer ikke tilbake.
8Hvem slapp villeselet fri
og løste det fra alle bånd?
9Jeg ga det et hjem i ødemarken,
en bolig i det salte landet.
10Det ler av byens larm,
hører ingen driver som skjenner.
11Det søker beite i fjellene,
leter opp hver grønn flekk.
12Er villoksen villig til å tjene deg,
hviler den ved krybben din om natten?
13Klarer du å spenne den for plogen?
Vil den harve dalene etter deg?
14Tør du stole på den, sterk som den er?
Kan du overlate arbeidet ditt til den?
15Tror du at den bringer kornet hjem
og samler det på treskeplassen?
16Strutsen flakser lystig med vingene,
men kan ikke fly som stork og falk.
17Strutsen går fra eggene sine på marken,
lar dem varmes i sanden.
18Den glemmer at en fot kan knuse dem,
at villdyrene kan tråkke dem i stykker.
19 # Klag 4,3 Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne,
frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte.
20For Gud nektet den visdom,
ga den ingen forstand.
21Men når den flakser opp i været,
skratter den av hest og rytter.
22Kan du gi hesten styrke,
kle dens nakke med man,
23la den springe som gresshoppen?
Den vrinsker stolt og skremmende.
24Den skraper i marken, yr av kraft,
så farer den fram mot våpnene.
25Den ler av redselen, frykter aldri
og snur ikke når den møter sverd.
26Over den klirrer pilkoggeret,
det blinker i spyd og sabel.
27Som et jordskjelv dundrer den fram
og stanser ikke om hornet gjaller.
28 # 4 Mos 10,9 Den vrinsker når hornet lyder, værer krig på lang avstand:
kommandorop og hærskrik.
29Var det din forstand som lærte falken å fly,
spre vingene og gli mot sør?
30 # Jer 49,16; Ob 4 Er det på ditt ord at ørnen stiger
og bygger rede så høyt oppe?
31Den holder til blant klipper,
bak festninger av kvasse tinder.
32Derfra speider den etter mat,
øynene skuer vidt omkring.
33 # Matt 24,28 Ørneungene slurper i seg blod,
hvor det finnes åtsler, er den på plass.
34 Herren svarte Job og sa:
35«Ønsker klageren å føre sak mot Den veldige?
Den som anklager Gud, må svare!»
36Da svarte Job Herren og sa:
37 # 21,5; 29,9; Ordsp 30,32; Mi 7,16 «Jeg er så liten, hva kunne jeg svare deg?
Jeg legger hånden over munnen.
38En gang har jeg talt og tar ikke mer til orde,
to ganger, men nå sier jeg ikke mer.»
Currently Selected:
Job 39: N11BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).