YouVersion Logo
Search Icon

Job 24

24
Gud bryr seg ikke om urett
1 # 24,1 hans dager er den tiden da Herren handler og hans makt blir synlig for alle. Jf. Am 5,18. Når tidens gang ikke er skjult for Den veldige,
hvorfor får ikke de som kjenner ham, se hans dager?
2 # 5 Mos 19,14; Ordsp 22,28 Folk flytter grensesteiner.
De stjeler småfe og sender dem på beite.
3 # 5 Mos 24,17 Farløses esel henter de.
De tar pant i enkers okser.
4De tvinger fattigfolk av veien,
de hjelpeløse i landet må gjemme seg.
5Som villesler i ørkenen går de til sin gjerning.
De jakter på bytte i ødemarken, mat for sine barn.
6 # 3 Mos 19,9f; Rut 2,2f De sanker aks på åkrene,
etterhøst på de urettferdiges vinmarker,
7 # 5 Mos 24,12f nakne mot natten, uten klær
og uten vern mot kulden.
8Regnet i fjellet gjør dem våte.
Uten ly trykker de seg mot klippen.
9Noen river farløse barn fra mors bryst.
De krever pant av fattige,
10av dem som går omkring uten klær,
de som sultne må bære på kornbånd.
11 # Jak 5,4 De presser olje mellom trerekkene,
de tråkker vinpressen, men tørster.
12 # Fork 4,1 Fra byen lyder stønn av døende,
sårede skriker om hjelp.
Men Gud bryr seg ikke om deres bønn.
13 # Joh 3,20 Andre gjør opprør mot lyset.
De kjenner ikke lysets veier,
holder seg ikke til lysets stier.
14 # Sal 10,8f En morder står opp før solen,
han dreper fattige og hjelpeløse,
om natten er han som en tyv.
15 # Jes 29,15; Esek 8,12 Horkarens øyne vokter på skumringen:
«Ingen ser meg», sier han
og dekker ansiktet til.
16I mørket bryter de seg inn i hus.
Om dagen stenger de seg inne:
De vil ikke vite av lyset.
17For dem er dødsskygge som en morgen.
De kjenner til dødsskyggens skremsler.
18De forsvinner som krusninger på vann.
Deres arvelodd i landet er forbannet,
ingen tar veien til vinmarkene deres.
19Tørke og hete tar snøvannet bort,
dødsriket sluker dem som synder.
20 # Jes 26,14 Morslivet glemmer dem,
marken fortærer dem,
ingen minnes dem mer.
Uretten knekkes som et tre.
21De var onde mot den barnløse, hun som ikke fødte,
og de gjorde ikke godt mot enker.
22Gud river de sterke bort med sin styrke.
Når han reiser seg, er ingen sikker for sitt liv.
23Han gir dem trygghet og støtte,
men hans øyne følger deres veier.
24 # 21,13 En stund er de opphøyd, så er det slutt.
De bøyes som alle andre og visner,
blir skåret som modne aks.
25Er det ikke slik?
Hvem kan si at jeg lyver?
Hvem gjør mine ord til intet?

Currently Selected:

Job 24: N11BM

Highlight

Share

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in

YouVersion uses cookies to personalize your experience. By using our website, you accept our use of cookies as described in our Privacy Policy