Job 20
20
Sofar: De onde jubler en kort tid
1Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
2Igjen og igjen får jeg opprivende tanker,
de gjør meg urolig.
3Vel må jeg lytte til refs og hån,
men min forstands kraft gir meg svar.
4Du vet at slik har det alltid vært,
helt siden mennesket ble satt på jorden;
5 # Sal 37; 73 de urettferdige jubler en kort tid,
den ugudelige gleder seg et øyeblikk.
6 # Jes 14,13ff; Jer 51,53; Esek 31,3 Om hans hovmod hever seg himmelhøyt
og hodet når til skyene,
7går han likevel til grunne som skitt.
De som så ham, spør: «Hvor er han?»
8 # Sal 37,36; 73,20 Som en drøm flyr han bort, de finner ham ikke.
Han forsvinner som et syn om natten.
9Øyet som så, ser ham ikke lenger,
han er ikke på sitt hjemsted.
10 # Sal 109,10 Barna hans må søke godvilje hos fattige;
med egne hender må han gi rikdommen tilbake.
11Ungdomskraften som fylte beina,
hviler nå med ham i støvet.
12 # Ordsp 20,17 Ondskapen er søt i hans munn,
han gjemmer den under tungen.
13Han smatter på den uten å svelge,
trykker den mot ganen.
14Men maten omdannes i magen,
blir ormegift i hans indre.
15Rikdommen han slukte, kaster han opp.
Gud driver den ut av magen.
16Han suger slangegift,
hoggormens tunge dreper ham.
17 # 29,6 Aldri får han se bekker
eller elver som flyter med honning og rømme.
18 # 20,15; Jer 12,13 Maten han har strevd for, vil ut,
han får den ikke ned.
Han har ingen glede av rikdommen han vant.
19 # Jes 5,8; Mark 12,40 For han knuste fattige og lot dem ligge,
han røvet til seg hus han ikke hadde bygd.
20Han finner ingen ro i sitt indre;
han kan ikke redde det han har så kjært.
21Ingen ting unnslipper fråtsingen,
derfor varer ikke hans velstand.
22I hans store overflod blir det trangt,
ulykken rammer, med full kraft.
23 # 4 Mos 11,31–34; Sal 11,6; Luk 12,19f For riktig å fylle magen hans
sender Gud sin brennende vrede
og lar det regne over ham med kjøtt.
24 # Am 5,19 Han flykter fra våpen av jern,
men såres av en bronsebue.
25Han trekker pilen ut av ryggen,
drar den blanke spissen ut av galleblæren.
Redsel kommer over ham.
26 # 5 Mos 32,22 Stummende mørke skjuler ham.
En ild som ingen puster til, fortærer ham.
Ulykken rammer dem som er igjen i hans telt.
27 # 31,38–40 Himmelen avdekker hans skyld,
jorden reiser seg mot ham.
28 # Jes 13,13; Sef 2,2 Avlingen han fikk i hus, føres bort,
skylles vekk på Guds vredesdag.
29 # 18,21 Slik er skjebnen et urettferdig menneske får av Gud,
arven som Gud har bestemt.
Currently Selected:
Job 20: N11BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).