Job 9
9
Job: Gud lar det gå den skyldfrie like ille som den ugudelige
1Da tok Job til orde og sa: 2Ja visst, jeg vet at det er slik! Hvordan skulle en mann kunne ha rett mot Gud? 3Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunne han ikke svare ham ett til tusen. 4Vis som han er av hjertet og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det? 5Han er den som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede. 6Han rister jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter skjelver. #26:11. Jes 13:13. 7Han byr solen, og den står ikke opp, han setter segl for stjernene. 8Alene utspente han himmelen og skrider fram over havets bølger. #37:18. Sal 104:2. Jes 42:5. Hag 2:6. 9Han har skapt Bjørnen og Orion og Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder. #38:31,32. Amos 5:8. 10Han gjør store, uransakelige ting og under uten tall. #5:9. 11Han går forbi meg, og jeg ser ham ikke. Han farer forbi, og jeg merker ham ikke. 12Han griper sitt bytte - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hva er det du gjør? 13Gud holder ikke sin vrede tilbake. Under ham måtte Rahabs hjelpere bøye seg. #26:12. Sal 89:11. 14Hvordan skulle da jeg kunne svare ham og velge mine ord mot ham, #Rom 9:20.
15jeg som ikke kunne svare selv om jeg hadde rett, men bare måtte be min dommer om nåde! 16Om jeg ropte, og han svarte meg, kunne jeg ikke tro at han hadde hørt min røst - 17han som ville knuse meg i storm og uten årsak ramme meg med sår på sår, #2:3. 16:12. 18som ikke ville tillate meg å dra ånde, men ville mette meg med lidelser. 19Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne meg? 20Selv om jeg hadde rett, skulle likevel min egen munn dømme meg skyldig. Var jeg uskyldig, ville han likevel dømme meg skyldig. 21Jeg er uten skyld! - Jeg bryr meg ikke om å leve, jeg forakter mitt liv, 22det kommer ut på ett, derfor sier jeg: Skyldfri eller ugudelig, han gjør dem begge til intet! #Fork 9:2.
23Dersom svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse. 24Jorden er gitt i den ugudeliges hånd. Gud dekker til ansiktet på dens dommere. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? 25Mine dager er raskere enn en løper. De flykter uten å ha sett noe godt. #7:6. Sal 90:10. 102:12.
26De farer av sted som sivbåter, som en ørn som slår ned på sitt bytte. 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil legge av meg det bedrøvede ansiktet og se glad ut, 28da gruer jeg for alle mine plager. Jeg vet jo at du ikke frikjenner meg. 29Jeg er jo dømt på forhånd - hvorfor strever jeg da forgjeves? 30Om jeg vasket meg med snø og renset hendene mine med lut, #Jer 2:22. 31likevel skulle du dyppe meg i en grøft, så mine egne klær ville få avsky for meg. 32For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunne svare ham, slik at vi kunne gå sammen for retten. #Fork 6:10. 33Det er ikke noen voldgiftsmann mellom oss, som kunne legge sin hånd på oss begge. 34Bare han ville ta bort sitt ris fra meg, så hans redsler ikke skremte meg! 35Da skulle jeg tale uten å frykte for ham. Men slik er det ikke med meg.
Currently Selected:
Job 9: NB
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS