آیات محبوب کتاب مقدس از Første Korinterbrev 13

به اشتراک گذاشتن

Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, og den fokuserer ikke på seg selv. Den oppfører seg ikke dårlig og krever ikke sin egen vei. Den lar seg ikke hisse opp, og den gjør ikke noe vondt mot noen.

Kjærligheten gleder seg ikke over urettferdighet, men den gleder seg når sannheten vinner. Kjærligheten tåler alt, den tror på andre, håper i det lengste, og den er tålmodig til å holde ut gjennom alt!

Kjærligheten gleder seg ikke over urettferdighet, men den gleder seg når sannheten vinner. Kjærligheten tåler alt, den tror på andre, håper i det lengste, og den er tålmodig til å holde ut gjennom alt!

Til slutt vil disse tre bli stående: Tro, håp og kjærlighet. Og størst av dem er kjærligheten!

Kjærligheten vil alltid bestå. Men når det gjelder gavene til å komme med profetier, tungetale eller spesielle åpenbaringer, vil de derimot en dag ta slutt.

Dersom jeg kunne snakke alle språk– både menneskers og englers – men ikke hadde kjærlighet, ville jeg bare vært et meningsløst instrument som lagde støyende lyd. Dersom jeg var full av åndelige gaver, kom med profetier, hadde forståelse for alle slags åndelige hemmeligheter, var veldig kunnskapsrik og var full av tro til Gud så jeg kunne flytte fjell, men ikke viste kjærlighet, da var mine evner verdiløse.

Dersom jeg kunne snakke alle språk– både menneskers og englers – men ikke hadde kjærlighet, ville jeg bare vært et meningsløst instrument som lagde støyende lyd. Dersom jeg var full av åndelige gaver, kom med profetier, hadde forståelse for alle slags åndelige hemmeligheter, var veldig kunnskapsrik og var full av tro til Gud så jeg kunne flytte fjell, men ikke viste kjærlighet, da var mine evner verdiløse.

Ja, om jeg ga bort alt det jeg eide, til mat for de fattige, og om jeg ofret min egen kropp så den ble gitt til flammene, men ikke hadde kjærlighet i hjertet – ja, da var også dette verdiløst, og jeg ville ikke fått noe igjen for det.

Da jeg var barn, hadde jeg forståelse som et barn, og derfor tenkte og snakket jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, sluttet jeg å være barnslig. Nå lever vi i en tid der vi ikke kan se ting helt klart, for vår forståelse er veldig begrenset. Men når tiden er inne, skal vi få full forståelse, for da skal vi få se Ham ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like tydelig og fullt som Han kjenner oss.