1
Ap i patslende an o foro Kolossa
1-2Me, o Paulo, činau kava liil khetne maro phraleha, o Timoteo. O Yezous Kristo bičras man, te penap i menshenge leskro lab. Yaake kamell kova o Devel. Mer činah kava liil ap o Debleskre čavende an o foro Kolossa. T'mer han mare phrala oun phenya an o patsepen ap o Yezous Kristeste.
Lačepen oun barht t'menge! Kova dell t'men o Devel, maro dad, an o dji!
O Paulo mangell o Debles i patslenge
3-4Mer shounam, har t'mer patsenn ap o Yezous Kristeste, oun har t'mer i tsele patslen o djiyestar kamenna. Doleske parkrah men t'menge pash o Debleste hako tsiro, kay mangah les t'menge. Yob hi o dad maro rayestar, o Yezous Kristestar. 5T'maro patsepen oun kamlepen vell dran kova, kay dikenn t'mer ap ko dives, kay djivenn t'mer o Debleha khetne an o bolepen. Kova shounan t'mer ap ko tsiro, har t'menge o lačo lab o Yezous Kristestar penlo vas. Oun ko lab hi čačo.
6Kava lačo lab vas gar t'menge kokres penlo. Na-a, kava lab vell ap i tseli phoub penlo. Oun boud oun boudeder menshe venna patsle. Yaake hi ninna pash t'mende: T'mer shounan ko lačo lab, oun hayvan čačepah, kay hi o Devel lačes ap t'mende. 7Kava lab penas t'menge maro kamlo phraal, o Epafras. Kova boudrella o Yezous Kristeske har mer. Yob krell peskri boudi mishto pash t'mende. 8Yob penas menge, har baro t'maro kamlepen hi, hoy das t'men o Debleskro Dourho.
9Oun har mer kova shounam, mangam o Debles t'menge, oun moukam gar tele, te mangas lestar, te dell lo an t'mende o gosvepen, hoy dell o Debleskro Dourho, te hayvenn t'mer, hoy o Devel kamella. 10Palle djivenn t'mer yaake, te vell o Devel sharedo, oun krenn lauter, hoy hi lačo oun mishto glan leskre yaka. Oun dran t'maro djipen vell boud lačo koova. Oun t'mer prindjrenn o Debles hako tsiro feteder. 11Lestar mangah, te dell lo t'men peskri bari zoor, te venn t'mare djia zoreles, te djan barhteles doureder ap leskro drom, ninna an ko tsiro, kay hi t'maro djipen pharo.
12Parkrenn t'men o tselo djiyestar pash o Debleste, kay hi t'maro dad an o bolepen! Yob kras t'men moldo, te djivenn t'mer khetne i vavar patslentsa pash leste an o bolepen, kay hi kek tamlepen. 13Yob las men vin dran i vasta kolestar, kay hi o ray pral o tamlepen oun o čilačepen, te djivas mer khetne peskro Čaveha, koles yob o djiyestar kamella. Kova hi maro ray, 14kay playsras menge peskro rateha, oun las mari doosh#1:14 doosh péché, faute mendar krik.
O Debleskro čavo hi har o Devel
15Kek nay dikell o Debles. Har leskro čavo ap i phoub vas, sikras yob har o Devel hi. O Yezous Kristo hi yaake har peskro dad. Oun yob hi bareder har lauter, hoy kerdo vas. 16Dran leste vas lauter kerdo, hoy hi an o bolepen oun ap i phoub, kova, hoy dikah, oun hoy gar dikah. Mank lende hi bare raya oun i zorele pralstoune oun lauter, kay hi len penepaske mashkral o bolepen oun i phoub. Lauter van dran leste, oun van leske kerdo.
17O Yezous Kristo his glan hako vavareste koy. Oun lauter, hoy koy hi, rikrell lo djides. 18Yob hi o pralstouno pral i tsele patslende. Har o Devel les i moulendar djido kras, das lo les o nevo djipen glan hako vavareste, koles o Devel neves krella. Yaake kras o Devel, kay hi o Yezous Kristo o pralstouno pral halauter, hoy koy hi. 19O Debles his an peskro dji, te djivell lo an peskro čaveste, te vell o čavo yaake har o dad.
20Oun o Yezous Kristo hi ko drom, kay o Devel oun i menshe pale mala venna. Har yob ap o troushel meras, oun peskro rat ratas, anas o Devel lauteren pash peste khetne, hoy hi an o bolepen oun ap i phoub.
21Ninna t'men anas o Devel pash peste. Glan i rah tsiro djivan t'mer dour lestar, kran čilačo koova, oun kaman o Debles gar. 22Kanna van t'mer o Debleskre mala. Har peskro čavo t'menge meras, las lo t'mari doosh t'mendar oun kras t'men djoudjo oun erligo glan leste.
23Yek koova hounte krenn t'mer: Ačenn ap o Yezouseskro drom! Patsenn zoreles ap leste! Moukenn gar tele, te dikenn ap kova, hoy t'men hi pash o Debleste! Rikrenn zoreles ap leskro lačo lab, hoy t'menge penlo vas! Ko lab vas penlo ap i tseli phoub. Ninna me, o Paulo, hounte penap ko lab i menshenge. Kova hi miri boudi.
O Pauleskri boudi
24Oun kanna hom barhtelo an kol douka, hoy anom t'menge ap mande. Yaake har o Yezous Kristo anas douka ap peste i patslenge, yaake hounte anap me ninna douka ap mande i patslenge. 25Lengro boudepaskro vom me. O Devel das man koy boudi, te penap t'menge o tselo Debleskro lab.
26I rah tsiro djinan i menshe ap i tseli phoub gar, hoy o Devel kamas te krell. Kanna djinenn les o Debleskre menshe. 27Kolen sikras o Devel, har baro oun shoukar ko drom hi, hoy anell ninna kol menshen pash leste, kay kek bibolde hi. Oun ko drom hi o Yezous Kristo, kay djivell an t'mende. Doleske djinenn nay, te djivenn t'mer leha khetne an o bolepen.
28Oun kava Yezouseskro drom sikrah mer i menshende, oun penah hakeneske an o dji, te djal lo ap kava drom. Mer penah lenge o Debleskro lab yaake, te hayvenn le les mishto. O Devel kamella, te vell hakeno baro oun zorelo an o patsepen ap o Yezous Kristeste. 29Dran kova boudrau i tseli zoryah, hoy o Yezous Kristo an mande das.