Forhandlings 22
22
Dit 22. Kapitel.
1I Måner, lew Brödhem en Väders, hir min Forswaring ön, di ik nü on ju rogt.
2Mar üs ja hjert, dat hi ön di ebräisk Språk tö jam sprok, wad ja jit stellen En hi sprok:
3Ik sen en Jud, ön Tarsus ön Cilicien geboren, mar ön dös Stad aptein, en ik hå tö Gamaliels Fet seten, en sen van höm me vul Flit eter di strängst Regler ön di Wet van üs Väders lirt. Ik wiär en Iferer foar di Wet, alliküs I dit delling sen.
4Ik hå dös Lir-Wei forfölligt bet tö di Doad. Ik boand jam, let Måner en Wüffen slüt, en aurlewert jam ön dit Gefängnis.
5Alliküs di Opperpröst, en di hile Råd van Olderlid mi dit betjüg kjen, van danen ik Volmagt me nōm tö di Brödhem, en reiset nå Damaskus, dat ik dânen, welk diär wiär, bünden nå Jerusalem fört, omdat ja diär bestråwet wåd.
6Mar hat kâm tö pas, üs ik henreiset, en nai bi Damaskus kâm, dat om Meddai en gurt Lägt van Hemmel mi hastig rund omstrålet.
7Ik fǟl tö Ord, en hjert en Stem, di sprok tö mi: Saul, Saul, hurom forfölligst dü mi?
8Ik swåret: Herr! hokken best dü? En hi said tö mi: Ik sen Jesus van Nazareth, welk dü forfölligst.
9En dânen, diär me mi wiär, såg dit Lǟgt, en forskrok sik; mar di Stem, welk me mi sprok, forstönd ja ek.
10Ik said diärüp: Herr, wat skel ik dö? Di Herr sprok tö mi: Stun âp, en gung na Damaskus; diär skel di Alles said ud, wat dü dö skedt.
11Mar üs ik van dit Lägts Glands blǟnd uden wiär, wåd ik van mi/n/ Reisgefärten bi Hund trakket, en kam tö Damaskus.
12Diär wiär en gottesfürgtig Man eter di Wet, bi Nōm Ananias, welk ön en gud Berōp stönd bi alle Juden, welk diär unet.
13Hi kâm tö mi, stönd bi mi, en said tö mi: Brödher Saul, lukke ap! En ön dit sallew Ogenblek lukket ik höm sallew ön.
14En hi said: Üs Väders Gott hēd di ütwälet, dat dü sin Wel kǟn skedt, en di Rogtfardig tö sen, en di Stem üt sin Müd tö hiren.
15For dü skedt bi alle Mensken sin Tjüg wis van dit, wat dü sen en hjert hēst.
16En nü, wat talmst (sümmest) dü? Stun ap, en let di döpe tö en Rensking van din Send, en röp di Herr sin Nōm ön.
17Üs ik ederst weder nå Jerusalem kâm, en ön di Tempel bödigt, kâm-t mi voar, üs wan ik selig wiär, en såg höm.
18Diär said hi tö mi: Ile, en gung hastig üt Jerusalem, for ja wel din Tjügnis van mi ek önnem.
19En ik said: Herr! ja wēt, dat ik danen, welk ön di liwt, forhafte, en of en tö ön di Skulen pitske let.
20En üs dit Blöd van din Tjüg Stefanus forgöten wåd, stönd ik diärbi, hed Welhågen ön sin Doad, en nom — di Kloader van di Murdigers ön Forwåring.
21En hi said tö mi: Gung hen, for ik wel di fir mung di Heiden stjür.
22Bet tö dit Urd hjert ja höm tö; da röp ja me en gurtem Belk: Weg van di Örd me sa Jen! hi fortinet ek länger tö lewwin.
23En üs ja sa rȫp, en di Kloader ofsmēt, en di Stof ön di Logt skoddet,
24Jaw di Opperst Order, dat em höm ön di Borrig för, en höm pitske skuld, bet dat hi tö weten fing, aur watfoar en Uarsak dit Volk sa aur höm rȫp.
25Mar üs hi höm me Rimen önboand, om höm tö pitskin, said Paulus tö di Önderhaudman, welk diärbi stönd: Est uk rogt, en romisk Borger sönder Ordil en Rogt tö pitskin?
26Üs di Haudman dit hjert, ging hi hen tö di Opperst me di Böd, en said: Dös Mensk es en romsk Borger.
27Da kam di Opperst tö höm, en sprok tö höm: Si mi, best dü en Römer? Hi said: Ja.
28Di Opperst swåret: Ik hå dit Borgerrogt foar en gurt Sum kopet. Paulus said: Ik hå-t van Geburt.
29Metjens trat danen of, welk höm ütfråge skuld. En di Opperhaudman wåd sallew bang bi di Såk, üs hi fornōm, dat hi en romersk Borger wiär, en hi höm hed binj letten.
30Om nü üp di Üder Dai Wesheid diäraur tö fon, hurom hi van di Juden önklåget wåd, let hi höm di Ketting ofnem, en jåw Order, dat di Opperpröster en di hile Råd töhop kom skuld, en fört Paulus hjårt, en stelt höm voar jam hen.
Currently Selected:
Forhandlings 22: NFNT
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Translated by Peter Michael Clemens (1804-1870)
Forhandlings 22
22
Dit 22. Kapitel.
1I Måner, lew Brödhem en Väders, hir min Forswaring ön, di ik nü on ju rogt.
2Mar üs ja hjert, dat hi ön di ebräisk Språk tö jam sprok, wad ja jit stellen En hi sprok:
3Ik sen en Jud, ön Tarsus ön Cilicien geboren, mar ön dös Stad aptein, en ik hå tö Gamaliels Fet seten, en sen van höm me vul Flit eter di strängst Regler ön di Wet van üs Väders lirt. Ik wiär en Iferer foar di Wet, alliküs I dit delling sen.
4Ik hå dös Lir-Wei forfölligt bet tö di Doad. Ik boand jam, let Måner en Wüffen slüt, en aurlewert jam ön dit Gefängnis.
5Alliküs di Opperpröst, en di hile Råd van Olderlid mi dit betjüg kjen, van danen ik Volmagt me nōm tö di Brödhem, en reiset nå Damaskus, dat ik dânen, welk diär wiär, bünden nå Jerusalem fört, omdat ja diär bestråwet wåd.
6Mar hat kâm tö pas, üs ik henreiset, en nai bi Damaskus kâm, dat om Meddai en gurt Lägt van Hemmel mi hastig rund omstrålet.
7Ik fǟl tö Ord, en hjert en Stem, di sprok tö mi: Saul, Saul, hurom forfölligst dü mi?
8Ik swåret: Herr! hokken best dü? En hi said tö mi: Ik sen Jesus van Nazareth, welk dü forfölligst.
9En dânen, diär me mi wiär, såg dit Lǟgt, en forskrok sik; mar di Stem, welk me mi sprok, forstönd ja ek.
10Ik said diärüp: Herr, wat skel ik dö? Di Herr sprok tö mi: Stun âp, en gung na Damaskus; diär skel di Alles said ud, wat dü dö skedt.
11Mar üs ik van dit Lägts Glands blǟnd uden wiär, wåd ik van mi/n/ Reisgefärten bi Hund trakket, en kam tö Damaskus.
12Diär wiär en gottesfürgtig Man eter di Wet, bi Nōm Ananias, welk ön en gud Berōp stönd bi alle Juden, welk diär unet.
13Hi kâm tö mi, stönd bi mi, en said tö mi: Brödher Saul, lukke ap! En ön dit sallew Ogenblek lukket ik höm sallew ön.
14En hi said: Üs Väders Gott hēd di ütwälet, dat dü sin Wel kǟn skedt, en di Rogtfardig tö sen, en di Stem üt sin Müd tö hiren.
15For dü skedt bi alle Mensken sin Tjüg wis van dit, wat dü sen en hjert hēst.
16En nü, wat talmst (sümmest) dü? Stun ap, en let di döpe tö en Rensking van din Send, en röp di Herr sin Nōm ön.
17Üs ik ederst weder nå Jerusalem kâm, en ön di Tempel bödigt, kâm-t mi voar, üs wan ik selig wiär, en såg höm.
18Diär said hi tö mi: Ile, en gung hastig üt Jerusalem, for ja wel din Tjügnis van mi ek önnem.
19En ik said: Herr! ja wēt, dat ik danen, welk ön di liwt, forhafte, en of en tö ön di Skulen pitske let.
20En üs dit Blöd van din Tjüg Stefanus forgöten wåd, stönd ik diärbi, hed Welhågen ön sin Doad, en nom — di Kloader van di Murdigers ön Forwåring.
21En hi said tö mi: Gung hen, for ik wel di fir mung di Heiden stjür.
22Bet tö dit Urd hjert ja höm tö; da röp ja me en gurtem Belk: Weg van di Örd me sa Jen! hi fortinet ek länger tö lewwin.
23En üs ja sa rȫp, en di Kloader ofsmēt, en di Stof ön di Logt skoddet,
24Jaw di Opperst Order, dat em höm ön di Borrig för, en höm pitske skuld, bet dat hi tö weten fing, aur watfoar en Uarsak dit Volk sa aur höm rȫp.
25Mar üs hi höm me Rimen önboand, om höm tö pitskin, said Paulus tö di Önderhaudman, welk diärbi stönd: Est uk rogt, en romisk Borger sönder Ordil en Rogt tö pitskin?
26Üs di Haudman dit hjert, ging hi hen tö di Opperst me di Böd, en said: Dös Mensk es en romsk Borger.
27Da kam di Opperst tö höm, en sprok tö höm: Si mi, best dü en Römer? Hi said: Ja.
28Di Opperst swåret: Ik hå dit Borgerrogt foar en gurt Sum kopet. Paulus said: Ik hå-t van Geburt.
29Metjens trat danen of, welk höm ütfråge skuld. En di Opperhaudman wåd sallew bang bi di Såk, üs hi fornōm, dat hi en romersk Borger wiär, en hi höm hed binj letten.
30Om nü üp di Üder Dai Wesheid diäraur tö fon, hurom hi van di Juden önklåget wåd, let hi höm di Ketting ofnem, en jåw Order, dat di Opperpröster en di hile Råd töhop kom skuld, en fört Paulus hjårt, en stelt höm voar jam hen.
Currently Selected:
:
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Translated by Peter Michael Clemens (1804-1870)