1. Mosebok 42
42
Josefs brødre kommer til Egypt
1Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: «Hvorfor sitter dere og ser på hverandre? #Apg 7,12 2Jeg har hørt,» sa han, «at de har korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan berge livet og slippe å dø!» 3Da drog Josefs brødre, ti i tallet, ned til Egypt for å kjøpe korn. 4Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs helbror, av sted sammen med brødrene. Han var redd det skulle hende ham en ulykke.
5Så var da også Israels sønner blant dem som kom for å kjøpe korn, fordi det var hungersnød i Kanaan. 6Nå var Josef styrer i Egypt, og det var han som solgte korn til alt folket der. Da hans brødre kom, kastet de seg til jorden for ham. #41,40+ 7Med det samme Josef fikk se brødrene, kjente han dem igjen, men lot som om han var fremmed for dem. Han talte strengt til dem og sa: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra Kanaan for å kjøpe korn.»
8Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham. 9Da mintes Josef det han hadde drømt om dem. Og han sa: «Dere er spioner som kommer for å se hvor landet er lettest å ta.» #37,7.9 10«Nei, herre,» svarte de, «dine tjenere er kommet for å kjøpe korn. 11Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige folk og ikke spioner.» 12«Jo,» sa han, «dere er kommet for å se hvor landet er lettest å ta.» 13Da sa de: «Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan. Den yngste er hjemme hos far, og en av oss er ikke mer.» 14Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner. 15Men nå skal dere settes på prøve: Så sant farao lever, slipper dere ikke herfra uten at deres yngste bror kommer hit! 16En av dere skal dra av sted for å hente deres bror, mens dere andre blir her som fanger! Så vil det vise seg om det dere sier, er sant. Hvis ikke, er dere spioner, så sant farao lever.» 17Så holdt han dem i forvaring i tre dager.
18Tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør nå som jeg sier, så skal dere beholde livet! Jeg er en mann som frykter Gud. 19Dersom dere er ærlige folk, så la en av brødrene bli igjen i fengslet her, mens dere andre får dra av sted og ha med korn til å stille sulten for dem som er hjemme hos dere. 20Kom så hit til meg med den yngste broren! Da vil jeg tro dere, og dere skal slippe å dø.» Og slik ble det.
21De sa seg imellom: «Sannelig, vi må bøte for det vi har gjort mot vår bror. Vi så jo hvor inderlig redd han var da han bad så pent for seg; og likevel hørte vi ikke på ham. Derfor er vi nå kommet i slik nød.» 22Ruben tok da til orde og sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere ville ikke høre. Og nå kreves gjengjeld for hans blod.» #37,21f 23De visste ikke at Josef skjønte dette; for han brukte tolk når han snakket med dem. 24Og han snudde seg fra dem og gråt. Så kom han tilbake og snakket med dem. Han tok Simeon ut av flokken og bandt ham, mens de så på.
25Siden gav Josef sine folk befaling om å fylle sekkene deres med korn, legge pengene fra hver av dem tilbake i sekkene og gi dem niste med på veien. Og det ble gjort. 26Så lesset de kornet på eslene og drog av sted. 27Men da de slo leir for natten, og en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr, fikk han øye på pengene; for de lå øverst i sekken. 28Han sa til brødrene: «Jeg har fått pengene mine igjen. De ligger her i sekken min!» Da ble de rent ute av seg. Skjelvende så de på hverandre og sa: «Hva er det Gud har gjort mot oss?»
29Så kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. Og de fortalte ham alt som hadde hendt dem. 30«Mannen som rår der i landet, talte strengt til oss,» sa de, «og tok oss for folk som ville speide ut landet. 31Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. 32Vi var tolv brødre, sønner av en og samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hjemme hos far i Kanaan. 33Han som rår der i landet, sa da til oss: Dette vil jeg ha til tegn på at dere er ærlige folk: La en av brødrene bli igjen hos meg! Så kan dere andre ta alt dere trenger for å stille sulten for dem som er hjemme, og dra av sted. 34Kom til meg med den yngste broren, så jeg kan se at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Da skal dere få deres bror igjen, og dere kan fritt dra omkring i landet.»
35Da de tømte sekkene, fant hver av dem sin pengepung der. Og da de fikk øye på pengepungene, ble de forskrekket, både de og faren. 36Deres far Jakob sa til dem: «Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er borte, og nå vil dere også ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over.»
37Da sa Ruben til sin far: «Du kan drepe begge sønnene mine hvis jeg ikke kommer hjem til deg med Benjamin. Overlat ham bare til meg! Jeg skal føre ham tilbake til deg!» 38Men Jakob svarte: «Min sønn skal ikke dra ned med dere. Hans bror er jo borte, og han er alene tilbake. Kommer han ut for en ulykke på den ferden dere skal gjøre, da sender dere meg, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.»#44,22.29ff
Brødrene reiser til Egypt igjen
39Det var fremdeles uår i landet.
Currently Selected:
1. Mosebok 42: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).