4. Mosebok 14
14
Straffen for folkets misnøye
1Da satte hele forsamlingen i å rope høyt, og folket gråt hele natten. #21,5; 5 Mos 1,26f 2Alle israelittene murret av misnøye mot Moses og Aron. «Bare vi hadde fått dø i Egypt!» ropte hele forsamlingen til dem. «Eller bare vi kunne dø her i ørkenen! #2 Mos 16,3 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet når vi må falle for sverd, og våre kvinner og barn blir et bytte for fienden? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4Og de sa til hverandre: «La oss velge en fører og dra tilbake til Egypt!»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av israelitter. 6Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som begge hadde vært med og speidet ut landet, flerret klærne sine #13,30 7og sa til alle israelittene som var samlet: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er et meget godt land. 8Så sant Herren har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. 9Sett dere bare ikke opp mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men Herren er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!»#5 Mos 20,3f
10Hele forsamlingen truet med å steine dem. Men da viste Herrens herlighet seg i møteteltet for alle israelittene. #2 Mos 17,4; 1 Sam 30,6 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem? 12Nå vil jeg slå dem med pest og drive dem bort. Og så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og sterkere enn de.#2 Mos 32,10ff
13Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte dette folket ut av deres land, 14og de har fortalt det til dem som bor i landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, ja, at du har vist deg for dem, Herre, ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. #2 Mos 13,21; Jos 9,9 15Men hvis du nå lar dette folket dø, alle som én, da vil folkene som har hørt rykte om deg, si: 16«Når Herren har slått dette folket ned i ørkenen, må det være fordi han ikke maktet å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem med ed.» #5 Mos 9,28; Esek 20,14 17Herre, vis nå din store makt, du som har sagt: 18«Herren er langmodig og rik på miskunn; han tilgir synd og skyld. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes misgjerninger ramme barna i tredje og fjerde ledd.» #2 Mos 20,5; 34,6.7+ 19Tilgi nå i din store miskunn den synden dette folket har gjort, likesom du har tilgitt dem hele veien hit fra Egypt.
20Da sa Herren: Jeg tilgir dem på ditt ord. 21Men så sant jeg lever, så sant Herrens herlighet fyller hele jorden: #Jes 6,3 22De menn som har sett min herlighet, sett de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve mange ganger og vært ulydige mot meg, 23sannelig, ingen av dem skal få se det landet jeg har lovt fedrene deres. Ingen som ringeakter meg, skal få se det! #26,65; 5 Mos 1,35 24Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor lar jeg ham komme inn i det landet han har vært i; og etterkommerne hans skal få det til eiendom. #Jos 14,6–14 25Men i dalene der bor amalekittene og kanaaneerne. Derfor skal dere, når dere i morgen bryter opp og drar ut i ørkenen, ta veien som fører til Sivsjøen.#14,25 Sivsjøen her Akaba-bukten.
26Siden talte Herren igjen til Moses og Aron: 27Hvor lenge skal dette onde folket murre mot meg i misnøye? Jeg har hørt hvordan israelittene murrer mot meg. 28Du skal si til dem: Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Jeg skal gjøre med dere slik dere selv har bedt meg om. #14,2 29Her i ørkenen skal likene av dere bli liggende, alle dere som ble mønstret, hver mann fra tjueårsalderen og oppover som har murret mot meg. #1,45.46 30Ingen av dere får komme inn i det landet som jeg lovte at dere skulle få bo i, ingen uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. #26,65 31Og barna som dere mente ville bli et bytte for fienden, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne det landet som dere ringeaktet. #5 Mos 1,39 32Men likene av dere skal ligge her i ørkenen. 33Og barna deres skal streife omkring her i førti år. De skal lide fordi dere var utro, helt til likene deres blir borte i ørkenen. #Sal 95,10.11; 1 Kor 10,5; Hebr 3,17; Jud 5 34Likesom dere speidet ut landet i førti dager, skal dere lide i førti år for deres egne misgjerninger, ett år for hver dag. Slik skal dere få merke hva det vil si å sette seg opp imot meg. #13,25 35Jeg, Herren, har sagt at slik vil jeg gjøre med hele dette onde folket som har sammensverget seg mot meg. De skal omkomme her i ørkenen; her skal de dø.
36Da de mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, vendte tilbake, satte de hele folket opp imot ham ved å gi nedslående meldinger om landet. 37De mennene som hadde vært med på dette, døde av pest etter Herrens vilje. #13,32 38De eneste som ble i live av dem som drog av sted for å speide ut landet, var Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne.
39Da Moses fortalte dette til israelittene, ble hele folket grepet av dyp sorg. 40Neste morgen stod de tidlig opp og gikk oppover mot høydedraget. «Kom,» sa de, «så går vi opp til det stedet Herren har talt om. For vi har syndet.» #5 Mos 1,41–44 41Men Moses sa: «Hvorfor vil dere gjøre imot Herrens ord? Dette kommer ikke til å lykkes. 42Gå ikke dit, for Herren er ikke midt iblant dere. Dere blir bare slått av fiendene. 43For der møter dere amalekittene og kanaaneerne, og da faller dere for sverd, fordi dere vendte dere bort fra Herren, så han ikke lenger er med dere.»
44Likevel var de så dumdristige at de gikk oppover mot høydedraget. Men verken Herrens paktkiste eller Moses forlot leiren. 45Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde oppe i fjell-landet, ned og slo israelittene. De forfulgte dem helt til Horma.#14,45 Horma lengst sør i Kanaan, nær Be’er-Sjeba. Byen hette oppr. Sefat. Se Dom 1,17.
Currently Selected:
4. Mosebok 14: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
4. Mosebok 14
14
Straffen for folkets misnøye
1Da satte hele forsamlingen i å rope høyt, og folket gråt hele natten. #21,5; 5 Mos 1,26f 2Alle israelittene murret av misnøye mot Moses og Aron. «Bare vi hadde fått dø i Egypt!» ropte hele forsamlingen til dem. «Eller bare vi kunne dø her i ørkenen! #2 Mos 16,3 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet når vi må falle for sverd, og våre kvinner og barn blir et bytte for fienden? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4Og de sa til hverandre: «La oss velge en fører og dra tilbake til Egypt!»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av israelitter. 6Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som begge hadde vært med og speidet ut landet, flerret klærne sine #13,30 7og sa til alle israelittene som var samlet: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er et meget godt land. 8Så sant Herren har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. 9Sett dere bare ikke opp mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men Herren er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!»#5 Mos 20,3f
10Hele forsamlingen truet med å steine dem. Men da viste Herrens herlighet seg i møteteltet for alle israelittene. #2 Mos 17,4; 1 Sam 30,6 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem? 12Nå vil jeg slå dem med pest og drive dem bort. Og så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og sterkere enn de.#2 Mos 32,10ff
13Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte dette folket ut av deres land, 14og de har fortalt det til dem som bor i landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, ja, at du har vist deg for dem, Herre, ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. #2 Mos 13,21; Jos 9,9 15Men hvis du nå lar dette folket dø, alle som én, da vil folkene som har hørt rykte om deg, si: 16«Når Herren har slått dette folket ned i ørkenen, må det være fordi han ikke maktet å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem med ed.» #5 Mos 9,28; Esek 20,14 17Herre, vis nå din store makt, du som har sagt: 18«Herren er langmodig og rik på miskunn; han tilgir synd og skyld. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes misgjerninger ramme barna i tredje og fjerde ledd.» #2 Mos 20,5; 34,6.7+ 19Tilgi nå i din store miskunn den synden dette folket har gjort, likesom du har tilgitt dem hele veien hit fra Egypt.
20Da sa Herren: Jeg tilgir dem på ditt ord. 21Men så sant jeg lever, så sant Herrens herlighet fyller hele jorden: #Jes 6,3 22De menn som har sett min herlighet, sett de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve mange ganger og vært ulydige mot meg, 23sannelig, ingen av dem skal få se det landet jeg har lovt fedrene deres. Ingen som ringeakter meg, skal få se det! #26,65; 5 Mos 1,35 24Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor lar jeg ham komme inn i det landet han har vært i; og etterkommerne hans skal få det til eiendom. #Jos 14,6–14 25Men i dalene der bor amalekittene og kanaaneerne. Derfor skal dere, når dere i morgen bryter opp og drar ut i ørkenen, ta veien som fører til Sivsjøen.#14,25 Sivsjøen her Akaba-bukten.
26Siden talte Herren igjen til Moses og Aron: 27Hvor lenge skal dette onde folket murre mot meg i misnøye? Jeg har hørt hvordan israelittene murrer mot meg. 28Du skal si til dem: Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Jeg skal gjøre med dere slik dere selv har bedt meg om. #14,2 29Her i ørkenen skal likene av dere bli liggende, alle dere som ble mønstret, hver mann fra tjueårsalderen og oppover som har murret mot meg. #1,45.46 30Ingen av dere får komme inn i det landet som jeg lovte at dere skulle få bo i, ingen uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. #26,65 31Og barna som dere mente ville bli et bytte for fienden, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne det landet som dere ringeaktet. #5 Mos 1,39 32Men likene av dere skal ligge her i ørkenen. 33Og barna deres skal streife omkring her i førti år. De skal lide fordi dere var utro, helt til likene deres blir borte i ørkenen. #Sal 95,10.11; 1 Kor 10,5; Hebr 3,17; Jud 5 34Likesom dere speidet ut landet i førti dager, skal dere lide i førti år for deres egne misgjerninger, ett år for hver dag. Slik skal dere få merke hva det vil si å sette seg opp imot meg. #13,25 35Jeg, Herren, har sagt at slik vil jeg gjøre med hele dette onde folket som har sammensverget seg mot meg. De skal omkomme her i ørkenen; her skal de dø.
36Da de mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, vendte tilbake, satte de hele folket opp imot ham ved å gi nedslående meldinger om landet. 37De mennene som hadde vært med på dette, døde av pest etter Herrens vilje. #13,32 38De eneste som ble i live av dem som drog av sted for å speide ut landet, var Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne.
39Da Moses fortalte dette til israelittene, ble hele folket grepet av dyp sorg. 40Neste morgen stod de tidlig opp og gikk oppover mot høydedraget. «Kom,» sa de, «så går vi opp til det stedet Herren har talt om. For vi har syndet.» #5 Mos 1,41–44 41Men Moses sa: «Hvorfor vil dere gjøre imot Herrens ord? Dette kommer ikke til å lykkes. 42Gå ikke dit, for Herren er ikke midt iblant dere. Dere blir bare slått av fiendene. 43For der møter dere amalekittene og kanaaneerne, og da faller dere for sverd, fordi dere vendte dere bort fra Herren, så han ikke lenger er med dere.»
44Likevel var de så dumdristige at de gikk oppover mot høydedraget. Men verken Herrens paktkiste eller Moses forlot leiren. 45Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde oppe i fjell-landet, ned og slo israelittene. De forfulgte dem helt til Horma.#14,45 Horma lengst sør i Kanaan, nær Be’er-Sjeba. Byen hette oppr. Sefat. Se Dom 1,17.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).