Peragenebesi 16
16
At Timotius Paulus e’berlik laga wene
1Paulus lak o eba en o Derbe wegesarik e, pobuk o Listra wegesa. O Listra eba ap mesik onuk Timotius, Yesus iak wesi a’ge oruakma wegesa. Ia asogoat Yesus iak demat oluk wesi a’ge, ebe Yahudi a’ge. A’geat de, aik nak e, Yunani a’ge. 2Allah eiyagai o Listra a’ge emin, o Ikonium a’ge emin, ’berlegat en e,
“Timotius ebabut op o,” oluk obok op ogu legesa. 3Holuk e, at Paulus en Timotius ebe woluk laigoluk e, is aphwami Yahudi a’ge o da ya eba welegesa a’ge ’berlek en e,
“Timotius aik ebe Yunani a’ge,” oluk enaluk welegesa ai en e, agap e’gerlimu a’ge ’balegei. 4Agap e’gerlimu a’ge asogo ’balegeitik, ebe eminat o da ya wagalat e, wene is ap Yesus en enebe yo’go onoboluk peragenebesi a’ge emin, Allah eiyagai tenentarok welegesa a’ge emin, enemin en o Yerusalem welat wene hwaligisa a’ge ano, Allah eiyagai en tenak welat hegitsogo togu lemagoluk mo’gulentil wegesa. 5Mo’gulentil wegesema re, is Allah eiyagai Yesus iak demat oluk wegesa a’ge enede hurle agokhwe, aphwami logon Yesus iak wouwogoluk hwedik-hwadik ’gogwiam, enebe a’bigat aga legesa.
At Paulus o Troas en abi ’gela’ge hesi wene
6Asogo agokhwe re, Allah Arogun en,
“Wene o propinsi Asia eba mo’gulentagup erlak o,” oluk enede ’gagalegeimu re, is o Frigia Galatia o’gwe eba ’burl posogo waga legesarik, 7o Misia wegesarik, eba en e, o Bitinia louwogoluk tigisa a’geat de, Allah Arogun en,
“O eba lagup erlak o,” oluk enede ’gagalegei. 8Asogo enede ’gagalegeimu re, o Misia do’go o kota Troas wegesa. 9Wegesarik welat e, huba’go at Paulus abi ’gela’ge disogo hesi. Ap o Makedonia a’ge mesik edik welat e,
“Hat en nis aphwami Makedonia a’ge yema letnenta suk o,” oluk iak ningsogoat mo’gulosoma abi ’gela’ge hesi. 10Abi ’gela’ge asogo hesimu, nis en e, disogo ege,
“Wene op wene is aphwami eba a’ge mo’gulentai louwagoluk, Allah en yo’go nenebesi hegi o,” oluk egerik e, o Makedonia liplau mogoluk tige.
At Paulus o kota Filipi welat, wene hwe Lidia mo’gulesimu wesi wene
11Asogo egesarik e, o Troas eba en ik olo’gwe so pam toluk ’bekhit e, ik e’genma o onuk Samotrake liplau wegerik, loruk o’gwe ik esa’go yu akhit o’gwe o Neapolis liplau wege. 12Liplau wegerik o eba en e, o kota Filipi wege. O propinsi Makedonia eba o kota Filipi onuk lok a’ge oruakhwe, is ap o Roma a’ge en wosu egesarik welegesema eba wege ai o.
O eba wegerik e, agauwa weiyat welegerik, 13agauwa Allah paget weat welat, se’ban uogoluk, o kota ’goduk emde ’belakma eba en libegerik e, ik esa’goma eba aphwami Yahudi a’ge se’ban ogumu ebale mesik wolom hwi a, oluk legerik palo tige. Eba hwami odoktak oruakma nenebe huregerik e, enemin weneane ogulat wene mo’gulentige. 14Hwami wene mo’gulentige a’ge eria de, hwe mesik e, o Tiatira wagarik welago a’ge. Sum kain il wibe’gen ’belak a’ge ’gela’ge is logon enebam o’go logat ’balise laga a’ge, onuk Lidia ai en Allah iak wesirik Yahudi a’ge ’gela’ge oruakma, wene Paulus en osokhwe opsogo wouwagoluk, nonue ’gain Onuk Logo a’ge en ogola ’gagalegeimu wesi. 15Wene asogo wesimu re, at ebe emin, is aphwami at owi pam mesikmu welegesa a’ge emin, ik olomu ’belabenebigisa. ’Belabenebigisema, at Lidia en e,
“An nebaget his honogola en,
At ede nonue ’gain Onuk Logo a’ge ebam demat he’berik pesi hegi, oluk honogola epagup holuk e, an nemin wolomul en, nemin louwok o,” oluk iak ningsogoat mo’gulnentesimu re, eminat lege.
At Paulus o Filipi oruakma e’gik herle wusogo ’gwelakpegesa wene
16O eba legerik welat, agauwa mesik erlige, o se’ban ogu legesema ano lagaimu re, hwele aphwami eneragam a’ge mesik mu’gat ebabut wiak a’ge ebam louktak oruakma re, hin ebam wogu legesa a’ge oruakma emin sarlok tige. Hwele ai, aphwami en hin ebam wogwiam, at en wene pobuk om a’ge mo’gulentasuam e, o’go wogogu legesa. Asogo wogogwiam, at en e, uelak a’bigat saburentasu laga. 17Nis Paulus emin lagaiam e, at hwele ai nene’berligat lasu laga. Lasulat e, iak loksogoat aphwami disogo mo’gulentasu laga,
“Is ap yu enebe Allah ’gain Onuk Logo a’ge eragam welagai a’ge en wene henebe delhonobu wene mo’gulhontouwogoluk wegesa o,” oluk mo’gulentesi. 18At hwele ano pobuk hwedik-hwadigat iak asogoat ese laga. Eselat, iak Paulus ebam derlelise lagama re, at orogole edenogo mu’gat ebabut wiak a’ge ai disogo mo’gulesi,
“Mu’gat hebabut wiak a’ge yu. Hwele yu ogola welegen a’ge ai, henokho liborogun en, Yesus Kristus onuk ’balogo mo’gulheselegi o,” oluk mo’gulesimu re, erianoat ogola en henokho libaga.
19Asogo henokho libagama, uelak ebano en enil holuk e,
“Nis o’go sabutnentasu a’ge ano erlak aga ai nenebit o,” oluk, at Paulus Silas e’birek enebe tenagonoboluk e, ene’gik lisogo o selimu aphwami odoktugu legesema eba ’gaindek pemerintah a’ge ene’bek wogonoboluk legesa. 20Wogonoboluk legesarik e, enebe is ap onuelak pemerintah a’ge ene’gik pam onoboluk en disogo egesa,
“Is ap Yahudi a’ge ya en, o nis oruakma yema orogole wiagarogwi o. 21Nis aphwami o Roma a’ge en togwi erlak a’ge togu lemagoluk mo’gulnontogwi ai en, wene ai wo modok mia o,” oluk mo’gulentigisema re, 22is aphwami esan ebano enebe inegesarik e, Paulus lak waronobuogoluk tigisa. Asogo togukhwe re, is pemerintah a’ge en, at Paulus Silas e’birek onosum derlep-derlapsogo no’gorligisarik e, onosi en ’go’bu waronobuagoluk mo’gulentigisa. 23Asogo mo’gulentigisema ’go’bu logat waronoboluk e, o ene’gik herle wusogo onobogumu ’gwelebak enebegisa. ’Gwelabonobogulat e, ap mesik herle werak ’gwelagentarok welago a’ge ai ningsogo tenentarok welemagoluk ’gomo tigisa. 24Asogo ’gomo tigisema re, enebe o ’burl ogorlirakma ebano ’gwelebak onoboluk onoyuk e lok a’ge pam herle ningsogo hettak enebesi.
25Asogo enebesimu welat, o hup ede ’burl is aphwami logon ene’gik herle werak welegesa a’ge enesa’go hwelak oruakhwe, Paulus Silas e’birek en se’ban ogulat, Allah erliktuogoluk weni worogulat, tigisa. 26Asogo togumu, mesik erligeat mouk lok a’ge erlanghasuam e, o lok werikmu welegesema ano o wa’gi delak a’ge erlang-perlang hasulat, ’goduk lerak a’ge ’berlegat hut-hat eselat, aphwami ’berlegat ene’gik herle werak welegesa a’ge ebano hebileselat, tegei. 27Asogo tegeimu, at ap herle werak tenentarok welaga a’ge ano elaluk agarik e, o aphwami ene’gik herle wusogo onobogumu ano ’goduk modok hwerik oruakma il yethesi. Il yetholuk e, is ene’gik herle werak a’ge ebano enebe libegesa oluk, ogorlok agarik u’gwarek en werigoluk ’garok auwak o’gwe a’ge lisogo wesi. 28Wesirik u’gwarek en weriogoluk tisoma, at Paulus iak loksogoat disogo mo’gulesi,
“Hebe hu’gwarek en worogun no yo. Nis nenebe ’berlek welege nak ai o,” oluk mo’gulesi. 29Asogo mo’gulesimu re, esaga ’gonu oluk e, pungtak uak erlik-erlik ene’bek ’gwegeitik e, is Paulus Silas e’birek eneragam sakhunsogo ’bou tegei. 30Pobuk, at ’gain ano inagarik, enebe wogonoboluk liplau wagarik e, disogo mo’gulentesi,
“Nuelak. An nebe delnobuagoluk, nebabut no’gosogo tik o,” oluk mo’gulentesimu re, 31is en e,
“Hede nonue ’gain Onuk Logo a’ge Yesus ebam he’berik pagun holuk nak e, hat hebe emin, heiyagai emin, henebe ’berlegat delhonobua o,” oluk mo’gulegisa. 32Asogo mo’gulegisarik, wene nonue ’gain Onuk Logo a’ge iak ano, at ebe emin, eiyagai enebe ’berlegat emin, mo’gulentigisa. 33Mo’gulentigisema re, o hup ai erlige, enebe wogonoboluk e, ’go’bu warenebegisa a’ge ebano emesogo enebesimu re, at ’gain ebe emin, eiyagai emin, mesik erligeat ik olomu ’belabenebigisa. 34Ik olomu ’belabenebigisema, at Paulus Silas e’birek at ’gain ano en owi pam wogonoboluk lagarik e, so’boru wogentesi. Wogentesirik, at eiyagai enemin ’berlek en enede Allah pam he’berik pegesarikmu no oluk e, onogola enagai hegesa.
35Agauwa loruk o’gwe re, is ’gaindek pemerintah a’ge ebano en onosi polisi a’ge yo’go onobogulat e, disogo mo’gulentigisa,
“Ap herle werak tenentarok oruak a’ge en is herle werak a’ge ebano herle hebilogo lebigonobouwagoluk mo’gulesi lit o,” oluk peragenebegesa. 36Asogo peragenebegesema legesarik ap herle werak tenentarok welaga a’ge ano mo’gulegisema re, at en e, Paulus disogo mo’gulesi,
“Is ap ’gaindek ebano en e, his herle hebilogo lebikhonobouwagoluk yo’go peragonobou wegesema yu i o. Holuk e, henebe liboroguptik e, henede opsogo lu o,” oluk mo’gulesi. 37Asogo mo’gulesi a’geat de, at Paulus en disogo mo’gulentesi,
“Nis nenebe o Roma nonowirak a’geat de, wene nenebam erlakmayat, ’go’bu watnenebigisarik e, nene’gik herle wusogo o ene’gik herle wusogo onobogumu ebano aphwami enilemat ’gwelaknonobou wegesarigat de, yogodak hisakho lebiknonobouwagoluk egesa ai nopaget. Is onu’gwarek enebe wemarik en lebiknonobouwak o,” oluk egei. 38Asogo mo’gulentesimu, is yo’go wegesa a’ge ebano en e, onuelak ’gaindek ebano ene’bek legesarik disogo mo’gulentigisa,
“Is Paulus lak enebe o Roma onowirak a’geat o,” oluk mo’gulontogwiam enesa’go hweligisarik onogorlok aga. 39Onogorlok agama, enebe togolik wegesarik en,
“Narilak. Nis dagan tigema o,” oluk Paulus Silas e’birek hau wusogo o ene’gik herle wusogo onobogumu en lebigonobou wagalat e, disogo mo’gulentigisa,
“Henebe o kota yema wolorogup no yo. Momu lit o,” oluk eniak sakhosogoat mo’gulentigisa. 40Asogo mo’gulentigisema, o ene’gik herle weragonobogumu eba en e, hwe Lidia owi pam legesa. Legesarik, o pam ebano Allah eiyagai a’ge enemin sarlo tigisarik e, enede sebelholuk wegesa.
Currently Selected:
Peragenebesi 16: Wul
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Peragenebesi 16
16
At Timotius Paulus e’berlik laga wene
1Paulus lak o eba en o Derbe wegesarik e, pobuk o Listra wegesa. O Listra eba ap mesik onuk Timotius, Yesus iak wesi a’ge oruakma wegesa. Ia asogoat Yesus iak demat oluk wesi a’ge, ebe Yahudi a’ge. A’geat de, aik nak e, Yunani a’ge. 2Allah eiyagai o Listra a’ge emin, o Ikonium a’ge emin, ’berlegat en e,
“Timotius ebabut op o,” oluk obok op ogu legesa. 3Holuk e, at Paulus en Timotius ebe woluk laigoluk e, is aphwami Yahudi a’ge o da ya eba welegesa a’ge ’berlek en e,
“Timotius aik ebe Yunani a’ge,” oluk enaluk welegesa ai en e, agap e’gerlimu a’ge ’balegei. 4Agap e’gerlimu a’ge asogo ’balegeitik, ebe eminat o da ya wagalat e, wene is ap Yesus en enebe yo’go onoboluk peragenebesi a’ge emin, Allah eiyagai tenentarok welegesa a’ge emin, enemin en o Yerusalem welat wene hwaligisa a’ge ano, Allah eiyagai en tenak welat hegitsogo togu lemagoluk mo’gulentil wegesa. 5Mo’gulentil wegesema re, is Allah eiyagai Yesus iak demat oluk wegesa a’ge enede hurle agokhwe, aphwami logon Yesus iak wouwogoluk hwedik-hwadik ’gogwiam, enebe a’bigat aga legesa.
At Paulus o Troas en abi ’gela’ge hesi wene
6Asogo agokhwe re, Allah Arogun en,
“Wene o propinsi Asia eba mo’gulentagup erlak o,” oluk enede ’gagalegeimu re, is o Frigia Galatia o’gwe eba ’burl posogo waga legesarik, 7o Misia wegesarik, eba en e, o Bitinia louwogoluk tigisa a’geat de, Allah Arogun en,
“O eba lagup erlak o,” oluk enede ’gagalegei. 8Asogo enede ’gagalegeimu re, o Misia do’go o kota Troas wegesa. 9Wegesarik welat e, huba’go at Paulus abi ’gela’ge disogo hesi. Ap o Makedonia a’ge mesik edik welat e,
“Hat en nis aphwami Makedonia a’ge yema letnenta suk o,” oluk iak ningsogoat mo’gulosoma abi ’gela’ge hesi. 10Abi ’gela’ge asogo hesimu, nis en e, disogo ege,
“Wene op wene is aphwami eba a’ge mo’gulentai louwagoluk, Allah en yo’go nenebesi hegi o,” oluk egerik e, o Makedonia liplau mogoluk tige.
At Paulus o kota Filipi welat, wene hwe Lidia mo’gulesimu wesi wene
11Asogo egesarik e, o Troas eba en ik olo’gwe so pam toluk ’bekhit e, ik e’genma o onuk Samotrake liplau wegerik, loruk o’gwe ik esa’go yu akhit o’gwe o Neapolis liplau wege. 12Liplau wegerik o eba en e, o kota Filipi wege. O propinsi Makedonia eba o kota Filipi onuk lok a’ge oruakhwe, is ap o Roma a’ge en wosu egesarik welegesema eba wege ai o.
O eba wegerik e, agauwa weiyat welegerik, 13agauwa Allah paget weat welat, se’ban uogoluk, o kota ’goduk emde ’belakma eba en libegerik e, ik esa’goma eba aphwami Yahudi a’ge se’ban ogumu ebale mesik wolom hwi a, oluk legerik palo tige. Eba hwami odoktak oruakma nenebe huregerik e, enemin weneane ogulat wene mo’gulentige. 14Hwami wene mo’gulentige a’ge eria de, hwe mesik e, o Tiatira wagarik welago a’ge. Sum kain il wibe’gen ’belak a’ge ’gela’ge is logon enebam o’go logat ’balise laga a’ge, onuk Lidia ai en Allah iak wesirik Yahudi a’ge ’gela’ge oruakma, wene Paulus en osokhwe opsogo wouwagoluk, nonue ’gain Onuk Logo a’ge en ogola ’gagalegeimu wesi. 15Wene asogo wesimu re, at ebe emin, is aphwami at owi pam mesikmu welegesa a’ge emin, ik olomu ’belabenebigisa. ’Belabenebigisema, at Lidia en e,
“An nebaget his honogola en,
At ede nonue ’gain Onuk Logo a’ge ebam demat he’berik pesi hegi, oluk honogola epagup holuk e, an nemin wolomul en, nemin louwok o,” oluk iak ningsogoat mo’gulnentesimu re, eminat lege.
At Paulus o Filipi oruakma e’gik herle wusogo ’gwelakpegesa wene
16O eba legerik welat, agauwa mesik erlige, o se’ban ogu legesema ano lagaimu re, hwele aphwami eneragam a’ge mesik mu’gat ebabut wiak a’ge ebam louktak oruakma re, hin ebam wogu legesa a’ge oruakma emin sarlok tige. Hwele ai, aphwami en hin ebam wogwiam, at en wene pobuk om a’ge mo’gulentasuam e, o’go wogogu legesa. Asogo wogogwiam, at en e, uelak a’bigat saburentasu laga. 17Nis Paulus emin lagaiam e, at hwele ai nene’berligat lasu laga. Lasulat e, iak loksogoat aphwami disogo mo’gulentasu laga,
“Is ap yu enebe Allah ’gain Onuk Logo a’ge eragam welagai a’ge en wene henebe delhonobu wene mo’gulhontouwogoluk wegesa o,” oluk mo’gulentesi. 18At hwele ano pobuk hwedik-hwadigat iak asogoat ese laga. Eselat, iak Paulus ebam derlelise lagama re, at orogole edenogo mu’gat ebabut wiak a’ge ai disogo mo’gulesi,
“Mu’gat hebabut wiak a’ge yu. Hwele yu ogola welegen a’ge ai, henokho liborogun en, Yesus Kristus onuk ’balogo mo’gulheselegi o,” oluk mo’gulesimu re, erianoat ogola en henokho libaga.
19Asogo henokho libagama, uelak ebano en enil holuk e,
“Nis o’go sabutnentasu a’ge ano erlak aga ai nenebit o,” oluk, at Paulus Silas e’birek enebe tenagonoboluk e, ene’gik lisogo o selimu aphwami odoktugu legesema eba ’gaindek pemerintah a’ge ene’bek wogonoboluk legesa. 20Wogonoboluk legesarik e, enebe is ap onuelak pemerintah a’ge ene’gik pam onoboluk en disogo egesa,
“Is ap Yahudi a’ge ya en, o nis oruakma yema orogole wiagarogwi o. 21Nis aphwami o Roma a’ge en togwi erlak a’ge togu lemagoluk mo’gulnontogwi ai en, wene ai wo modok mia o,” oluk mo’gulentigisema re, 22is aphwami esan ebano enebe inegesarik e, Paulus lak waronobuogoluk tigisa. Asogo togukhwe re, is pemerintah a’ge en, at Paulus Silas e’birek onosum derlep-derlapsogo no’gorligisarik e, onosi en ’go’bu waronobuagoluk mo’gulentigisa. 23Asogo mo’gulentigisema ’go’bu logat waronoboluk e, o ene’gik herle wusogo onobogumu ’gwelebak enebegisa. ’Gwelabonobogulat e, ap mesik herle werak ’gwelagentarok welago a’ge ai ningsogo tenentarok welemagoluk ’gomo tigisa. 24Asogo ’gomo tigisema re, enebe o ’burl ogorlirakma ebano ’gwelebak onoboluk onoyuk e lok a’ge pam herle ningsogo hettak enebesi.
25Asogo enebesimu welat, o hup ede ’burl is aphwami logon ene’gik herle werak welegesa a’ge enesa’go hwelak oruakhwe, Paulus Silas e’birek en se’ban ogulat, Allah erliktuogoluk weni worogulat, tigisa. 26Asogo togumu, mesik erligeat mouk lok a’ge erlanghasuam e, o lok werikmu welegesema ano o wa’gi delak a’ge erlang-perlang hasulat, ’goduk lerak a’ge ’berlegat hut-hat eselat, aphwami ’berlegat ene’gik herle werak welegesa a’ge ebano hebileselat, tegei. 27Asogo tegeimu, at ap herle werak tenentarok welaga a’ge ano elaluk agarik e, o aphwami ene’gik herle wusogo onobogumu ano ’goduk modok hwerik oruakma il yethesi. Il yetholuk e, is ene’gik herle werak a’ge ebano enebe libegesa oluk, ogorlok agarik u’gwarek en werigoluk ’garok auwak o’gwe a’ge lisogo wesi. 28Wesirik u’gwarek en weriogoluk tisoma, at Paulus iak loksogoat disogo mo’gulesi,
“Hebe hu’gwarek en worogun no yo. Nis nenebe ’berlek welege nak ai o,” oluk mo’gulesi. 29Asogo mo’gulesimu re, esaga ’gonu oluk e, pungtak uak erlik-erlik ene’bek ’gwegeitik e, is Paulus Silas e’birek eneragam sakhunsogo ’bou tegei. 30Pobuk, at ’gain ano inagarik, enebe wogonoboluk liplau wagarik e, disogo mo’gulentesi,
“Nuelak. An nebe delnobuagoluk, nebabut no’gosogo tik o,” oluk mo’gulentesimu re, 31is en e,
“Hede nonue ’gain Onuk Logo a’ge Yesus ebam he’berik pagun holuk nak e, hat hebe emin, heiyagai emin, henebe ’berlegat delhonobua o,” oluk mo’gulegisa. 32Asogo mo’gulegisarik, wene nonue ’gain Onuk Logo a’ge iak ano, at ebe emin, eiyagai enebe ’berlegat emin, mo’gulentigisa. 33Mo’gulentigisema re, o hup ai erlige, enebe wogonoboluk e, ’go’bu warenebegisa a’ge ebano emesogo enebesimu re, at ’gain ebe emin, eiyagai emin, mesik erligeat ik olomu ’belabenebigisa. 34Ik olomu ’belabenebigisema, at Paulus Silas e’birek at ’gain ano en owi pam wogonoboluk lagarik e, so’boru wogentesi. Wogentesirik, at eiyagai enemin ’berlek en enede Allah pam he’berik pegesarikmu no oluk e, onogola enagai hegesa.
35Agauwa loruk o’gwe re, is ’gaindek pemerintah a’ge ebano en onosi polisi a’ge yo’go onobogulat e, disogo mo’gulentigisa,
“Ap herle werak tenentarok oruak a’ge en is herle werak a’ge ebano herle hebilogo lebigonobouwagoluk mo’gulesi lit o,” oluk peragenebegesa. 36Asogo peragenebegesema legesarik ap herle werak tenentarok welaga a’ge ano mo’gulegisema re, at en e, Paulus disogo mo’gulesi,
“Is ap ’gaindek ebano en e, his herle hebilogo lebikhonobouwagoluk yo’go peragonobou wegesema yu i o. Holuk e, henebe liboroguptik e, henede opsogo lu o,” oluk mo’gulesi. 37Asogo mo’gulesi a’geat de, at Paulus en disogo mo’gulentesi,
“Nis nenebe o Roma nonowirak a’geat de, wene nenebam erlakmayat, ’go’bu watnenebigisarik e, nene’gik herle wusogo o ene’gik herle wusogo onobogumu ebano aphwami enilemat ’gwelaknonobou wegesarigat de, yogodak hisakho lebiknonobouwagoluk egesa ai nopaget. Is onu’gwarek enebe wemarik en lebiknonobouwak o,” oluk egei. 38Asogo mo’gulentesimu, is yo’go wegesa a’ge ebano en e, onuelak ’gaindek ebano ene’bek legesarik disogo mo’gulentigisa,
“Is Paulus lak enebe o Roma onowirak a’geat o,” oluk mo’gulontogwiam enesa’go hweligisarik onogorlok aga. 39Onogorlok agama, enebe togolik wegesarik en,
“Narilak. Nis dagan tigema o,” oluk Paulus Silas e’birek hau wusogo o ene’gik herle wusogo onobogumu en lebigonobou wagalat e, disogo mo’gulentigisa,
“Henebe o kota yema wolorogup no yo. Momu lit o,” oluk eniak sakhosogoat mo’gulentigisa. 40Asogo mo’gulentigisema, o ene’gik herle weragonobogumu eba en e, hwe Lidia owi pam legesa. Legesarik, o pam ebano Allah eiyagai a’ge enemin sarlo tigisarik e, enede sebelholuk wegesa.
Currently Selected:
:
Highlight
Copy
Compare
Share
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in