Matteus 14:22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36
Matteus 14:22 NB
Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg.
Matteus 14:23 NB
Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene.
Matteus 14:24 NB
Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot.
Matteus 14:26 NB
Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
Matteus 14:30 NB
Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Matteus 14:31 NB
Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?
Matteus 14:35 NB
Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt.
Matteus 14:36 NB
Og de ba ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.