Lukas 2:22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40

Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren

slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.

Og de skulle gi det offeret som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.

Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.

Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.

Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven

tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa

Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord

for mine øyne har sett din frelse

som du har beredt for alle folks åsyn

et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt

men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.

Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.

Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.

I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.