Søken etter noePrøve

Les Matteus 8, 23-27.

Dersom du i fantasien nå ikke er våt i fjeset av sjøsprøyt, mo i knærne, har hvite hender fordi du knuger/presser de sammen, eller er sjøsyk, da trenger du kanskje å gå tilbake og lese avsnittet en gang til.

Å vite at en historie ender godt kan ta vekk hele spenningen.

Sterk storm (11 på Beauforts skala). Den typen som kan drepe deg. Den typen der også profesjonelle seilere må gi opp og båten kantrer som om den var en liten gutteleke. Vinden lager så høy lyd at du knapt kan høre hva personen noen tommer fra deg roper. Bølgene skvulper over ripa på båten og lager et basseng av skroget. Båten krenger voldsomt til venstre. Nok en bølge. Vinden treffer seilene på samme måte som de enorme nevene til mytiske guder, og kaster deg inn i skipskameratene dine som i et kosmisk spill med pinner som skal hentes.

Og Jesus sover godt.

Legg merke til den særegne rekkefølgen. Jesus roet ikke havet først, for så å stille spørsmålet. Han stilte spørsmålet først og roet deretter havet. Det mest uforståelige kan være at Han ikke gadd å reise seg for å stille spørsmålet. Han spurte det, så reiste han seg og irettesatte vindene og havet.

Spørsmålet hans til disiplene er vår fjerde rekalibrerende forespørsel. Ta deg tid til å minnes det i den korte formen vi etablerte på dag 1. Hvorfor er du redd?

En del av det å endre vårt syn av landskapet på trosoppdraget er å håndtere frykt som truer med å lamme oss, eller ruller oss opp i veikanten i fosterstilling. Frykten vår kan være forskjellig, men sannsynlig ingen som er redd for ingenting. Men, på noen underlige måter kan imidlertid fryktens nådeløshet slå tilbake.

Erkjennelsen av at frykt ikke vil vite noen grenser, kan enten skyve oss ned, eller presse oss til å skyve tilbake, som en liten gutt som slår en stor bølle i magen.

Guds ord til Kain i 1. Mosebok 4, 7b kan ha en velkjent ring. Frykten lå klar ved døra mi. Synden gjorde det selvfølgelig også, men kanskje det første skrittet vårt til frihet er å bli klar over en rekke synder som stammer fra vår frykt. Fryktens ønske var for meg. Ordet velkommen på dørmatta mi begynte å få et spørsmålstegn. Hva ville jeg ønske velkommen inn? Hva ville jeg nektet å komme inn? Liggende frykt, klar til å angripe. Vil vi la frykten spise oss levende

Gud befaler sine etterfølgere å ikke å gi noe rom for frykt.