Mannen på det midterste korset: En syv-dagers påskeplanPrøve

STEINEN BLE RULLET BORT

“Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp.” LUKAS 24,5-6

Når vi ser på Jesus som Messias, gjør de fleste det på en personlig måte: Jesus er min Messias. Han tilgir syndene mine. Han bor i meg. Og det er jo helt sant. Men de jødiske forventningene til Messias i det første århundret, var mye større enn det. Hvis vi hadde snakket med en jøde på den tiden om hans eller hennes forventninger til Messias, ville vi ha oppdaget et håp som på en måte hadde mye større omfang.

Jødene forventet at deres etterlengtede Messias skulle komme for å vinne over hedningene som regjerte over dem, gjenoppbygge tempelet og opprette Guds rettferdige herredømme på jorden. Håpet deres var et nasjonalistisk håp om at Messias skulle komme og stadfeste nasjonen Israel. Jesu ankomst, med miraklene han gjorde, historiene han fortalte og profetiene han oppfylte, bygde en stadig større forventning blant etterfølgerne hans. Men akkurat når de begynte å tenke at han virkelig skulle være den som politisk løste inn israelsfolket, fikk de se sitt messianske håp bli hengt på et romersk kors på Golgata. Og når Jesus ropte ut "Det er fullbrakt!" (Johannes 19,30) var det nok mange som var enige.

Hvordan klarte da denne gruppen av troende, som fikk sine messianske håp begravd i en palestinsk grav, ikke bare å fortsette å tro at Jesus var Messias, men å stå i gatene i nærheten av hvor han ble henrettet og uforskammet erklære at han var Messias? Svaret, som kommer som et gjengklang gjennom sidene i Det nye testamentet, blir funnet i den kroppslige oppstandelsen til Jesus. Englenes kunngjøring til kvinnene som hadde tatt med salve for å balsamere liket, førte til en radikal revurdering av det de troende hadde vært vitne til på fredagen, og en fullstendig endring i synet på livene og framtiden deres. Når Messias dukket opp blant dem igjen, like levende som før, ble disiplene som hadde vært triste, sorgfulle, overvunnet og knust, forvandlet til modige og glade vitner. Nå bar de vitnesbyrdet om at Kristus hadde stått opp med en kropp som kunne sees, håndteres og tas på, og likevel ha kapasitet til å gjøre det som kroppen hans før oppstandelsen ikke hadde gjort. Frelsesarbeidet hans var fullført, men livet og regjeringstiden hans var virkelig ikke det!

Det var bare når disiplene godkjente oppstandelsen hans at Kristi frelserrolle ga mening. Det som de første jødiske troende oppdaget når de så "at steinen var rullet fra graven" (Lukas 24,2) og at Jesus selv sto midt iblant dem (v. 36), var evig håp, glede og kraft som ble tent i hjertene deres. Og dette er fortsatt tilgjengelig for alle som tror på Jesus, den oppstandne Messias. Det er oppstandelsen, og bare oppstandelsen, som gjør tristhet, sorg og nederlag om til håp, glede og kraft. Det er oppstandelsen, og bare oppstandelsen, som erklærer at vår Messias vil vinne over sine fiender, gjenopprette folket sitt og herske fra hav til hav. Jesu oppstandelse forandrer alt om hvordan du lever dagen din i dag.

• På hvilken måte kaller Gud meg til å tenke annerledes?
• Hvordan endrer Gud rekkefølgen på det hjertet er opptatt av – det som jeg elsker?
• Hva kaller Gud meg til å gjøre i dag, når jeg går videre med dagen?

Vi har tilpasset denne planen fra en annen ressurs. Finn ut mer om Truth For Life and Alistair Begg.