Mannen på det midterste korset: En syv-dagers påskeplanPrøve

KORSET ÅPNER ØYNENE VÅRE

“Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!»” Lukas 23,47

Vi har ikke forstått korset hvis det ikke har forandret oss personlig.

Etter at Jesus hadde utåndet (Lukas 23,46), skriver Lukas ned reaksjonene til de som var vitner til korsfestelsen. "Og folkemassene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjemover" (v. 48). Ja, de var triste, men når alt var over, gikk de hjem og fortsatte livene sine. Vers 49 forteller oss videre at "alle de som kjente ham, sto på avstand og så på". Vi kan bare forestille oss hva som gikk gjennom tankene deres. Men den mest slående og personlige reaksjonen som Lukas skriver om, er offiseren som hadde sett det som skjedde og deretter "priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!»"

Her, midt i mørket av hykleriske religiøse ledere, kyniske herskere og ufølsomme folk som gikk forbi, finnes det et lysglimt. Det var kanskje den siste personen vi hadde forventet at skulle se sannheten. En mann uten noen tidligere forbindelse til Jesus, ingen bakgrunn i gammeltestamentlige studier og uten å ha vært disponert for noe av det Gud hadde gjort. Ikke bare forsto hva han så på, men det ble også personlig for han. Han "så det som hendte", Jesu ord, mørkets overhode, måten han døde på, og forsto at dette er ingen vanlig mann. Dette er en som er annerledes enn alle andre menn. Dette er en mann som er fullstendig uskyldig og helt rettferdig. Markus skriver at offiseren bekjente at mannen på korset var "Guds Sønn" (Markus 15,39).

Med sitt øye for detaljer, understreker Lukas tydelig betydningen av å se det som skjedde på korset. Han håpet nok på at noen av leserne ville huske at når Jesus hadde lest fra Jesaja tidligere i tjenesten sin, hadde han sagt "Herrens Ånd ... har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige ... rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri" (Lukas 4,18). Noe som er gjennomgående i hele Lukasevangeliet er at mørket blir invadert av lyset, menneskenes forvirrede og harde hjerter og tanker ble invadert av den befriende kraften i Guds sannhet.

Ingen forsøk på uttrykke kristendommen som fornekter at korset er sentralt, kan føre til tro som frelser. Og selv om vi ikke alltid forstår hvordan Ånden beveger seg når han leder menn og kvinner til å bli født på ny, må budskapet vårt alltid være det samme: "korsfestet Kristus" (1. Korinter 1,23). Det er å se korset som gir liv for alle som reagerer på mannen som hang der, ved å bekjenne hvem han er og prise Gud for hans frelsende verk. Hvis ikke korset er personlig for oss, er det ubrukelig for oss. Så når var sist gang du så på Frelseren din på korset og priste Gud?

• På hvilken måte kaller Gud meg til å tenke annerledes?
• Hvordan endrer Gud rekkefølgen på det hjertet er opptatt av – det som jeg elsker?
• Hva kaller Gud meg til å gjøre i dag når jeg går videre med dagen?