Mannen på det midterste korset: En syv-dagers påskeplanPrøve

UT AV SKYGGEN

“Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.” Lukas 23,50-52

Det var hovedsakelig to grunner til at Jesu begravelse på ingen måte var forutbestemt. For det første var korsfestelsen av kriminelle ofte ikke slutten på ydmykelsen. De ble som regel ikke æret ved en ordentlig begravelse heller. For det andre ble liket kun frigitt til en slektning eller en venn på forespørsel om å få begrave kroppen. Men hvem var det som skulle begrave Jesus? Disiplene hadde flyktet, folkemengden var spredt og kvinnene var ikke forberedt.

I dette historiske øyeblikket kom det et menneske plutselig og stille, et menneske som "var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene" (Johannes 19,38).

Frykt hadde gjort Josef av Arimatea taus helt til nå. Jesu liv og lære hadde appellert til han og ført han til frelse, men han holdt troen hemmelig. Han levde sitt åndelige liv i stillhet, det vil si, helt til korset førte han fram i lyset. Og etter å ha vært så altfor lenge i skyggen, ba Josef "Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp."

Evangeliet beskriver Josefs varsomme håndtering mens han "tok Jesu kropp ned" fra korset, "svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i" (Lukas 23,53). Vi leser det samme om Nikodemus "som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe," for å hjelpe Josef med begravelsen (Johannes 19,39).

Josefs korte og ene opptreden er også en tydelig påminnelse til oss om hvordan Guds forsyn virker til alle tider og alle steder. Gud forberedte Josef for akkurat dette øyeblikket. Josef var redd og hemmelighetsfull, men Gud brukte han til noe godt, akkurat som han gjør med oss. Josef hadde antakelig gått glipp av mange muligheter til å stå opp for Kongen sin, han hadde antakelig vært stille så mange ganger når han ikke burde vært det. Likevel var det denne mannen Gud sørget for at var tilstede denne dagen for å gjøre denne viktige oppgaven. Og Josef grep sjansen. Han risikerte alt, status, rykte og sikkerhet, for å ære Jesus ved å gi han en ordentlig begravelse.

Det kan hende du identifiserer deg med Josef. Kanskje har du også levd som en hemmelig disippel. Du har trodd, men vært redd for at noen i nabolaget eller arbeidsplassen din skal få vite om troen din. Hvis det er tilfelle, så be Herren Jesus Kristus om tilgi deg for det du er redd for og gjøre det mulig for deg, som for Josef, å gå i lyset av korset og å stå modig opp for han i Kristi kjærlighet. Det kan hende du har gått glipp av øyeblikk i fortiden din hvor du hadde sjansen til å stå opp for han, men Gud er alltid klar til å gi deg den oppgaven det er å ære Hans Sønn, så du trenger ikke gå glipp av neste mulighet.

• På hvilken måte kaller Gud meg til å tenke annerledes?
• Hvordan endrer Gud rekkefølgen på det hjertet er opptatt av – det som jeg elsker?
• Hva kaller Gud meg til å gjøre i dag når jeg går videre med dagen?