Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch29" data-usfm="GEN.29">
 <div class="label">29</div><div class="s">Jakob kommer til Laban</div><div class="p"> 1Og Jakob ga seg igjen p&#229; vei og kom til &#216;stens barns land. 2Da han s&#229; seg omkring, fikk han &#248;ye p&#229; en br&#248;nn ute i marken. Og se, tre saueflokker l&#229; der, for her brukte de &#229; vanne buskapen. Over br&#248;nn&#229;pningen l&#229; det en stein, og den var stor. #2Mos 2:15-19. 3Her samlet de alle feflokkene, og gjeterne veltet steinen fra br&#248;nn&#229;pningen og lot sm&#229;feet drikke. S&#229; la de steinen tilbake p&#229; plass over br&#248;nnen. 4Jakob spurte dem: Mine br&#248;dre, hvor er dere fra? Og de svarte: Vi er fra Karan. 5S&#229; spurte han dem: Kjenner dere Laban, s&#248;nn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. #24:24,29. 6Han spurte da: St&#229;r det vel til med ham? Og de svarte: Ja, det st&#229;r vel til. Og se, der kommer Rakel, datteren hans, med sm&#229;feet. 7Da sa han: Det er jo enn&#229; h&#248;ylys dag, det er for tidlig &#229; samle buskapen. La sm&#229;feet f&#229; drikke, og ta dem ut p&#229; beite igjen! 8Nei, svarte de, det kan vi ikke gj&#248;re f&#248;r alle feflokkene er samlet og gjeterne har veltet steinen fra br&#248;nnen. Da vanner vi sm&#229;feet. 9Mens han sto og snakket med dem, kom Rakel med sin fars sm&#229;fe, for det var hun som gjette. 10Da n&#229; Jakob fikk se Rakel, sin onkel Labans datter, og s&#229; sm&#229;feet som h&#248;rte til onkelen, gikk han fram og veltet steinen fra br&#248;nn&#229;pningen og vannet sin onkel Labans sm&#229;fe. #2Mos 2:17. 11Og Jakob kysset Rakel, og brast i gr&#229;t. 12Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, at han var s&#248;nn til Rebekka. Da sprang Rakel av sted og fortalte dette til sin far. 13Da n&#229; Laban fikk h&#248;re om Jakob, sin s&#248;sters s&#248;nn, l&#248;p han mot ham, slo armene om ham og kysset ham, og han f&#248;rte ham hjem til sitt hus. Jakob fortalte s&#229; Laban om alt det som hadde hendt. 14Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kj&#248;tt og blod! Og han ble hos ham en m&#229;neds tid. </div><div class="s">Sju &#229;r for Rakel</div><div class="p"> 15S&#229; sa Laban til Jakob: Skulle du tjene meg for ingen ting fordi du er min bror? Si meg hva vil du ha i l&#248;nn! 16N&#229; hadde Laban to d&#248;tre. Den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 17Lea hadde matte &#248;yne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende. 18Jakob elsket Rakel, derfor sa han: Jeg vil tjene deg sju &#229;r for Rakel, din yngste datter. 19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli du hos meg! 20S&#229; tjente Jakob i sju &#229;r for Rakel, og tiden syntes ham som noen f&#229; dager, fordi han elsket henne. #Hos 12:13. 21Og Jakob sa til Laban: Gi meg n&#229; min kone, for jeg har tjent min tid ut, og jeg vil g&#229; inn til henne. </div><div class="s">Jakob f&#229;r Lea og Rakel</div><div class="p"> 22Laban ba da sammen alle menn der p&#229; stedet til gjestebud. </div><div class="p"> 23Og om kvelden tok han sin datter Lea og f&#248;rte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 24Laban ga sin trellkvinne Silpa til sin datter Lea som pike. 25Men om morgenen, se, da var det Lea! Og han sa til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg? </div><div class="p"> 26Laban svarte: Det er ikke skikk her p&#229; stedet &#229; gi den yngste bort f&#248;r den f&#248;rstef&#248;dte. 27Fullf&#248;r n&#229; Leas bryllupsuke, s&#229; vil vi ogs&#229; gi deg den andre for den tjeneste du vil gj&#248;re hos meg i sju &#229;r til. #31:41. Dom 14:12,17. 28Og Jakob gjorde s&#229;. Han fullf&#248;rte hennes bryllupsuke. S&#229; ga han ham sin datter Rakel til kone. 29Og Laban lot sin datter Rakel f&#229; trellkvinnen Bilha til pike. 30Jakob gikk inn til Rakel, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han sju &#229;r til hos Laban. </div><div class="s">Jakob f&#229;r mange s&#248;nner</div><div class="p"> 31Da Herren s&#229; at Lea var sett ned p&#229;, &#229;pnet han hennes morsliv, men Rakel var barnl&#248;s. #20:18. 32Lea ble med barn og f&#248;dte en s&#248;nn, og hun kalte ham Ruben*, for hun sa: Herren har sett til meg i min ulykke, n&#229; vil mannen min elske meg. #*navnet betyr: se, en s&#248;nn! 33S&#229; ble hun igjen med barn og f&#248;dte en s&#248;nn, og hun sa: Herren har h&#248;rt at jeg er sett ned p&#229;, derfor har han gitt meg ogs&#229; denne s&#248;nnen. Og hun ga ham navnet Simeon*. #*navnet Simeon har#sammenheng med det hebr. ordet for &#229; h&#248;re. 34Hun ble igjen med barn og f&#248;dte en s&#248;nn. Hun sa: N&#229;, denne gangen vil mannen min bli knyttet til meg, for jeg har f&#248;dt ham tre s&#248;nner! Derfor fikk han navnet Levi*. #*ordspill med#det hebr. ordet for &#229; holde seg til. 35Igjen ble hun med barn og f&#248;dte en s&#248;nn. Da sa hun: N&#229; vil jeg prise Herren! Derfor kalte hun ham Juda*. - S&#229; fikk hun ikke flere barn for en tid. #49:8. Matt 1:2. Luk 3:33.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch30" data-usfm="GEN.30">
 <div class="label">30</div><div class="p"> 1Da Rakel s&#229; at hun ikke f&#248;dte Jakob barn, ble hun misunnelig p&#229; s&#248;steren sin. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers d&#248;r jeg! 2Da ble Jakob brennende harm p&#229; Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt! #20:18. 29:31. 2Kong 5:7. 3Da sa hun: Se, her er trellkvinnen min, Bilha. G&#229; inn til henne, s&#229; hun kan f&#248;de p&#229; mine kn&#230;r, slik at ogs&#229; jeg kan f&#229; barn ved henne. #16:2.</div><div class="p"> 4S&#229; ga hun ham sin trellkvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne. 5Og Bilha ble med barn og f&#248;dte Jakob en s&#248;nn. 6Da sa Rakel: Gud har d&#248;mt i min sak, han har h&#248;rt b&#248;nnen min og gitt meg en s&#248;nn. Derfor ga hun ham navnet Dan*. #*hebr. dommer.</div><div class="p"> 7Og Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen med barn og f&#248;dte Jakob enda en s&#248;nn. 8Rakel sa da: Jeg har kjempet Guds kamper med min s&#248;ster, og n&#229; har jeg vunnet! Og hun kalte ham Naftali*. #*ordspill med et hebr. ord som betyr &#229; kjempe. 9Da Lea s&#229; at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, trellkvinnen sin, og ga Jakob henne til kone. </div><div class="p"> 10Og Leas trellkvinne Silpa f&#248;dte Jakob en s&#248;nn. 11Lea sa: For en lykke! Og hun kalte ham Gad*. #*lykke. 12Og Silpa, Leas trellkvinne, f&#248;dte Jakob enda en s&#248;nn. 13Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For kvinner vil prise meg lykkelig. Og hun ga ham navnet Asjer*. #Luk 1:48. *prise lykkelig.</div><div class="p"> 14En dag i hveteh&#248;stens tid gikk Ruben ut p&#229; marken og fant alruner som han tok hjem til Lea, sin mor. Da sa Rakel til Lea: Kj&#230;re, gi meg noen av din s&#248;nns alruner*! #*plante som en trodde kunne &#248;ke fruktbarheten. 15Men hun svarte: Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du n&#229; ogs&#229; ta min s&#248;nns alruner? Da sa Rakel: S&#229; la ham da ligge hos deg i natt hvis jeg f&#229;r din s&#248;nns alruner! 16Da Jakob om kvelden kom inn fra marken, gikk Lea ut for &#229; m&#248;te ham, og hun sa: Det er meg du skal komme inn til, for jeg har tinget deg for min s&#248;nns alruner! S&#229; l&#229; han hos henne denne natten. 17Og Gud h&#248;rte Lea, hun ble med barn og f&#248;dte Jakob en femte s&#248;nn. #29:32-35. 18Da sa Lea: Gud har gitt meg min l&#248;nn, fordi jeg ga min mann trellkvinnen min. Og hun kalte ham Issakar*. #*navnet minner om det hebr. ordet for l&#248;nn. 19Deretter ble Lea igjen med barn og f&#248;dte Jakob en sjette s&#248;nn. 20Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave! N&#229; kommer mannen min til &#229; bo hos meg, for jeg har f&#248;dt ham seks s&#248;nner. Og hun kalte ham Sebulon*. #*p&#229; hebr. ordspill med et ord som betyr bo hos. 21Siden f&#248;dte hun en datter og kalte henne Dina. 22Da kom Gud Rakel i hu, og Gud h&#248;rte henne og &#229;pnet hennes morsliv. #1Sam 1:19,20. 23Hun ble med barn og f&#248;dte en s&#248;nn. Da sa hun: Gud har tatt bort min van&#230;re. 24Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi meg enda en s&#248;nn! #*p&#229; hebr.#ordspill med et ord som betyr &#229; legge til, fortsette.</div><div class="s">Jakob blir meget rik</div><div class="p"> 25Og det skjedde, da Rakel hadde f&#248;dt Josef, at Jakob sa til Laban: La meg fare, s&#229; jeg kan dra til min boplass og til mitt eget land. 26Gi meg konene mine og barna mine, som jeg har tjent deg for, s&#229; vil jeg dra av sted. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg. #29:18,27. 31:38,41. 27Da sa Laban til ham: Om jeg n&#229; bare fant velvilje hos deg! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld at Herren har velsignet meg. #39:5. 28Og han sa: Si bare hva du vil ha i l&#248;nn, s&#229; skal jeg gi deg det. 29Men Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til mens jeg har hatt tilsyn med den. 30For det var lite det du hadde f&#248;r jeg kom hit, men n&#229; har det &#248;kt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot! Og n&#229;, n&#229;r skal jeg ogs&#229; f&#229; gj&#248;re noe for mitt eget hus? 31Da sa Laban: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe! Men dersom du vil gj&#248;re som jeg n&#229; sier, s&#229; skal jeg fortsette &#229; gjete buskapen din og vokte den. 32I dag vil jeg g&#229; gjennom hele buskapen din, og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er svart blant sauene, likes&#229; alt som er spraglet og flekket blant geitene, og disse skal v&#230;re l&#248;nnen min. 33Slik skal min redelighet vitne for meg i fremtiden, n&#229;r du siden kommer og ser over min l&#248;nn: Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket og spraglet, eller noen sau som ikke er svart, s&#229; er det stj&#229;let. 34Laban sa: Ja visst! La det v&#230;re slik du har sagt. 35Samme dag skilte han (Laban) ut de stripete og spraglete geitebukker og alle flekkete og spraglete geiter, alt som hadde noe hvitt p&#229; seg, og han skilte ut alt som var svart blant sauene. Dette lot han s&#229; s&#248;nnene sine ta h&#229;nd om. 36S&#229; la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av Labans sm&#229;fe. 37Men Jakob tok seg friske kjepper av poppel og hassel og l&#248;nn, og han skavde hvite striper p&#229; dem s&#229; det hvite p&#229; kjeppene ble bart. 38Han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene, i vanntrauene hvor sm&#229;feet kom for &#229; drikke, like foran sm&#229;feet. For de paret seg n&#229;r de kom for &#229; drikke. 39S&#229; paret sm&#229;feet seg ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 40S&#229; skilte Jakob disse lammene ut, men lot sm&#229;feet vende &#248;ynene mot det stripete og alt det svarte blant Labans sm&#229;fe. Slik fikk han flokker for seg selv og slapp dem ikke sammen med Labans sm&#229;fe. 41N&#229; skjedde det slik, at hver gang det sterke sm&#229;feet paret seg, la Jakob kjeppene midt for &#248;ynene p&#229; dem i rennene, for at de skulle pare seg ved kjeppene. 42Men n&#229;r det var svakt sm&#229;fe, la han ikke kjeppene der. Slik kom de svake til &#229; tilh&#248;re Laban, og de sterke Jakob. 43Og mannen ble meget rik. Han fikk store buskaper, og trellkvinner og treller og kameler og esler. #12:16. 13:2. 24:35. 26:13,14. Ord 10:22.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch31" data-usfm="GEN.31">
 <div class="label">31</div><div class="s">Jakob drar fra Laban</div><div class="p"> 1S&#229; fikk Jakob h&#248;re at Labans s&#248;nner hadde sagt: Jakob har tilrevet seg alt det v&#229;r far eide. Det er av v&#229;r fars eiendom han har lagt seg til all denne rikdommen. 2Jakob la merke til Labans ansikt, og se, han var ikke den samme mot ham som f&#248;r. 3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til ditt fedreland og til din slekt, og jeg vil v&#230;re med deg. #28:15. 4Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea at de skulle komme ut i marken, hvor han var med buskapen. 5Og han sa til dem: Jeg ser av deres fars ansikt at han ikke er som f&#248;r mot meg. Men min fars Gud har v&#230;rt med meg. </div><div class="p"> 6Og dere vet selv at av all min makt har jeg tjent deres far. 7Likevel har deres far bedratt meg og forandret l&#248;nnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke f&#229; skade meg. #29:25. 31:29,41,42. Sal 105:14. 8N&#229;r han sa: Det flekkete skal v&#230;re din l&#248;nn! - da fikk alt sm&#229;feet flekkete unger. Og n&#229;r han sa: Det stripete skal v&#230;re din l&#248;nn! - da fikk alt sm&#229;kveget stripete unger. #30:32,33. 9Slik har Gud tatt den buskapen som tilh&#248;rte deres far, og gitt den til meg. 10Det skjedde ved den tiden da sm&#229;feet paret seg, at jeg l&#248;ftet mine &#248;yne og s&#229; i en dr&#248;m - og se, bukkene som paret seg med sm&#229;feet var stripete, flekkete og prikkete. 11Guds engel sa til meg i dr&#248;mmen: Jakob! Og jeg svarte: Ja, her er jeg. 12Da sa han: L&#248;ft n&#229; blikket og se: Alle bukkene som parer seg med sm&#229;feet, er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt det Laban gj&#248;r mot deg. 13Jeg er den Gud som m&#248;tte deg i Betel, der hvor du salvet en minnestein og hvor du gjorde meg et l&#248;fte. Bryt n&#229; opp! Dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt f&#248;deland. #28:13-18. 14Da svarte Rakel og Lea: Har vi vel lenger noen lodd eller arv i v&#229;r fars hus? 15Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss, og attp&#229; har han gjort seg til gode med prisen som han fikk for oss! 16Derfor - all den rikdommen Gud har tatt fra v&#229;r far, den tilh&#248;rer oss og v&#229;re barn. Og n&#229;, alt det Gud har sagt til deg, gj&#248;r det. </div><div class="p"> 17S&#229; br&#248;t Jakob opp. Han satte sine barn og koner p&#229; kamelene. 18Og han f&#248;rte med seg hele buskapen sin og alt det godset han hadde samlet seg - det feet han eide, som han hadde vunnet i Mesopotamia. Han dro av sted til Kana&#8217;ans land, til Isak, sin far. </div><div class="p"> 19Men Laban var dratt bort p&#229; saueklipping, da stjal Rakel sin fars husguder. #v.34. 35:2. Dom 17:5. 18:4.#1Sam 19:13. Hos 3:4. 20Og Jakob overlistet arameeren Laban. Han fortalte ham ikke noe om at han var i ferd med &#229; flykte. 21S&#229; r&#248;mte han med alt det han hadde. Han br&#248;t opp og satte over elven, og tok veien til Gilead-fjellet. #v.47.</div><div class="s">Laban forf&#248;lger Jakob</div><div class="p"> 22P&#229; den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet. 23Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham sju dagsreiser, og n&#229;dde ham igjen p&#229; Gilead-fjellet. 24Men Gud kom til arameeren Laban i en dr&#248;m om natten og sa til ham: Vokt deg vel for &#229; si noe til Jakob, verken godt eller ondt! #20:3,6. 25Da Laban n&#229;dde Jakob igjen, hadde Jakob sl&#229;tt opp teltet sitt p&#229; berget. Ogs&#229; Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der p&#229; Gilead-fjellet. 26Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortf&#248;rt d&#248;trene mine som om de var tatt til fange i krig! 27Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten &#229; si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper! 28Du lot meg ikke engang f&#229; kysse mine s&#248;nner og d&#248;tre. Det var d&#229;rlig gjort av deg! 29Jeg har i min makt &#229; gj&#248;re ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for &#229; si noe til Jakob, verken godt eller ondt! #v.24,42,53. 30Men n&#229;r du n&#229; er dratt bort fordi du hadde slik lengsel etter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? #v.19. 31Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd, og jeg tenkte at du kanskje kunne ta d&#248;trene dine fra meg med makt. 32Men den du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se n&#229; etter her i v&#229;re slektningers n&#230;rv&#230;r, og finn ut hva som er ditt blant det jeg har hos meg, og ta det med deg! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stj&#229;let dem. 33Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trellkvinnenes telt, men fant ikke noe. S&#229; gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt. 34Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg p&#229; den. Laban gjennoms&#248;kte hele teltet, men fant ingen ting. 35Og hun sa til sin far: Min herre m&#229; ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er p&#229; kvinners vis med meg! Han lette omkring, men fant ikke husgudene. 36Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til ham: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du forf&#248;lger meg slik? 37Du har n&#229; lett gjennom alt det jeg eier, hva fant du da som h&#248;rer ditt hus til? Legg det fram her for mine slektninger og dine slektninger, og la dem d&#248;mme mellom oss to. 38Disse tjue &#229;rene har jeg v&#230;rt hos deg. Sauene og geitene dine har ikke f&#248;dt i utide, og v&#230;rene av sm&#229;feet har jeg ikke ett opp! 39Det som var revet i hjel, kom jeg ikke hjem til deg med, jeg godtgjorde selv skaden. Av min h&#229;nd krevde du det, enten det var stj&#229;let om dagen eller det var stj&#229;let om natten. 40Slik hadde jeg det: Om dagen fort&#230;rtes jeg av hete, og av kulde om natten. S&#248;vnen flydde fra mine &#248;yne. 41Disse tjue &#229;rene har jeg n&#229; v&#230;rt i ditt hus. Jeg har tjent deg i fjorten &#229;r for dine to d&#248;tre, og i seks &#229;r for sm&#229;feet. Men du har forandret l&#248;nnen min ti ganger. #29:18,27,30. 31:7. 42Hadde ikke min fars Gud v&#230;rt med meg, Abrahams Gud, Isaks redsel, - sannelig, da hadde du sendt meg tomhendt av sted! Men Gud har sett min plage og mine henders slit, og han har d&#248;mt i natt. #v.24, 29. Jes 8:13 43Da svarte Laban og sa til Jakob: D&#248;trene er mine d&#248;tre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gj&#248;re i dag mot disse mine d&#248;tre eller mot deres barn, som de har f&#248;dt? 44S&#229; kom n&#229;, la oss gj&#248;re en pakt, jeg og du. Den skal v&#230;re et vitne mellom meg og deg. </div><div class="s">Jakob og Laban inng&#229;r en pakt</div><div class="p"> 45Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein. 46Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en r&#248;ys, og s&#229; holdt de m&#229;ltid der ved steinr&#248;ysa. 47Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*. #*vitne-r&#248;ys. 48Da sa Laban: Denne r&#248;ysa skal i dag v&#230;re vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed, #Jos 22:27. 24:27. 49men ogs&#229; Mispa*, for han sa: Herren skal holde vakt mellom meg og deg n&#229;r vi kommer hverandre av syne. #*vaktt&#229;rn. 50Dersom du skulle fare ille med mine d&#248;tre, eller hvis du tar deg andre koner ved siden av mine d&#248;tre, da er Gud vitne mellom meg og deg, selv om det ikke er noe menneske med oss. #1Sam 12:5,6. Jer 42:5.# 51S&#229; sa Laban til Jakob: Se, denne r&#248;ysa og denne minnesteinen har jeg satt mellom meg og deg. 52Denne r&#248;ysa skal v&#230;re vitne, og minnesteinen skal v&#230;re vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne r&#248;ysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne r&#248;ysa og denne minnesteinen for &#229; gj&#248;re ondt. 53Abrahams Gud og Nakors Gud - han som var deres fars Gud - han skal d&#248;mme mellom oss. Og Jakob sverget ved hans far Isaks redsel. #v.42. 28:13. 54S&#229; ofret Jakob et slaktoffer der p&#229; fjellet og innb&#248;d slektningene sine til m&#229;ltid. Og de holdt m&#229;ltid og ble natten over p&#229; fjellet. 55Tidlig om morgenen sto Laban opp. Han kysset sine s&#248;nner og sine d&#248;tre, og velsignet dem. S&#229; dro Laban bort og vendte hjem igjen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="PSA.9">
 <div class="label">9</div><div class="s">Herren har reist sin trone til dom</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Etter Mutlabb&#233;n*. En salme av David. #*ukjent betydning. 2Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte. Jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. 3Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du H&#248;yeste. 4For mine fiender viker tilbake, de faller og omkommer for ditt &#229;syn. 5For du har hevdet min rett og f&#248;rt min sak. Du har satt deg p&#229; tronen som en rettferdig dommer. #7:12. 6Du har truet hedningene. Du har &#248;delagt de onde, utslettet deres navn for evig og alltid. #34:17. 119:21. Ord 10:7. 7Fienden er for alltid g&#229;tt til grunne i ruiner. Byene har du st&#248;tt ned til grunnen, deres minne er blitt til intet. #Job 18:17. 8Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. #10:16. 29:10. 102:13. 103:19. Heb 1:11. 9Han d&#248;mmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet. #96:13. 98:9. 10Herren er en borg for den undertrykte, en borg i n&#248;dens tider. #37:39. 46:8,12. 59:10,17,18. 11De som kjenner ditt navn, stoler p&#229; deg, for du har ikke forlatt dem som s&#248;ker deg, Herre. </div><div class="p"> 12Lovsyng Herren, som bor p&#229; Sion, kunngj&#248;r blant folkene hans store gjerninger! #74:2. 76:3. 96:3. 105:1. 13For han som hevner blodsutgytelse, husker de hjelpel&#248;se, han glemmer ikke deres skrik. #72:14. 1Mos 9:5. 5Mos 32:43. 14V&#230;r meg n&#229;dig, Herre! Se det jeg m&#229; lide av dem som hater meg, du som l&#248;fter meg opp fra d&#248;dens porter, 15for at jeg skal forkynne all din pris, fryde meg over din frelse i portene hos Sions datter. 16Hedningene sank i den graven de gravde. Deres fot er fanget i garnet de skjulte. #7:16. 35:8. 57:7. Ord 26:27. 17Herren har vist hvem han er, han har holdt dom. Den ugudelige er fanget i sine egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. #*et musikalsk uttrykk, betyr kanskje mellomspill. 18De ugudelige skal fare ned til d&#248;dsriket, alle hedninger, alle de som glemmer Gud. 19For ikke skal den fattige glemmes for alltid. De nedb&#248;ydes h&#229;p skal ikke for evig g&#229; til grunne. 20Reis deg, Herre! La ikke mennesker f&#229; makt. La hedninger f&#229; sin dom for ditt &#229;syn. #7:7. 4Mos 10:35. 21La frykt komme over dem, Herre! La hedningefolkene kjenne at de er mennesker! Sela. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Nådens hymne