Utforsk det episke templet i Jerusalem

Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch32" data-usfm="GEN.32">
 <div class="label">32</div><div class="p"> 1Jakob dro da sin vei videre, og Guds engler m&#248;tte ham.#48:16.Sal 34:8 2Og Jakob sa, da han s&#229; dem: Dette er Guds leir! Og han kalte stedet Mahanajim*. #*to leirer.</div><div class="s">Esau kommer mot Jakob</div><div class="p"> 3S&#229; sendte Jakob bud foran seg til Esau, sin bror, i landet Se&#8217;ir, p&#229; Edoms mark. 4Han b&#248;d dem og sa: Dere skal si til min herre Esau: S&#229; sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og v&#230;rt der helt til n&#229;. 5Jeg har f&#229;tt okser, esler og sm&#229;fe, treller og trellkvinner. N&#229; sender jeg bud til min herre for &#229; fortelle dette, og for &#229; finne n&#229;de for dine &#248;yne. #30:43. 6Sendebudene kom tilbake til Jakob og meldte: Vi kom til din bror, til Esau. N&#229; kommer han selv i m&#248;te med deg, og fire hundre mann med ham. </div><div class="p"> 7Da ble Jakob meget forferdet. Han delte folket som var med ham, og sm&#229;feet, storfeet og kamelene i to leirer. 8For han sa: Om Esau kommer til den ene leiren og sl&#229;r den, s&#229; kan den leiren som er igjen, f&#229; berge seg unna. 9Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gj&#248;re vel imot deg! #31:3,13,42. 10Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan her, og n&#229; er jeg blitt til to leirer. #18:27. 2Sam 7:18. Matt 8:8. 11Jeg ber deg, fri meg fra min brors h&#229;nd, fra Esaus h&#229;nd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og sl&#229; i hjel meg og mine, b&#229;de mor og barn. 12Du har jo selv sagt: Jeg vil gj&#248;re vel imot deg! Jeg vil la &#230;tten din bli som havets sand som ikke kan telles for mengde. #12:2. 22:17. 28:14.# 13Han ble der den natten. Og s&#229; tok han ut av det som han eide en gave til Esau, sin bror: 14To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue v&#230;rer, 15tretti melkekameler med sine f&#248;ll, f&#248;rti kuer, ti okser, tjue eselhopper og ti esler. 16Han ga dem i sine tjeneres h&#229;nd, hver flokk for seg, og han sa til tjenerne: Dra n&#229; foran meg, og la det v&#230;re god avstand mellom hver flokk! 17Han b&#248;d den f&#248;rste og sa: N&#229;r Esau, min bror, m&#248;ter deg og han sp&#248;r deg: Hvem h&#248;rer du til, og hvor skal du hen? Hvem eier disse dyrene som du driver foran deg? 18da skal du si: Dette tilh&#248;rer din tjener Jakob. Det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv etter. </div><div class="p"> 19Slik befalte han ogs&#229; den andre og den tredje og alle dem som drev fram flokkene. Han sa: P&#229; denne m&#229;ten skal dere tale til Esau n&#229;r dere m&#248;ter ham. 20Dere skal si: Se, ogs&#229; din tjener Jakob kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil forsone ham med den gaven som jeg sender foran meg. Og siden vil jeg selv m&#248;te ham ansikt til ansikt. Kanskje han da vil ta n&#229;dig imot meg? </div><div class="p"> 21S&#229; dro de i forveien med gaven, men selv ble han denne natten i leiren. </div><div class="s">Jakobs kamp med Gud</div><div class="p"> 22Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve s&#248;nner, og gikk over vadestedet ved Jabbok. 23Han tok og satte dem over elven, og f&#248;rte ogs&#229; over alt det han eide. 24Jakob ble s&#229; alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. #Hos 12:4,5. 25Da mannen s&#229; at han ikke kunne overvinne ham, r&#248;rte han ved hoftesk&#229;len hans, og Jakobs hoftesk&#229;l gikk av ledd mens han kjempet med ham. </div><div class="p"> 26Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. 27Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob. 28Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. #35:10. 1Kong 18:31. Hos 12:4,5.#*den som kjemper med Gud. 29Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor sp&#248;r du om mitt navn? Og han velsignet ham der. #2Mos 3:13. Dom 13:17,18. 30Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet. #16:13.#2Mos 20:19. 33:20. 5Mos 5:24. Dom 6:22,23. 13:22. Sal 42:6. *Pniel eller Pnuel betyr Guds &#229;syn. 31Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel. Men han haltet p&#229; hoften sin. 32Derfor er det s&#229; til denne dag, at Israels barn aldri eter spennesenen som er p&#229; hoftesk&#229;len, fordi han r&#248;rte ved Jakobs hoftesk&#229;l p&#229; spennesenen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch33" data-usfm="GEN.33">
 <div class="label">33</div><div class="s">Jakob m&#248;ter Esau</div><div class="p"> 1Da Jakob s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; Esau som kom, og fire hundre mann med ham. Jakob fordelte s&#229; barna mellom Lea og Rakel og de to trellkvinnene. #32:6. 2Han stilte trellkvinnene med sine barn fremst, bakenfor dem Lea og hennes barn, og Rakel med Josef bakerst. 3Selv gikk han fram foran dem og b&#248;yde seg sju ganger til jorden, inntil han kom fram til sin bror. 4Men Esau l&#248;p ham i m&#248;te og omfavnet ham. Han falt ham om halsen og kysset ham, og de gr&#229;t. 5Esau s&#229; opp, og fikk &#248;ye p&#229; kvinnene og barna, og han sa: Hvem er disse som du har med deg der? Jakob svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener. #48:9. 6S&#229; kom trellkvinnene med sine barn n&#230;r borttil, og de b&#248;yde seg. </div><div class="p"> 7Lea kom ogs&#229; n&#230;r med sine barn, og de b&#248;yde seg. Deretter gikk Josef fram, og Rakel, og de b&#248;yde seg. 8Esau sa da: Hva mente du med hele denne leiren som jeg m&#248;tte? Han svarte: Jeg ville finne n&#229;de for min herres &#248;yne. 9Men Esau sa: Jeg har rikelig. Min bror, la det v&#230;re ditt som er ditt! </div><div class="p"> 10Jakob sa: Nei, jeg ber deg! Har jeg funnet n&#229;de for dine &#248;yne, s&#229; ta imot min gave. For da jeg s&#229; ansiktet ditt, var det som om jeg s&#229; Guds eget ansikt, s&#229; vennlig var du mot meg. #Ord 18:16. 21:14. 11Kj&#230;re, ta imot gaven min som jeg sendte deg! For Gud har v&#230;rt god mot meg og jeg har nok av alle ting. Og han n&#248;dde ham til han tok imot gaven. 12Da sa Esau: La oss bryte opp og dra videre, s&#229; skal jeg dra like foran deg. 13Men Jakob svarte: Min herre vet at barna er svake. Sm&#229;feet og storfeet hos meg har nylig b&#229;ret, og driver en dem hardt, om bare en eneste dag, s&#229; d&#248;r alt sm&#229;feet. 14Vil ikke min herre dra i forveien for sin tjener. S&#229; kan jeg f&#248;lge langsomt etter, slik det passer for buskapen jeg driver, og for barna, til jeg kommer til min herre i Se&#8217;ir. 15Da sa Esau: S&#229; vil jeg f&#229; lov til &#229; la noen av mennene mine bli igjen hos deg. Men han svarte: Hvorfor skulle det beh&#248;ves? La meg bare finne n&#229;de for min herres &#248;yne! 16S&#229; vendte Esau samme dag tilbake og dro sin vei til Se&#8217;ir. </div><div class="p"> 17Og Jakob dro til Sukkot, hvor han bygde seg et hus og laget l&#248;vhytter til buskapen sin. Derfor kalte de stedet Sukkot*. #*hytter. 18Jakob kom vel fram til byen Sikem, som ligger i Kana&#8217;ans land, p&#229; sin ferd fra Mesopotamia, og han slo leir utenfor byen. 19Og det jordstykket som han hadde sl&#229;tt opp teltet sitt p&#229;, kj&#248;pte han av Hamor, Sikems far, for hundre kesitter*. #Jos 24:32. Joh 4:5.#*pengestykker av ukjent verdi. 20Der reiste han et alter, og kalte det El Elohe Israel*. #*Israels Gud er Gud.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch34" data-usfm="GEN.34">
 <div class="label">34</div><div class="s">Dina krenkes av Sikem</div><div class="p"> 1Dina, Jakobs datter med Lea, gikk en gang ut for &#229; se p&#229; landets d&#248;tre. #30:21. 2Og Sikem, s&#248;nn av hevitten Hamor, h&#248;vdingen i landet, s&#229; henne. Han tok henne og l&#229; med henne og krenket henne. 3Men hjertet hans hang ved Dina, Jakobs datter, han elsket piken og talte kj&#230;rlig til henne. 4S&#229; talte Sikem med sin far Hamor og sa til ham: S&#248;rg for at jeg f&#229;r denne piken til kone! 5Jakob fikk h&#248;re at Sikem hadde van&#230;ret Dina, hans datter. Men s&#248;nnene hans var ute p&#229; marken med buskapen, og Jakob tidde med det til de kom hjem. 6Men Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for &#229; tale med ham. 7Da Jakobs s&#248;nner kom hjem fra marken og fikk h&#248;re om dette, ble de forbitret og fulle av harme. For Sikem hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved &#229; ligge med Jakobs datter - slikt burde ikke skje. #5Mos 22:21. 2Sam 13:12. 8Men Hamor talte med dem og sa: Min s&#248;nn Sikems hjerte henger ved deres datter. Kj&#230;re, la ham f&#229; henne til kone! 9Inng&#229; svogerskap med oss. Gi oss deres d&#248;tre og ta dere v&#229;re d&#248;tre. </div><div class="p"> 10Bli boende her hos oss! Landet skal v&#230;re &#229;pent for dere. Bo her og dra omkring, og skaff dere eiendommer her. 11Og Sikem sa til hennes far og til hennes br&#248;dre: La meg finne n&#229;de i deres &#248;yne, s&#229; skal jeg gi dere det dere krever av meg. 12Krev bare s&#229; meget dere vil av meg i medgift og andre gaver! Jeg skal gi det dere vil ha. La meg bare f&#229; piken til kone! 13Men Jakobs s&#248;nner svarte Sikem og Hamor, hans far, med svik, da de talte med dem, fordi han hadde van&#230;ret deres s&#248;ster Dina. 14De sa til dem: Dette er noe vi ikke kan gj&#248;re. Det ville v&#230;re en skam for oss &#229; gi s&#248;steren v&#229;r til en mann som har forhud. </div><div class="p"> 15Bare p&#229; det vilk&#229;r vil vi g&#229; med p&#229; dette: At dere blir som vi og alt mannkj&#248;nn hos dere lar seg omskj&#230;re. </div><div class="p"> 16Da vil vi gi d&#248;trene v&#229;re til dere, og vi vil gifte oss med deres d&#248;tre og bo hos dere, slik at vi blir ett folk. 17Men dersom dere ikke vil h&#248;re p&#229; oss og la dere omskj&#230;re, da tar vi v&#229;r s&#248;ster og drar bort. </div><div class="p"> 18Og de syntes godt om deres ord, b&#229;de Hamor og hans s&#248;nn Sikem. </div><div class="p"> 19Den unge mannen dr&#248;yde ikke med &#229; gj&#248;re dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som sto h&#248;yest i &#230;re i sin fars hus. 20Hamor og hans s&#248;nn kom til porten i sin by, og de talte med byens menn og sa: </div><div class="p"> 21Disse mennene vil gjerne leve i fred med oss. La dem derfor bo i landet og dra omkring her, for se, landet er jo vidt nok for dem. La oss ta d&#248;trene deres til koner, og gi dem v&#229;re d&#248;tre. 22Men bare p&#229; det vilk&#229;r vil mennene g&#229; med p&#229; &#229; bo blant oss og bli ett folk med oss, at alt mannkj&#248;nn blant oss lar seg omskj&#230;re, likesom de er omsk&#229;ret. 23Deres buskap og gods og alle deres kl&#248;vdyr - blir det ikke alt v&#229;rt hvis vi n&#229; bare er dem til vilje slik at de blir boende hos oss? 24Alle som h&#248;rte hjemme i hans by, h&#248;rte p&#229; Hamor og hans s&#248;nn Sikem. Og alt mannkj&#248;nn, alle som h&#248;rte hjemme i hans by, ble omsk&#229;ret. 25Men det skjedde p&#229; den tredje dagen, da de hadde smerte av s&#229;rene, da tok Jakobs s&#248;nner Simeon og Levi, Dinas br&#248;dre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkj&#248;nn i hjel. #49:5,6. 26Ogs&#229; Hamor og hans s&#248;nn Sikem slo de i hjel med sverdets egg. Og de tok Dina ut av Sikems hus og dro bort. 27Jakobs s&#248;nner falt over de drepte og plyndret byen, fordi deres s&#248;ster var blitt van&#230;ret. 28De tok deres sm&#229;fe og storfe og deres esler, b&#229;de det som var i byen og det som var ute i marken. 29Alt godset og alle barna og kvinnene deres f&#248;rte de bort som bytte, og alt det som var i husene. 30Da sa Jakob til Simeon og Levi: Dere har f&#248;rt meg i stor ulykke ved &#229; bringe meg i vanry blant landets folk, blant kana&#8217;aneerne og ferisittene. Jeg r&#229;der jo bare over en liten flokk. Sl&#229;r de seg sammen mot meg, vil de drepe meg, s&#229; b&#229;de jeg og mitt hus g&#229;r til grunne. 31Men de svarte: Skulle han f&#229; behandle s&#248;steren v&#229;r som en hore? </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch10" data-usfm="PSA.10">
 <div class="label">10</div><div class="s">Reis deg, Herre! Glem ikke de elendige!</div><div class="p"> 1Hvorfor st&#229;r du s&#229; langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du ditt &#229;syn i trengselstider? 2Den ugudeliges overmot forf&#248;lger de elendige, men de blir selv fanget i de onde r&#229;d de har uttenkt. 3For den ugudelige roser seg av sin sjels onde lyst. Han velsigner den griske og h&#229;ner Herren. 4Den ugudelige sier med hovmodig mine: Han hjems&#248;ker ikke! Det er ingen plass for Gud i alle hans planer. 5Han har lykke med seg p&#229; alle sine veier. Dine dommer er i det h&#248;ye, ute av syne for ham. Han h&#229;ner alle sine motstandere. 6Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes! Gjennom alle slekter skal jeg v&#230;re fri for n&#248;d. 7Hans munn er full av forbannelse, av l&#248;gn og trusler. Under hans tunge er ulykke og ondskap. #73:8. 140:4. Rom 3:14. 8Han ligger i bakhold ved g&#229;rdene. I hemmelighet myrder han den uskyldige. Hans &#248;yne speider etter den ulykkelige. #11:2. 37:32. Jer 5:26. 9Han ligger p&#229; lur p&#229; sitt gjemmested, likesom l&#248;ven i sitt skjul. Han lurer for &#229; gripe den elendige. Han fanger den elendige og drar ham inn i sitt garn. #7:3. 17:12. 59:4. 140:6. Mika 7:2. 10Han b&#248;yer seg, dukker seg ned, og for hans sterke kl&#248;r faller de vergel&#248;se. #Job 39:2. 11I sitt hjerte sier han: Gud har glemt! Han har skjult sitt &#229;syn og ser det aldri! #10:4. 94:7. Job 22:13. 12Reis deg, Herre! L&#248;ft din h&#229;nd, Gud! Glem ikke de elendige! </div><div class="p"> 13Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du vil ikke kreve meg til regnskap. 14Du har sett det. For du ser ulykke og plage, og du tar det i din h&#229;nd. Til deg overgir den vergel&#248;se sin sak, for du er den farl&#248;ses hjelper. #68:6. 2Tim 1:12. 15Bryt armen p&#229; den onde og ugudelige mann! G&#229; i rette med hans ondskap til du ikke mer finner den! #104:35. 16Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land. #145:13. 146:10. 17Herre, du har h&#248;rt de nedb&#248;ydes begj&#230;ring. Du styrker deres hjerte, du vender &#248;ret til 18for &#229; d&#248;mme i den farl&#248;ses og den undertryktes sak. Mennesket, som er av jorden, skal ikke lenger fortsette &#229; volde redsel. #82:3. 146:9. 5Mos 10:18. Jes 29:20.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Nådens hymne