Utforsk det episke templet i Jerusalem

Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch38" data-usfm="GEN.38">
 <div class="label">38</div><div class="s">Juda og Tamar</div><div class="p"> 1P&#229; denne tiden hendte det seg at Juda dro ned fra br&#248;drene sine og tok inn til en mann i Adullam. Han hette Hira. 2Der s&#229; Juda datteren til en kana&#8217;aneer. Mannens navn var Sjua. Han tok henne til kone og gikk inn til henne. 3Hun ble med barn og f&#248;dte en s&#248;nn, og han kalte ham Er. #46:12. 4Mos 26:19. 4S&#229; ble hun igjen med barn og f&#248;dte en s&#248;nn, og hun kalte ham Onan. 5Siden f&#248;dte hun enda en s&#248;nn og kalte ham Sjelah. Da han ble f&#248;dt, var Juda i Kesib. </div><div class="p"> 6Juda tok en kone til Er, sin f&#248;rstef&#248;dte, og hennes navn var Tamar. 7Men Er, Judas f&#248;rstef&#248;dte, var ond i Herrens &#248;yne, og Herren lot ham d&#248;. 8Da sa Juda til Onan: G&#229; inn til din brors kone og ta henne til ekte i din brors sted, og oppreis din bror avkom. #5Mos 25:5,6. Matt 22:24. 9Men Onan visste at barnet ikke skulle v&#230;re hans, derfor spilte han s&#230;den p&#229; jorden n&#229;r han var sammen med sin brors kone, for han ville ikke gi sin bror barn. 10Men det han gjorde, var ondt i Herrens &#248;yne, s&#229; han lot ogs&#229; ham d&#248;. 11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: Bo som enke i din fars hus til Sjelah, min s&#248;nn, er blitt voksen. For han tenkte: Ellers kommer ogs&#229; han til &#229; d&#248;, som hans to br&#248;dre. S&#229; dro Tamar hjem og bodde i sin fars hus. 12Da n&#229; en lengre tid var g&#229;tt, d&#248;de Sjuas datter, Judas kone. Etter at s&#248;rgetiden var over gikk Juda opp til saueklipperne sine i Timna, og hans venn Hira fra Adullam var med ham. 13Da ble det fortalt Tamar at hennes svigerfar var p&#229; vei opp til Timna til saueklippingen. 14Da la hun av seg enkekl&#230;rne sine og tildekket seg med et sl&#248;r som hun hyllet seg inn i. S&#229; satte hun seg ved inngangen til Enajim, p&#229; veien til Timna. For hun s&#229; at Sjelah var blitt voksen, og hun var likevel ikke blitt gitt ham til kone. 15Da Juda s&#229; henne, tenkte han at det var en horkvinne, for hun hadde tilsl&#248;rt ansiktet sitt. #Ord 7:12. 16S&#229; b&#248;yde han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la meg g&#229; inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Og hun sa: Hva vil du gi meg for at du f&#229;r komme inn til meg? #3Mos 18:15. 20:12. 17Han sa: Jeg vil sende deg et kje av buskapen min. Da sa hun: Ja, hvis du vil gi meg et pant til du sender meg det. 18Han sa: Hva skal jeg gi deg til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i h&#229;nden. Dette ga han henne, og gikk s&#229; inn til henne. Og hun ble med barn ved ham. 19S&#229; sto hun opp og gikk sin vei. Hun la sl&#248;ret av seg og tok p&#229; seg enkekl&#230;rne sine. 20Juda sendte kjeet med vennen sin fra Adullam for &#229; f&#229; pantet tilbake av kvinnen, men han fant henne ikke. </div><div class="p"> 21Han spurte stedets menn og sa: Hvor er tempelhoren, hun som satt ved veien i Enajim? Men de sa: Det har ikke v&#230;rt noen tempelhore her. 22S&#229; kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og mennene der p&#229; stedet sa enda: Det har ikke v&#230;rt noen tempelhore her. 23Da sa Juda: La henne bare beholde det, s&#229; vi ikke blir til latter for denne saken! Se, kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke. 24Omkring tre m&#229;neder senere kom det folk og sa til Juda: Tamar, svigertatteren din, har drevet hor, og n&#229; er hun ogs&#229; blitt med barn i hor. Juda sa: F&#248;r henne ut, hun skal brennes! 25Men da hun ble f&#248;rt ut, sendte hun bud til svigerfaren sin og lot si: Det er ved den mannen som eier disse tingene, jeg er blitt med barn. Og hun sa: Se etter hvem som eier dette signetet og disse snorene og denne staven. 26Juda kjente dem igjen og sa: Hun har retten p&#229; sin side, ikke jeg! For jeg har ikke gitt henne min s&#248;nn Sjelah. - Siden hadde han ikke omgang med henne. 27Og det skjedde da den tid kom at hun skulle f&#248;de, da var det tvillinger i hennes liv. #25:24-26. 1Kr&#248;n 2:4. Matt 1:3. 28Idet hun f&#248;dte, stakk den ene h&#229;nden fram. Jordmoren bandt da en r&#248;d tr&#229;d om hans h&#229;nd og sa: Denne kom f&#248;rst fram. 29Men s&#229; dro han h&#229;nden tilbake, og se, da kom hans bror fram, og hun sa: Hvor du har brutt deg fram! Og de ga ham navnet Peres*. #*brudd. 30S&#229; kom hans bror fram, han som hadde den r&#248;de tr&#229;den om h&#229;nden. Ham kalte de Serah. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch39" data-usfm="GEN.39">
 <div class="label">39</div><div class="s">Josef er trell hos Potifar</div><div class="p"> 1Josef ble f&#248;rt ned til Egypt, og Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og h&#248;vding over livvakten, kj&#248;pte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med seg dit. #37:25,28,36. Sal 105:17. 2Og Herren var med Josef, s&#229; alt lyktes for ham. Han ble i huset hos sin egyptiske herre. #v.3,21,23. Apg 7:9. 3Hans herre s&#229; at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes i hans h&#229;nd. #21:22. 26:28. Sal 1:3. 4Josef fant velvilje hos ham og ble tjeneren hans, og han satte ham over sitt hus. Alt det han hadde ga han i hans h&#229;nd. 5Og det skjedde s&#229;, at fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og over hele sin eiendom, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt det han hadde, i huset og p&#229; marken. #30:27. 5Mos 28:1-14. 6S&#229; overlot han i Josefs h&#229;nd alt det han eide, og hadde ikke tilsyn med ham i noe, uten med den maten han selv &#229;t. N&#229; var Josef vakker av skikkelse og vakker &#229; se til. 7Og da en tid var g&#229;tt, hendte det at hans herres kone kastet sine &#248;yne p&#229; ham, og hun sa: Kom og ligg med meg! 8Men han ville ikke og sa til sin herres kone: Min herre har ikke tilsyn med meg i noen ting i hele sitt hus. Alt det han eier har han lagt i min h&#229;nd. 9Han har ikke selv mer &#229; si her i huset enn jeg. Ingen ting har han nektet meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da gj&#248;re denne store ondskapen og synde mot Gud? </div><div class="p"> 10Dag etter dag talte hun til Josef, men han ville ikke f&#248;ye henne. Han ville ikke ligge hos henne og ha omgang med henne. 11S&#229; hendte det en dag at han kom inn i huset for &#229; gj&#248;re sitt arbeid. Ingen av husets folk var inne. 12Da grep hun fatt i kappen hans og sa: Ligg med meg! Men han lot kappen etter seg i hennes h&#229;nd og flyktet ut av huset. 13Da hun s&#229; at han hadde latt kappen sin etter seg i hennes h&#229;nd, og at han var r&#248;mt ut av huset, 14ropte hun p&#229; husfolkene sine og sa til dem: Se, her har han dratt inn til oss en hebraisk mann for &#229; f&#248;re skam over oss! Han kom inn til meg for &#229; ligge med meg, men jeg ropte s&#229; h&#248;yt jeg kunne. </div><div class="p"> 15Og da han h&#248;rte jeg satte i &#229; rope, lot han kappen ligge igjen hos meg og r&#248;mte ut av huset. 16S&#229; lot hun kappen bli liggende der hos seg til hans herre kom hjem. 17Da fortalte hun det samme til ham og sa: Denne hebraiske trellen som du har dratt inn i huset til oss, kom inn til meg og ville skjende meg. </div><div class="p"> 18Men da jeg satte i &#229; rope, lot han kappen sin ligge igjen hos meg og r&#248;mte ut av huset. </div><div class="s">Josef blir kastet i fengsel</div><div class="p"> 19Da n&#229; Josefs herre h&#248;rte hva hans kone fortalte, hvordan hun sa: Slik er det trellen din har oppf&#248;rt seg mot meg! - da ble han brennende harm. 20Han tok Josef og satte ham i fengselet, der hvor kongens fanger satt lenket, og han ble sittende der i fengselet. 21Men Herren var med Josef og lot ham vinne velvilje, og den &#248;verste fangevokteren i fengselet fikk godhet for ham. #v.2. Apg 7:9. 22Han overlot til Josef tilsynet med alle fangene i fengselet, s&#229; han var ansvarlig for alt som skulle gj&#248;res. 23Fangevokteren hadde ikke selv tilsyn med noe av det som var overlatt i Josefs h&#229;nd. For Herren var med ham, og alt det han gjorde, lot Herren lykkes for ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch40" data-usfm="GEN.40">
 <div class="label">40</div><div class="s">Faraos munnskjenk og baker</div><div class="p"> 1S&#229; skjedde det etter en tid at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypt forbr&#248;t seg mot sin herre, mot egypterkongen. 2Og farao ble harm p&#229; sine to hoffmenn, den &#248;verste munnskjenken og den &#248;verste bakeren. 3Han satte dem i forvaring hos h&#248;vdingen over livvakten, i fengselet hvor Josef var fange. #39:1,20.</div><div class="p"> 4H&#248;vdingen over livvakten satte Josef til &#229; ha tilsyn med dem, og han gikk dem til h&#229;nde. De ble sittende en tid i fengselet. 5S&#229; dr&#248;mte de begge to samme natt en dr&#248;m, der de satt i varetekt i fengselet - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypt. De hadde hver sin dr&#248;m med hver sin mening. 6Da Josef kom inn til dem om morgenen, s&#229; han at de var nedtrykt. 7Han spurte da faraos hoffmenn, som satt i forvaring sammen med ham i hans herres hus: Hvorfor ser dere s&#229; nedtrykt ut i dag? </div><div class="p"> 8De svarte ham: Vi har dr&#248;mt, men det er ingen her som kan tyde det. Da sa Josef til dem: &#197; tyde dr&#248;mmer - er ikke det Guds sak? Fortell meg hva dere har dr&#248;mt! #41:15,16. 9Den &#248;verste munnskjenken fortalte s&#229; dr&#248;mmen sin til Josef. Han sa til ham: Jeg dr&#248;mte at jeg s&#229; et vintre fremfor meg. 10P&#229; vintreet var det tre greiner. De begynte &#229; skyte knopper, og blomstene sprang ut, og klasene modnet til druer. 11Jeg holdt faraos beger i h&#229;nden, og jeg tok druene og presset dem ut i faraos beger. S&#229; ga jeg begeret i faraos h&#229;nd. 12Josef sa da til ham: Dette er tydningen: De tre greinene er tre dager. 13Om tre dager skal farao opph&#248;ye deg og innsette deg igjen i din stilling. Du skal rekke farao begeret slik du gjorde f&#248;r, da du var munnskjenken hans. 14Bare du n&#229; ville ha meg i tankene n&#229;r det g&#229;r deg vel! Jeg ber deg, vis godhet mot meg s&#229; du taler om meg til farao og f&#229;r meg ut av dette huset! 15For jeg er stj&#229;let bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som de kunne kaste meg i fengsel for. #37:27,28. 16Da den &#248;verste bakeren s&#229; at Josef hadde gitt s&#229; god en tydning, sa han til ham: Ogs&#229; jeg hadde en dr&#248;m. Jeg syntes jeg bar tre kurver med hvetebr&#248;d p&#229; hodet. 17I den &#248;verste kurven var det allslags bakverk for farao, men fuglene &#229;t det av kurven p&#229; hodet mitt. 18Josef svarte og sa: Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager. 19Om tre dager skal farao opph&#248;ye deg - han skal henge deg p&#229; et tre, og fuglene skal ete kj&#248;ttet av deg. 20Og det skjedde p&#229; den tredje dagen, det var faraos f&#248;dselsdag, at han gjorde en fest for alle tjenerne sine. Da opph&#248;yet han den &#248;verste munnskjenken og den &#248;verste bakeren blant tjenerne sine. 21Han innsatte den &#248;verste munnskjenken igjen til &#229; skjenke vinen, og han ga begeret i faraos h&#229;nd. </div><div class="p"> 22Og den &#248;verste bakeren lot han henge, slik Josef hadde tydet dr&#248;mmene for dem. 23Men den &#248;verste munnskjenken tenkte ikke p&#229; Josef, han glemte ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="PSA.12">
 <div class="label">12</div><div class="s">Frels, Herre! For de fromme er borte</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Etter Sjeminit*. En salme av David. #1Kr&#248;n 15:21. *&#171;den &#229;ttende&#187;, kanskje med sikte p&#229;#et instrument med &#229;tte strenger. 2Frels, Herre! For de fromme er borte. De trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn. 3L&#248;gn taler de, hver med sin neste. Med falske lepper, med tvesinnet hjerte taler de. #116:11. Jer 9:8. 4M&#229;tte Herren utrydde alle falske lepper og den tunge som taler store ord, 5dem som sier: Ved v&#229;r tunge skal vi f&#229; overtaket! V&#229;re lepper er v&#229;re egne! Hvem er herre over oss? 6Fordi de elendige blir undertrykt og de fattige sukker, derfor vil jeg n&#229; reise meg, sier Herren. Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den. 7Herrens ord er rene ord, likesom s&#248;lv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset. #18:31. 119:140. 2Sam 22:31. Ord 30:5. 8Du, Herre, vil bevare dem. Du vil vokte dem for denne slekt for evig. 9Rundt om svermer de ugudelige, n&#229;r det som er usselt, blir opph&#248;yet blant menneskenes barn. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Nådens hymne