Vi forbereder våre hjerter for påske: Andakter for fastetidenPrøve

Fastetiden har historisk sett vært en tid for høytidelig refleksjon over den menneskelige tilstanden. Askeonsdag minnet oss på at menneskelivet er skjørt — for av jord er vi kommet, og til jord skal vi bli. Men vi lærer raskt at den menneskelige tilstanden ikke bare er preget av skjørhet, men også av fordervelse. Faktisk, ved Noahs tid hadde menneskenes korrupsjon og voldelighet blitt så utbredt at det ble sagt at Gud sørget og var fylt av anger. At den allmektige Gud kunne bli fremstilt som at han angret på å ha skapt mennesket, formidler på en kraftigfull måte alvorligheten av synd. Likevel, det som rammer oss er at Bibelen ikke snakker abstrakt om menneskehjertet. Nei, det snakker spesifikt om mitt hjerte, min synd og, faktisk, den guddommelige angeren på hvordan jeg har levd. Likevel, midt i mørket og i kjølevann av Guds stormfulle dom, ser vi håpet skinne gjennom. Noah ser opp, og mot de grå skyene ser han den blendende herligheten av regnbuen som titter frem der hvor solen og stormen møtes. Og der i skyene ser han buen av Guds vrede som er lagt til side i løftet om fred. Og det store løftet er at uansett hvor mørk synden vår kan bli, vil Gud aldri vende ansiktet mot oss igjen. I stedet ville Gud heller peke vredens bue oppover, mot himmelen, og sin sønn, enn å slippe løs vreden over oss igjen. Og på korset, hvor solen av Guds kjærlighet og Guds stormfulle vrede møttes igjen, skulle Jesus dø i mørket slik at herlighetsglansen fra Guds frelsesplan ville skinne i våre hjerter. Alt dette uten et hint av guddommelig anger. Bønn Herre, hjelp oss til å dele din sorg og smerte over synden vår. Gi oss mot til å se ærlig inn i mørket av synden vår i løpet av denne tiden, slik at vi igjen kan se glansen av ditt vidunderlige løfte og din nåde til oss i Kristus. I Jesu Kristi navn, Amen. Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.