Få appenVi forbereder våre hjerter for påske: Andakter for fastetidenPrøve
"Dag 13: Forakten"
David drukner i problemene sine (v. 1-3). Han roper ut i ensom smerte, forkastet av sine venner og familie (v. 9) og overfalt av sine fiender (v. 5). Omdømmet hans blir angrepet. Helten med et navn som ble lovprist i gatene blir nå spottet på kroene(v. 13). Israels frelser roper etter frelse og han hører ikke noe svar (v. 4).
Smerten vi føler når omdømmet vårt er under angrep er helt uutholdelig. Samme om vi kommer fra en kultur hvor familienavnet betyr mye, eller om vi er individualister som søker etter å skape et navn for oss selv, sier navnet vårt hvem vi er. Drep det, og vi står i fare for å havne i en identitetskrise. Hvordan blir vi fristet til å svare når det er vårt rykte som er under angrep? Dekker vi over våre feil? Gir vi etter for fortvilelsen? Gjør vi oss selv (og andre) sprø i en håpløs jakt på det perfekte? David har valgt et annet spor.
Midt i sin krise fokuserer ikke David på seg selv. Han er ikke opptatt av sin egen ære. Hans brennende iver er rettet mot Herrens hus. Det er det som fortærer ham (v. 10). Ærlig bekjenner han sine synder, og ber om at det ikke må bli noen skade som blir overført fra ham til vanære for Israels Gud eller dem som søker ham (v. 6-7). David ber sin bønn og legger frimodig fram sin begjæring om trofast kjærlighet og trofasthet fra sin rettferdige og allvitende Herre (v. 14). Kort sagt: han setter seg selv inn under Guds eget omdømme.
Mange år senere kommer en mann kalt Davidssønnen inn i tempelet i Jerusalem i påsken, og driver ut alle handelsmenn og pengevekslere. Disiplene hans husket at det var skrevet: "Brennende iver for ditt hus skal fortære meg" (Johannes 2,17). Denne konfrontasjonen satte i gang hendelsene som skulle kulminere i det største verdighetstapet som tenkes kan. Skaperen av universet ble ydmyket som en kriminell på et kors. Han ba for sine fiender, og tilbød dem alle fordelene av hans gode navn. I Jesus arver vi et evig omdømme som aldri kan bli skjemmet.
Bønn
Herre Jesus Kristus, Davids sønn, Guds sønn, vi bekjenner at vi har vært for opptatt av å skape et navn for oss selv, og vi har brydd oss for lite om det navnet du har gitt oss. Du, som har et navn over alle navn, gav avkall på ditt omdømme. Du ydmyket deg selv, tok på deg en tjeners skikkelse, og holdt ut den voldelige forakten fra de som du tilbød din tittel. Ved den ultimate byttehandelen har du skrevet ditt navn på våre panner, og skrevet våre navn i Livets bok, og de kan ikke slettes derfra. Gi oss den nødvendige visdommen og troen til å ydmykt ta imot opphøyelse du gir. Lær oss ved Ånden og Ordet å vokse sammen i det navnet og dermed begynne å gjenspeile egenskapene som knyttes til det. For ditt rike, ved din krav og til din ære, amen.
Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.
David drukner i problemene sine (v. 1-3). Han roper ut i ensom smerte, forkastet av sine venner og familie (v. 9) og overfalt av sine fiender (v. 5). Omdømmet hans blir angrepet. Helten med et navn som ble lovprist i gatene blir nå spottet på kroene(v. 13). Israels frelser roper etter frelse og han hører ikke noe svar (v. 4).
Smerten vi føler når omdømmet vårt er under angrep er helt uutholdelig. Samme om vi kommer fra en kultur hvor familienavnet betyr mye, eller om vi er individualister som søker etter å skape et navn for oss selv, sier navnet vårt hvem vi er. Drep det, og vi står i fare for å havne i en identitetskrise. Hvordan blir vi fristet til å svare når det er vårt rykte som er under angrep? Dekker vi over våre feil? Gir vi etter for fortvilelsen? Gjør vi oss selv (og andre) sprø i en håpløs jakt på det perfekte? David har valgt et annet spor.
Midt i sin krise fokuserer ikke David på seg selv. Han er ikke opptatt av sin egen ære. Hans brennende iver er rettet mot Herrens hus. Det er det som fortærer ham (v. 10). Ærlig bekjenner han sine synder, og ber om at det ikke må bli noen skade som blir overført fra ham til vanære for Israels Gud eller dem som søker ham (v. 6-7). David ber sin bønn og legger frimodig fram sin begjæring om trofast kjærlighet og trofasthet fra sin rettferdige og allvitende Herre (v. 14). Kort sagt: han setter seg selv inn under Guds eget omdømme.
Mange år senere kommer en mann kalt Davidssønnen inn i tempelet i Jerusalem i påsken, og driver ut alle handelsmenn og pengevekslere. Disiplene hans husket at det var skrevet: "Brennende iver for ditt hus skal fortære meg" (Johannes 2,17). Denne konfrontasjonen satte i gang hendelsene som skulle kulminere i det største verdighetstapet som tenkes kan. Skaperen av universet ble ydmyket som en kriminell på et kors. Han ba for sine fiender, og tilbød dem alle fordelene av hans gode navn. I Jesus arver vi et evig omdømme som aldri kan bli skjemmet.
Bønn
Herre Jesus Kristus, Davids sønn, Guds sønn, vi bekjenner at vi har vært for opptatt av å skape et navn for oss selv, og vi har brydd oss for lite om det navnet du har gitt oss. Du, som har et navn over alle navn, gav avkall på ditt omdømme. Du ydmyket deg selv, tok på deg en tjeners skikkelse, og holdt ut den voldelige forakten fra de som du tilbød din tittel. Ved den ultimate byttehandelen har du skrevet ditt navn på våre panner, og skrevet våre navn i Livets bok, og de kan ikke slettes derfra. Gi oss den nødvendige visdommen og troen til å ydmykt ta imot opphøyelse du gir. Lær oss ved Ånden og Ordet å vokse sammen i det navnet og dermed begynne å gjenspeile egenskapene som knyttes til det. For ditt rike, ved din krav og til din ære, amen.
Copyright (c) 2012 av Redeemer Presbyterian Church.
Skriften
Om denne planen
Hva er faste? Det er en tid der vi ser frem mot seieren til lyset og Kristi liv over syndens og dødens mørke. Etterhvert som vi beveger oss fra askeonsdag til påske blir vi minnet om vår egen skrøpelighet og Guds forløsende nåde.
More
Disse andaktene er skrevet av ansatte i Redeemer Presbyterian Church, og ble først lagt ut på www.redeemer.com i 2012. Brukt med tillatelse.
