Adnodau Beiblaidd Poblogaidd o Mika 7

Rhanna

Fremmede folkeslag skal se det og skamme seg over all sin makt. De skal legge hånden på munnen, og ørene deres skal bli døve. De skal slikke støvet som slangen. De skal komme skjelvende fram fra sine hull, som kryp kommer opp på jorden. De skal gripes av redsel for Herren vår Gud, de skal frykte på grunn av Deg. Hvem er en Gud som Du? Hvilken annen Gud tilgir synd og tar syndene bort? Herren holder ikke for evig fast på sitt sinne, for Han har glede av barmhjertighet.

Stol ikke på en venn – ikke en gang på en nær venn! Selv for den som ligger i din favn skal du passe munnen din for. Sønner kommer i strid med fedrene, døtre reiser seg mot sine mødre og svigerdøtre kommer på kant med sine svigermødre. En manns fiender er hans eget husfolk. Men jeg vil se etter Herren. Jeg vil håpe på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.

Herren skal igjen ha barmhjertighet med oss, Han skal tråkke våre synder under sine føtter. Du, Herre, skal kaste alle deres synder i havets dyp. Du skal vise trofasthet mot Israels folk og barmhjertighet mot Abraham, slik Du sverget for våre fedre i tidligere tider.