Blended

Old Testament and New Testament

Prof. Horner's Bible Reading System

Eat this Book: One Year Bible with Daily Psalm

Read Through the Bible

Life Application Study Bible Devotion

More of Him, More Like Him (Part 1)

M'Cheyne One Year Reading Plan

Det gamle testamentet

Sharing Love With Those Who Don’t Believe

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch49" data-usfm="PSA.49">
 <div class="label">49</div><div class="s">Gud vil ta meg til seg</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Av Korahs barn. En salme. 2H&#248;r dette, alle folk! Vend &#248;ret til, alle dere som bor i verden, 3b&#229;de lav og h&#248;y, rik og fattig, alle sammen! 4Min munn skal tale visdom, mitt hjertes tanke er forstand. #37:30. 5Jeg vil b&#248;ye mitt &#248;re til visdomsord. Jeg vil &#229;pne min munn med g&#229;tefull tale til sitaren. #78:2. 6Hvorfor skal jeg frykte i de onde dagene, n&#229;r mine forf&#248;lgeres ondskap omgir meg? </div><div class="p"> 7De setter sin lit til sitt gods, og roser seg av sin store rikdom. #52:9. 62:11. Job 31:24,25. Ord 11:28. Mark 10:24. 1Tim 6:17. 8En mann kan ikke utl&#248;se en bror, han kan ikke gi Gud l&#248;sepenger for ham 9- for utl&#248;sning av deres sjel er for dyr, og han m&#229; avst&#229; fra det til evig tid - 10s&#229; han skulle forbli til evig tid og ikke se graven. #89:49. 11Nei, han ser den. De vise d&#248;r, d&#229;ren og den uforstandige omkommer alle sammen og etterlater sitt gods til andre. #Fork 2:16. 6:2. 12De tenker i sitt hjerte at deres hus skal st&#229; til evig tid, deres boliger for alle slekter. De kaller opp sine jorder etter sine navn. 13Men et menneske i all sin herlighet blir ikke st&#229;ende, han er lik dyrene som &#248;delegges. #Fork 3:19. 14Slik g&#229;r det med dem som er fylt av selvtillit, og med dem som f&#248;lger etter dem og har behag i deres ord. Sela. 15Som en saueflokk f&#248;res de ned i d&#248;dsriket, og d&#248;den er deres hyrde. De oppriktige skal herske over dem n&#229;r morgenen bryter fram. Deres skikkelse blir &#248;delagt av d&#248;dsriket, de er borte fra sin bolig. </div><div class="p"> 16Men Gud skal forl&#248;se min sjel fra d&#248;dsrikets vold, for han vil ta meg til seg. Sela. #16:10. 48:15. 73:24. 1Mos 5:24. Hos 13:14. 17Frykt ikke n&#229;r en mann blir rik, n&#229;r herligheten blir stor i hans hus! 18For han skal ikke ta noe med seg n&#229;r han d&#248;r, hans herlighet vil ikke fare ned etter ham. #39:7. Job 27:16,17. 1Tim 6:7. 19Selv om han, mens han lever, lykk&#248;nsker sin sjel - om de priser deg lykkelig fordi du gj&#248;r det godt for deg selv, #Luk 12:19. 20s&#229; skal du likevel g&#229; til dine fedres slekter. De ser ikke lyset for evig. 21Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som g&#229;r til grunne. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch44" data-usfm="GEN.44">
 <div class="label">44</div><div class="s">Josefs beger i Benjamins sekk</div><div class="p"> 1Siden b&#248;d Josef den som var satt over hans hus: Fyll mennenes sekker med korn, s&#229; meget de kan frakte med seg, og legg pengene fra hver enkelt av dem &#248;verst i hans egen sekk. #42:25. 2Og legg s&#229; begeret mitt, s&#248;lvbegeret, &#248;verst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans. Og mannen gjorde som Josef hadde sagt ham. 3Om morgenen, s&#229; snart det ble lyst, lot de mennene fare med eslene sine. 4Da de var dratt ut av byen og enn&#229; ikke var kommet langt av sted, sa Josef til husholderen sin: St&#229; opp og sett etter mennene! Og n&#229;r du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt? 5Er ikke dette det begeret som herren min drikker av og som han sp&#229;r i? Dette var d&#229;rlig gjort av dere! </div><div class="p"> 6Og han innhentet dem og sa dette til dem. 7De sa da til ham: Hvorfor taler min herre s&#229;? Det v&#230;re langt fra dine tjenere &#229; gj&#248;re noe slikt! 8Se, de pengene som vi fant &#248;verst i sekkene v&#229;re, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kana&#8217;ans land. Hvorfor skulle vi da stjele s&#248;lv eller gull fra din herres hus? </div><div class="p"> 9Den av tjenerne dine som det blir funnet hos, han skal d&#248;, og vi andre skal v&#230;re min herres treller. 10Han sa: N&#229; vel, la det v&#230;re som dere sier! Den det blir funnet hos, skal v&#230;re trellen min. Men dere andre skal v&#230;re uten skyld. </div><div class="p"> 11S&#229; skyndte de seg og l&#248;ftet sekkene ned p&#229; jorden og &#229;pnet hver sin sekk. </div><div class="p"> 12Han unders&#248;kte sekkene, han begynte hos den eldste og sluttet hos den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk. #v.2.</div><div class="p"> 13Da flerret de kl&#230;rne sine. De lesste p&#229; hver sitt esel og vendte tilbake til byen. </div><div class="p"> 14Da Juda og br&#248;drene hans kom inn i Josefs hus, var han enn&#229; der. Og de kastet seg til jorden for ham. </div><div class="p"> 15Josef sa til dem: Hva er det for noe dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg kan sp&#229;? #v.5. 16Og Juda sa: Hva skal vi svare, herre? Hva skal vi si, og hvordan skal vi rettferdiggj&#248;re oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, b&#229;de vi og han som begeret ble funnet hos. </div><div class="p"> 17Men han sa: Det v&#230;re langt fra meg &#229; gj&#248;re slikt! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal v&#230;re trellen min. Men dere andre kan dra hjem til deres far i fred. </div><div class="s">Juda ber for Benjamin</div><div class="p"> 18Da gikk Juda fram til ham og sa: H&#248;r meg, herre! Jeg ber deg, la din tjener f&#229; tale et ord for min herres &#248;rer, og bli ikke vred p&#229; din tjener! Du er jo som farao selv. 19Min herre spurte sine tjenere: Har dere far eller en bror? #43:6. 20Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung s&#248;nn som er f&#248;dt i hans alderdom. Hans bror er d&#248;d. Han er alene igjen etter sin mor, og hans far er s&#229; glad i ham. </div><div class="p"> 21Du sa til dine tjenere: F&#248;r ham hit til meg s&#229; jeg f&#229;r se ham med egne &#248;yne! </div><div class="p"> 22Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han skulle forlate ham, vil hans far komme til &#229; d&#248;. 23Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror med, skal dere ikke se mitt ansikt! </div><div class="p"> 24Da vi s&#229; kom hjem til din tjener, min far, fortalte vi ham hva du, herre, hadde sagt. </div><div class="p"> 25V&#229;r far sa: Dra av sted igjen og kj&#248;p litt korn til oss! 26Men vi svarte: Vi kan ikke dra dit ned. Bare om v&#229;r yngste bror er med oss, vil vi dra. For vi f&#229;r ikke komme for mannens ansikt hvis ikke v&#229;r yngste bror er med. 27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone f&#248;dte meg to s&#248;nner. 28Den ene gikk bort, og jeg sa: Han er sikkert revet i hjel! Og jeg har ikke sett ham siden. </div><div class="p"> 29Tar dere n&#229; ogs&#229; denne fra meg, og han kommer ut for en ulykke, da sender dere mine gr&#229; h&#229;r med sorg ned i d&#248;dsriket. 30Skal jeg n&#229; komme hjem til din tjener, min far, og gutten, som han er bundet til med hele sin sjel, ikke er med oss, 31s&#229; blir det hans d&#248;d med det samme han ser at gutten ikke er med. Vi kommer til &#229; sende din tjener, v&#229;r fars gr&#229; h&#229;r med sorg ned i d&#248;dsriket. 32For jeg, din tjener, gikk i borgen for gutten hos min far, og sa: Bringer jeg ham ikke med tilbake til deg, da vil jeg b&#230;re skyld for deg alle mine dager. #43:8. 33La derfor din tjener bli igjen i guttens sted som trell hos min herre, og la gutten dra hjem med sine br&#248;dre. 34For hvordan skulle jeg kunne dra hjem til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke se p&#229; den sorg som kom til &#229; ramme min far. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2CH">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="2CH.22">
 <div class="label">22</div><div class="s">Akasja blir konge etter Joram</div><div class="p"> 1Deretter gjorde Jerusalems innbyggere hans yngste s&#248;nn Akasja til konge etter ham. For alle de eldre var blitt drept av den r&#248;verflokken som var kommet til leiren sammen med araberne. Slik ble Jorams s&#248;nn Akasja konge i Juda. #21:16,17. 2Kong 8:24. 1Kr&#248;n 3:11. 2Akasja var tjueto &#229;r gammel da han ble konge, og han regjerte ett &#229;r i Jerusalem. Hans mor hette Atalja og var datter av Omri. #2Kong 8:26. 3Ogs&#229; han vandret p&#229; de samme veier som Akabs hus. For hans mor var hans r&#229;dgiver i &#229; leve ugudelig. 4Han gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne, likesom Akabs hus. For etter hans fars d&#248;d var de r&#229;dgiverne hans, til &#248;deleggelse for ham selv. 5Det var ogs&#229; r&#229;dene deres han fulgte da han sammen med Israels konge Joram, Akabs s&#248;nn, dro ut i krig mot Hasael, kongen i Syria, og kjempet mot ham ved Ramot i Gilead. Men syrerne s&#229;ret Joram. #2Kong 8:28.</div><div class="p"> 6Da vendte han tilbake for &#229; la seg lege i Jisre&#8217;el for de s&#229;rene han hadde f&#229;tt ved Rama da han kjempet mot kongen i Syria, Hasael. Og Judas konge Asarja, Jorams s&#248;nn, dro ned til Jisre&#8217;el for &#229; se til Joram, Akabs s&#248;nn, fordi han var syk. </div><div class="s">Jehu myrder Akasja</div><div class="p"> 7Men det var Gud som ville at Akasja skulle g&#229; til grunne. Derfor styrte han det slik at han kom til Joram. For da han kom dit, dro han med Joram ut mot Jehu, Nimsis s&#248;nn, som Herren hadde salvet til &#229; utrydde Akabs hus. #10:15. 2Kong 9:21. 8S&#229; hendte det at Jehu, mens han var i ferd med &#229; fullbyrde dommen over Akabs hus, m&#248;tte Judas h&#248;vdinger og Akasjas brors&#248;nner, som var i Akasjas tjeneste, og drepte dem. #2Kong 10:13,14. 9S&#229; lette han etter Akasja. Han ble grepet mens han holdt seg skjult i Samaria, og de f&#248;rte ham til Jehu og drepte ham. S&#229; gravla de ham, for de sa: Han er en s&#248;nn av Josjafat, som s&#248;kte Herren av hele sitt hjerte. Men det var ingen igjen av Akasjas hus som var i stand til &#229; overta konged&#248;mmet. #17:3,4. 2Kong 9:27 ff.</div><div class="s">Atalja styrer i Juda</div><div class="p"> 10Da Akasjas mor Atalja fikk vite at s&#248;nnen hennes var d&#248;d, gikk hun i gang med &#229; utrydde hele konge&#230;tten i Judas hus. #2Kong 11:1 ff.</div><div class="p"> 11Men kongedatteren Josjabat tok Joasj, Akasjas s&#248;nn, og f&#248;rte ham hemmelig bort fra konges&#248;nnene som skulle drepes. Hun f&#248;rte ham og hans amme inn i et sengkammer. Og Josjabat, kong Jorams datter, presten Jojadas kone - hun var s&#248;ster til Akasja - gjemte gutten for Atalja, s&#229; hun ikke fikk drept ham. 12Siden var han hos dem i Guds hus og ble holdt skjult der i seks &#229;r, mens Atalja regjerte i landet. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="ACT.15.36+ACT.15.37+ACT.15.38+ACT.15.39+ACT.15.40+ACT.15.41">
 <div class="p">36Da det var g&#229;tt en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og bes&#248;ke br&#248;drene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det! </div><div class="p"> 37Barnabas ville da ogs&#229; ha med Johannes med tilnavnet Markus. #12:12,25. 13:5. 38Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke g&#229;tt med dem i arbeidet. #13:13. 39Det ble da s&#229; bitter uenighet at de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros. 40Men Paulus valgte Silas til &#229; f&#248;lge seg. S&#229; dro han ut, etter at br&#248;drene hadde overgitt ham til Herrens n&#229;de. #v.27. 14:26. 41Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch16" data-usfm="ACT.16">
 <div class="label">16</div><div class="s">Paulus tar med Timoteus</div><div class="p"> 1Han kom da til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, s&#248;nn av en j&#248;disk kvinne som var troende, og en gresk far. #14:6. 1Kor 4:17. Fil 2:19-22. 1Tim 1:2,18. 6:20. 2Han hadde godt vitnesbyrd av br&#248;drene i Lystra og Ikonium. 3Ham ville Paulus ha med seg p&#229; reisen. Han omskar ham av hensyn til de j&#248;dene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker. 4Som de n&#229; dro fra by til by, p&#229;la de br&#248;drene at de skulle holde seg etter de forskriftene som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. #15:20,23-29.</div><div class="s">Kalt over til Makedonia</div><div class="p"> 5S&#229; ble da menighetene styrket i troen, og de vokste i tall for hver dag. 6De dro s&#229; gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige &#197;nd fra &#229; tale Ordet i Asia*. #Rom 16:5. 1Kor 16:19. *den romerske#provinsen Asia, den vestlige delen av Lilleasia. 7Da de var kommet i n&#230;rheten av Mysia, pr&#248;vde de &#229; dra til Bitynia, men Jesu &#197;nd ga dem ikke lov. 8De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas. 9Om natten hadde Paulus et syn: Han s&#229; en makedonier som sto der og b&#248;nnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! </div><div class="s">I Filippi</div><div class="p"> 10Da han hadde sett synet, pr&#248;vde vi straks &#229; komme over til Makedonia. For vi skj&#248;nte at Gud hadde kalt oss til &#229; forkynne evangeliet for dem. 11Vi seilte s&#229; ut fra Troas og styrte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis. 12Derfra dro vi til Filippi, som er den f&#248;rste byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni*. Der i byen ble vi da noen dager. #*by med en garnison og romerske borgere som#fulgte romerske lover. 13P&#229; sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide &#229; holde b&#248;nn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. 14En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter j&#248;denes tro. Hun h&#248;rte p&#229;, og Herren &#229;pnet hennes hjerte, s&#229; hun ga akt p&#229; det som ble talt av Paulus. </div><div class="p"> 15Da hun og de som tilh&#248;rte hennes hus, var blitt d&#248;pt, ba hun oss og sa: S&#229; sant dere holder meg for &#229; v&#230;re en som tror p&#229; Herren, s&#229; kom hjem til meg og bo der! Og hun n&#248;dde oss. #11:14. Luk 24:29. Heb 13:2. 16Men det skjedde en gang da vi dro ut til b&#248;nnestedet, at vi m&#248;tte en slavepike som hadde en sp&#229;doms&#229;nd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved &#229; sp&#229;. </div><div class="p"> 17Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den H&#248;yeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! #Mark 1:24,34. 5:7. 18Dette holdt hun p&#229; med &#229; gj&#248;re i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til &#229;nden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund. #19:13. Mark 16:17. 19Men da hennes herrer s&#229; at deres h&#229;p om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for &#229; stille dem for retten. </div><div class="p"> 20De f&#248;rte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen v&#229;r. De er j&#248;der, #17:6. Matt 5:11,12. 21og de forkynner skikker som vi ikke har lov til &#229; ta imot eller leve etter, vi som er romere. 22Folkemengden reiste seg ogs&#229; imot dem. Styresmennene rev da kl&#230;rne av dem og befalte stokkeslag. #2Kor 11:25. 1Tess 2:2. 1Pet 4:16. 23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren &#229; passe godt p&#229; dem. 24Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte f&#248;ttene deres fast i stokken. 25Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas b&#248;nn og sang lovsanger til Gud, og fangene h&#248;rte p&#229; dem. </div><div class="p"> 26Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, s&#229; fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle d&#248;rene opp, og lenkene falt av alle fangene. #4:31. 5:19. 12:7,10. 27Fangevokteren for da opp av s&#248;vne. Da han s&#229; at d&#248;rene til fengselet sto &#229;pne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var r&#248;mt. 28Men Paulus ropte med h&#248;y r&#248;st og sa: Gj&#248;r ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. 29Han ba da om lys, l&#248;p inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. 30S&#229; f&#248;rte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gj&#248;re for &#229; bli frelst? #2:37. Luk 3:10. 10:25. 31De sa da: Tro p&#229; Herren Jesus, s&#229; skal du bli frelst, du og ditt hus! #Mark 16:16. Joh 3:16,36. 6:29,47. 1Joh 5:10. 32De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. 33Og samme time p&#229; natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han d&#248;pt med alle sine. 34Han f&#248;rte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen p&#229; Gud. 35Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri! 36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom n&#229; ut og dra bort med fred! 37Men Paulus sa til dem: De har sl&#229;tt oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og n&#229; vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de f&#229;r nok selv komme og f&#248;re oss ut! #22:25-29. 38Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk h&#248;re at de var romerske borgere. 39Da kom de selv og godsnakket med dem. De f&#248;rte dem ut og ba dem dra bort fra byen. #5:26. Matt 8:34. 40Etter at de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de br&#248;drene, og de formante og tr&#248;stet dem. S&#229; dro de videre. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch17" data-usfm="ACT.17.1+ACT.17.2+ACT.17.3+ACT.17.4+ACT.17.5+ACT.17.6+ACT.17.7+ACT.17.8+ACT.17.9+ACT.17.10+ACT.17.11+ACT.17.12+ACT.17.13+ACT.17.14+ACT.17.15">
 <div class="p">1Etter at de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde j&#248;dene en synagoge. #1Tess 2:1,2. 2Tess 1:1. 2Paulus gikk inn til dem, slik han pleide &#229; gj&#248;re, og tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene. 3Han la ut for dem og viste at Messias m&#229;tte lide og st&#229; opp fra de d&#248;de, og sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias. #9:22. Sal 22:7. Jes 53:3 ff. Luk 24:25-27,44-46. 4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde ogs&#229; en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke f&#229; av de fornemste kvinnene. 5Men j&#248;dene ble da egget til nidkj&#230;rhet. De fikk med seg noen onde menn som gikk og drev p&#229; torget, og laget et oppl&#248;p som satte byen i r&#248;re. S&#229; trengte de fram mot Jasons hus og lette etter dem for &#229; f&#248;re dem fram for folket. </div><div class="p"> 6Men da de ikke fant dem, slepte de med seg Jason og noen av br&#248;drene til bydommerne og ropte: Disse som oppvigler hele verden, er ogs&#229; kommet hit! #16:20. 24:5,12. 7Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.#4:19. 5:29. Luk 23:2. Joh 19:12. 8B&#229;de folkemengden og dommerne ble oppskremt da de h&#248;rte dette. 9Men da Jason og de andre hadde stilt sikkerhet for dem, lot de dem g&#229;. 10Men straks samme natt sendte br&#248;drene b&#229;de Paulus og Silas av sted til Ber&#248;a. Da de kom dit, gikk de til j&#248;denes synagoge. </div><div class="p"> 11Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. #Sal 119:105. Joh 5:39. 12Mange av dem kom da til troen, og ikke f&#229; av de fornemme greske kvinner og mange greske menn. </div><div class="s">Til Aten</div><div class="p"> 13Men da j&#248;dene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus ogs&#229; i Ber&#248;a, kom de dit og hisset opp folket der ogs&#229;. #1Tess 2:14. 14Br&#248;drene sendte da straks Paulus av sted p&#229; veien til havet. Men Silas og Timoteus ble igjen der. 15De som fulgte med Paulus, f&#248;rte ham til Aten. Da de dro tilbake, hadde de med seg bud til Silas og Timoteus at de m&#229;tte komme til ham s&#229; fort som mulig. #1Tess 3:1. </div>
 </div>
 </div>
</div>

ESV Study BiblePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer