Nådens hymne

Christmas- Julehistorie

Lignelser om Jesus

Enkelheten ved å dele evangeliet

Å Takke

Jesu Mirakler

Frem til påske

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Jesu læresetninger

Påskehistorie

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkLEV">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="LEV.13.1+LEV.13.2+LEV.13.3+LEV.13.4+LEV.13.5+LEV.13.6+LEV.13.7+LEV.13.8+LEV.13.9+LEV.13.10+LEV.13.11+LEV.13.12+LEV.13.13+LEV.13.14+LEV.13.15+LEV.13.16+LEV.13.17+LEV.13.18+LEV.13.19+LEV.13.20+LEV.13.21+LEV.13.22+LEV.13.23+LEV.13.24+LEV.13.25+LEV.13.26+LEV.13.27+LEV.13.28+LEV.13.29+LEV.13.30+LEV.13.31+LEV.13.32+LEV.13.33+LEV.13.34+LEV.13.35+LEV.13.36+LEV.13.37+LEV.13.38+LEV.13.39+LEV.13.40+LEV.13.41+LEV.13.42+LEV.13.43+LEV.13.44+LEV.13.45+LEV.13.46+LEV.13.47+LEV.13.48+LEV.13.49+LEV.13.50+LEV.13.51+LEV.13.52+LEV.13.53+LEV.13.54+LEV.13.55+LEV.13.56+LEV.13.57+LEV.13.58+LEV.13.59">
 <div class="p">1Herren talte til Moses og Aron og sa: 2N&#229;r det p&#229; et menneskes hud viser seg en knute eller et utslett eller en lys flekk, s&#229; det p&#229; hans hud er noe som ser ut til &#229; bli spedalskhet, da skal han f&#248;res til Aron, presten, eller til en av hans s&#248;nner, prestene. #5Mos 24:8. 3Presten skal se p&#229; det syke stedet p&#229; huden, og dersom h&#229;rene p&#229; det er blitt hvite, og det syke stedet ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet. N&#229;r presten ser det, skal han si ham uren. 4Men er det en hvit, lys flekk p&#229; huden, og den ikke ser dypere ut enn huden ellers, og h&#229;rene p&#229; den ikke er blitt hvite, da skal presten holde den syke innestengt i sju dager. 5Den sjuende dagen skal presten se p&#229; ham igjen, og dersom han finner at det syke stedet er uforandret &#229; se til og ikke har bredt seg videre ut p&#229; huden, da skal han igjen holde ham innestengt i sju dager. 6N&#229;r s&#229; presten den sjuende dagen ser p&#229; ham enda en gang og finner at det syke stedet er bleknet og ikke har bredt seg videre ut p&#229; huden, da skal han si ham ren. Da er det bare et utslett. Han skal vaske sine kl&#230;r, og s&#229; er han ren. 7Men brer utslettet seg p&#229; huden etter at han har vist seg fram for presten for &#229; bli sagt ren, da skal han enda en gang vise seg fram for presten. 8N&#229;r presten da ser p&#229; ham og finner at utslettet har bredt seg videre ut p&#229; huden, da skal han si ham uren, det er spedalskhet. 9N&#229;r et menneske er blitt syk av spedalskhet, skal han f&#248;res til presten. </div><div class="p"> 10N&#229;r presten da ser p&#229; ham og finner at det er en hvit knute p&#229; huden, og at h&#229;rene p&#229; den er blitt hvite, og at det er tegn til villkj&#248;tt i knuten, 11da er det en gammel spedalskhet i huden p&#229; hans legeme. Presten skal si ham uren, han skal ikke holde ham inne, for han er alt uren. 12Men n&#229;r spedalskheten bryter ut p&#229; huden, s&#229; den dekker den sykes hud helt fra hode til fot, overalt hvor prestens &#248;ye faller, 13og presten da ser p&#229; det og finner at spedalskheten dekker hele hans legeme, da skal han si den syke ren. Han er blitt hvit over det hele - han er ren. 14Men s&#229; snart det viser seg villkj&#248;tt p&#229; ham, blir han uren. 15N&#229;r presten ser villkj&#248;ttet, skal han si ham uren. For villkj&#248;ttet er urent, det er spedalskhet. 16Men dersom villkj&#248;ttet igjen forandrer seg og blir hvitt, da skal han g&#229; til presten. 17N&#229;r presten ser p&#229; ham og finner at det syke stedet er blitt hvitt, da skal han si den syke ren, for da er han ren. 18N&#229;r noen har en byll p&#229; huden, og den leges, </div><div class="p"> 19og det der hvor byllen var, blir en hvit knute eller en lyser&#248;d flekk, da skal han vise seg fram for presten. 20N&#229;r presten ser p&#229; ham og finner at stedet ser dypere ut enn huden ellers, og at h&#229;rene p&#229; det er blitt hvite, da skal presten si ham uren. Det er spedalskhet som er brutt ut i byllen. 21Men n&#229;r presten ser p&#229; det syke stedet og finner at det ikke er hvite h&#229;r der, og at det ikke er dypere enn huden ellers, og at det er blekt, da skal presten holde ham innestengt i sju dager. 22Brer det seg da videre ut p&#229; huden, skal presten si ham uren. Det er spedalskhet. 23Men dersom den lyse flekken blir uforandret p&#229; sitt sted og ikke har bredt seg ut, da er det bare arret etter byllen. Presten skal si ham ren. 24N&#229;r noen f&#229;r et branns&#229;r p&#229; huden, og kj&#248;ttet som gror i branns&#229;ret, viser seg som en lyser&#248;d eller hvit flekk, </div><div class="p"> 25da skal presten se p&#229; den, og dersom han finner at h&#229;rene p&#229; den lyse flekken er blitt hvite, og at den ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet som er brutt ut i branns&#229;ret. Presten skal si ham uren, det er spedalskhet. 26Men finner presten, n&#229;r han ser p&#229; den, at det ikke er hvite h&#229;r p&#229; den lyse flekken, og at den ikke er dypere enn huden ellers, og at den er blek, da skal han holde ham innestengt i sju dager. 27Den sjuende dagen skal presten se p&#229; ham. Dersom flekken da har bredt seg videre ut p&#229; huden, skal presten si ham uren. Det er spedalskhet. 28Men dersom den lyse flekken blir uforandret p&#229; sitt sted og ikke har bredt seg ut p&#229; huden, og den er blek, da er det en knute etter branns&#229;ret. Presten skal si ham ren, for det er bare arret etter branns&#229;ret. 29N&#229;r en mann eller kvinne har et sykt sted p&#229; hodet eller i skjegget, </div><div class="p"> 30s&#229; skal presten se p&#229; det syke stedet. Dersom han finner at det ser dypere ut enn huden ellers, og at det er gule, tynne h&#229;r p&#229; det, da skal han si ham uren. Det er skurv, spedalskhet p&#229; hodet eller i skjegget. 31Men dersom presten, n&#229;r han ser p&#229; skurven, finner at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, men at det ikke er sorte h&#229;r p&#229; den, da skal presten holde den som har skurven, innestengt i sju dager. 32Den sjuende dagen skal presten se p&#229; det syke stedet. Dersom han finner at skurven ikke har bredt seg ut, og at det ikke er gule h&#229;r p&#229; den, og at skurven ikke ser dypere ut enn huden ellers, 33da skal den som har skurven, rake seg, men ikke der hvor skurven er. Presten skal da igjen holde ham innestengt i sju dager. 34Dersom da presten ser p&#229; skurven den sjuende dagen, og finner at den ikke har bredt seg ut p&#229; huden, og at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, da skal han si ham ren. Han skal vaske sine kl&#230;r, s&#229; er han ren. 35Men dersom skurven brer seg ut p&#229; huden etter at han er sagt ren, 36s&#229; skal presten se p&#229; ham. Og dersom han finner at skurven har bredt seg ut p&#229; huden, da skal han ikke lete etter gule h&#229;r. Han er uren. 37Men ser det ut for ham som om skurven er uforandret, og det er vokst sorte h&#229;r p&#229; den, da er skurven legt. Han er ren, og presten skal si ham ren. 38N&#229;r en mann eller kvinne f&#229;r lyse flekker p&#229; kroppen, hvite, lyse flekker, </div><div class="p"> 39og presten da ser p&#229; dem og finner lyse flekker av en blek, hvit farge p&#229; huden, da er det bare et ufarlig utslett som er brutt ut p&#229; huden. Denne er ren. 40N&#229;r en mann mister h&#229;ret p&#229; hodet, s&#229; han blir skallet, da er han ren. 41N&#229;r han mister h&#229;ret fremme p&#229; hodet, s&#229; han blir fleinskallet, da er han ren. 42Men er det en lyser&#248;d flekk der hvor han er skallet, enten det er bak eller foran p&#229; hodet, da er det spedalskhet som bryter ut p&#229; det skallete sted, p&#229; bakhodet eller forhodet. 43N&#229;r presten ser p&#229; ham og finner at det er en lyser&#248;d knute p&#229; hans skallete bakhode eller forhode, av samme utseende som spedalskhet p&#229; huden, 44da er mannen spedalsk. Han er uren, presten skal si ham uren. Han har f&#229;tt sykdommen p&#229; hodet. 45Den som er blitt rammet av spedalskhet, skal g&#229; med flerrede kl&#230;r og med uflidd h&#229;r. Han skal dekke til sitt skjegg og rope: Uren, uren! #Esek 24:17,22. Mika 3:7. 46Han skal v&#230;re uren hele den tid han har sykdommen. Uren er han, han skal bo for seg selv, hans bolig skal v&#230;re utenfor leiren. #14:3. 4Mos 5:2-4. 12:14.</div><div class="s">Lover om urenhet p&#229; klesplagg</div><div class="p"> 47N&#229;r det kommer spedalskhet p&#229; et klesplagg av ull eller lin, </div><div class="p"> 48eller noe som er vevd eller strikket av lin eller av ull eller p&#229; skinn eller p&#229; noe som er gjort av skinn, 49og flekkene p&#229; klesplagget eller p&#229; skinnet eller p&#229; det som er vevd eller strikket eller p&#229; noe som er gjort av skinn, er gr&#248;nnlige eller r&#248;dlige, da er det spedalskhet. Det skal vises fram for presten. 50N&#229;r presten har sett p&#229; flekkene, skal han holde det som flekkene er p&#229;, innel&#229;st i sju dager. 51Dersom han da den sjuende dagen ser at flekkene har bredt seg ut p&#229; klesplagget eller p&#229; det som er vevd eller strikket eller p&#229; skinnet eller p&#229; noe som er gjort av skinn, da er det ondartet spedalskhet, det er urent. 52Enten det er klesplagget eller det som er vevd eller strikket av ull eller av lin eller noe som er gjort av skinn, hva det n&#229; kan v&#230;re, s&#229; skal det som flekkene er p&#229;, brennes opp. Det er ondartet spedalskhet, det skal brennes opp med ild. 53Men dersom presten, n&#229;r han ser p&#229; det, finner at flekkene ikke har bredt seg ut p&#229; klesplagget eller p&#229; det som er vevd eller strikket eller p&#229; det som er gjort av skinn, hva det n&#229; kan v&#230;re, 54da skal han la det som flekkene er p&#229;, vaske, og igjen holde det innel&#229;st i sju dager. 55N&#229;r s&#229; presten ser p&#229; det, etter at det er vasket, og han finner at flekkene ikke ser annerledes ut enn f&#248;r, men at de heller ikke har bredt seg videre ut, da er det urent. Du skal brenne det opp med ild. Det er av det slaget som eter seg inn, p&#229; vrangen eller p&#229; retten. 56Men dersom presten, n&#229;r han ser p&#229; det, finner at det stedet som flekkene er p&#229;, er blitt blekt etter vaskingen, da skal han rive det av klesplagget eller av skinnet eller av det som er vevd eller strikket. 57Men dersom flekkene enn&#229; er synlige p&#229; klesplagget eller p&#229; det som er vevd eller strikket eller p&#229; det som er gjort av skinn, hva det n&#229; kan v&#230;re, da er det spedalskhet som bryter ut. Du skal brenne opp med ild det som flekkene er p&#229;. 58Men dersom flekkene p&#229; det klesplagget eller det som er vevd eller strikket eller tingene av skinn g&#229;r bort n&#229;r det vaskes, da skal det vaskes igjen. S&#229; er det rent. 59Dette er loven om spedalskhet p&#229; klesplagg av ull eller av lin eller p&#229; det som er vevd eller strikket eller p&#229; noe som er gjort av skinn, hva det n&#229; kan v&#230;re - n&#229;r det skal sies rent og n&#229;r det skal sies urent. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkMRK">
 <div class="chapter ch6" data-usfm="MRK.6.1+MRK.6.2+MRK.6.3+MRK.6.4+MRK.6.5+MRK.6.6+MRK.6.7+MRK.6.8+MRK.6.9+MRK.6.10+MRK.6.11+MRK.6.12+MRK.6.13+MRK.6.14+MRK.6.15+MRK.6.16+MRK.6.17+MRK.6.18+MRK.6.19+MRK.6.20+MRK.6.21+MRK.6.22+MRK.6.23+MRK.6.24+MRK.6.25+MRK.6.26+MRK.6.27+MRK.6.28+MRK.6.29">
 <div class="p">1Han gikk s&#229; bort derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene hans fulgte ham. #Matt 13:53 ff. Luk 4:16 ff. 2Da det ble sabbat, begynte han &#229; l&#230;re i synagogen. Mange som h&#248;rte ham, ble meget forundret, og sa: Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom som er gitt ham? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! 3Er ikke dette t&#248;mmermannen, Marias s&#248;nn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke s&#248;strene hans her hos oss? - Og de tok anst&#248;t av ham. #Matt 13:55,56. 4Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet andre steder enn p&#229; sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus. #Joh 4:44. 5Og han kunne ikke gj&#248;re noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene p&#229; noen f&#229; syke og helbredet dem. #7:32. 8:23. Luk 4:40. 13:13. Apg 9:12. 28:8. 6Og han undret seg over deres vantro. Han dro s&#229; rundt i landsbyene der omkring og l&#230;rte. #Matt 9:35.</div><div class="s">De tolv apostlene sendes ut</div><div class="p"> 7Han kalte de tolv til seg, og begynte &#229; sende dem ut, to og to. Og han ga dem makt over de urene &#229;nder. #Matt 10:1 ff. Luk 9:1 ff. 10:1.</div><div class="p"> 8Han p&#229;la dem at de ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav p&#229; veien - ikke br&#248;d, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet. 9De skulle ha sko p&#229; f&#248;ttene, men ikke ha p&#229; seg to kapper. 10Og han sa til dem: N&#229;r dere tar inn i et hus, s&#229; skal dere bo der til dere reiser fra stedet igjen. 11Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil h&#248;re p&#229; dere, s&#229; dra derfra, og rist av dere st&#248;vet under f&#248;ttene til et vitnesbyrd mot dem. #Matt 10:14. Apg 13:51. 12De dro da ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg. 13Og de drev ut mange onde &#229;nder, og salvet mange syke med olje og helbredet dem. #Jak 5:14,15.</div><div class="s">D&#248;peren Johannes&#8217; d&#248;d</div><div class="p"> 14Kong Herodes fikk ogs&#229; h&#248;re om ham, for hans navn var n&#229; blitt kjent, og han sa: D&#248;peren Johannes er st&#229;tt opp fra de d&#248;de, derfor virker disse kreftene i ham. #Matt 14:1 ff. Luk 3:19 ff. 9:7 ff. 15Andre sa: Det er Elia. Andre igjen sa: Han er en profet, som en av profetene. #Matt 16:14. 21:11,46. Luk 7:16. 24:19. Joh 4:19. 9:17. 16Men da Herodes h&#248;rte dette, sa han: Johannes, han som jeg halshogde, er st&#229;tt opp fra de d&#248;de! 17Herodes hadde sendt ut folk for &#229; gripe Johannes, og han hadde latt ham binde og kaste i fengsel. Dette gjorde han p&#229; grunn av Herodias, hans bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne. 18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg &#229; ha din brors kone. #3Mos 18:16. 20:21. 19Herodias hadde da lagt Johannes for hat og s&#248;kte &#229; f&#229; ham drept, men hun kunne ikke f&#229; satt det igjennom. 20For Herodes var redd for Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin h&#229;nd over ham. N&#229;r han h&#248;rte p&#229; ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han h&#248;rte ham gjerne. 21S&#229; kom det en laglig dag. P&#229; sin f&#248;dselsdag holdt Herodes et gjestebud for sine stormenn og krigsh&#248;vdinger, og for de fremste menn i Galilea. 22Herodias&#8217; datter kom da inn og danset. B&#229;de Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, s&#229; skal jeg gi deg det! 23Han sverget p&#229; det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det s&#229; er halvdelen av riket mitt. 24Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om d&#248;peren Johannes&#8217; hode. 25Straks skyndte hun seg inn til kongen, og hun ba ham og sa: Jeg vil at du n&#229; med en gang skal gi meg d&#248;peren Johannes&#8217; hode p&#229; et fat! 26Da ble kongen meget bedr&#248;vet. Men p&#229; grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne. 27Kongen sendte da straks av sted en av livvakten med ordre om &#229; hente hans hode. Han gikk da av sted og halshogde ham i fengselet. 28Han bar s&#229; inn hodet p&#229; et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor. 29Da disiplene hans fikk h&#248;re dette, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch39" data-usfm="PSA.39.1+PSA.39.2+PSA.39.3+PSA.39.4+PSA.39.5+PSA.39.6+PSA.39.7+PSA.39.8+PSA.39.9+PSA.39.10+PSA.39.11+PSA.39.12+PSA.39.13">
 <div class="p">1Til sangmesteren. Til Jedutun*. En salme av David. #1Kr&#248;n 16:41. 2Kr&#248;n 5:12. *en av levittene som#ledet sang og musikk. 2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier s&#229; jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv p&#229; min munn, s&#229; lenge den ugudelige enn&#229; er for mine &#248;yne. #34:14. 141:3. Jak 3:2,5. 3Jeg ble stum og stille. Ogs&#229; det gode tidde jeg med, men min smerte ble bare verre. #38:14.# 4Mitt hjerte var hett i meg. Ved at jeg grublet, ble ild opptent. - Jeg talte med min tunge: 5Herre, la meg f&#229; vite min ende, hvor mange mine dager skal bli! La meg f&#229; vite hvor forgjengelig jeg er. #90:12. 119:84. Job 6:8-12. 6Se, som en h&#229;ndsbredd har du satt mine dager, min livstid er som intet for deg. Sannelig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn st&#229;r. Sela.#62:10. 90:5,6. 94:11. Job 7:7. 14:1,2. 16:22. 7Som et skyggebilde vandrer mannen, han hisser seg opp til ingen nytte. Han hoper opp, men vet ikke hvem som skal samle det inn. #49:18. Fork 2:8,18 ff. 5:14. Luk 12:20.</div><div class="p"> 8Og n&#229;, hva venter jeg p&#229;, Herre? Mitt h&#229;p st&#229;r til deg. #38:16. 62:6. 71:5. 9Frels meg fra alle mine overtredelser, gj&#248;r meg ikke til spott for d&#229;ren. 10Jeg tier og &#229;pner ikke min munn, for det er du som har gjort det. 11Ta din plage bort fra meg. Jeg blir til intet n&#229;r du sl&#229;r med din h&#229;nd. 12Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fort&#230;rer du hans herlighet, som m&#248;ll fort&#230;rer. Hvert menneske er bare tomhet. Sela. #Job 13:28. 13H&#248;r min b&#248;nn, Herre! Vend &#248;ret til mitt rop, og ti ikke til min gr&#229;t! For jeg er en gjest hos deg, en fremmed som alle mine fedre. #119:19.#1Mos 47:9. 3Mos 25:23. 1Kr&#248;n 29:15. Fil 3:20. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPRO">
 <div class="chapter ch10" data-usfm="PRO.10.10">
 <div class="p">10Den som blunker med &#248;yet, volder smerte. Og den som har d&#229;rens lepper, skal g&#229; til grunne. #6:13. Sal 35:19. </div>
 </div>
 </div>
</div>

The One Year Pray for America Bible Reading Plan: Pray for Our LeadersPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer