Nådens hymne

Christmas- Julehistorie

Lignelser om Jesus

Enkelheten ved å dele evangeliet

Å Takke

Jesu Mirakler

Frem til påske

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Jesu læresetninger

Påskehistorie

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch20" data-usfm="GEN.20.1+GEN.20.2+GEN.20.3+GEN.20.4+GEN.20.5+GEN.20.6+GEN.20.7+GEN.20.8+GEN.20.9+GEN.20.10+GEN.20.11+GEN.20.12+GEN.20.13+GEN.20.14+GEN.20.15+GEN.20.16+GEN.20.17+GEN.20.18">
 <div class="p">1S&#229; dro Abraham derfra til sydlandet og slo seg til mellom Kadesj og Sur. Senere bodde han en tid i Gerar. #25:18. 26:1,6. 2Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min s&#248;ster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk av sted og tok Sara. #12:13,15. 26:7. 3Gud kom da til Abimelek i en dr&#248;m om natten og sa til ham: Du er d&#248;dsens p&#229; grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns hustru. #12:17,18. 31:24.</div><div class="p"> 4Men Abimelek hadde ikke r&#248;rt henne, og han sa: Herre, vil du da ogs&#229; sl&#229; rettferdige folk i hjel? 5Har han ikke selv sagt til meg: Hun er s&#248;steren min? Og hun har ogs&#229; sagt: Han er min bror! I mitt hjertes uskyld og med rene hender har jeg gjort dette. 6Gud sa til ham i dr&#248;mmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyld. Og jeg har ogs&#229; hindret deg fra &#229; synde mot meg, derfor har jeg ikke latt deg r&#248;re henne. 7Og n&#229;, la mannen f&#229; sin hustru tilbake! For han er en profet, og han skal be for deg, s&#229; du f&#229;r leve. Men dersom du ikke sender henne tilbake, s&#229; vit at du visselig skal d&#248;, du og alle dine. #Job 42:8. Sal 105:15. 8S&#229; sto Abimelek tidlig opp om morgenen og kalte sammen alle tjenerne sine. Han fortalte dem alt dette, og mennene hans ble meget redde. </div><div class="p"> 9Abimelek kalte da Abraham til seg og sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss! Og hva er det jeg har syndet mot deg, siden du har f&#248;rt s&#229; stor en synd over meg og riket mitt? Du har gjort ting mot meg som ingen skulle gj&#248;re. 10Og Abimelek sa til Abraham: Hva har du hatt for &#248;ye, siden du gjorde dette? 11Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det finnes sikkert ingen gudsfrykt her. De vil sl&#229; meg i hjel for min kones skyld. #12:12. 26:7. 12Dessuten er hun ogs&#229; virkelig s&#248;steren min. Hun er min fars datter, men ikke datter av min mor, og hun ble ektefellen min. 13Og da Gud b&#248;d meg &#229; vandre omkring borte fra min fars hus, da sa jeg til henne: Slik m&#229; du vise din kj&#230;rlighet mot meg: P&#229; hvert sted hvor vi kommer, m&#229; du si om meg: Han er min bror! 14S&#229; tok Abimelek sm&#229;fe og storfe, treller og trellkvinner og ga til Abraham. Og han lot ham f&#229; Sara, sin hustru, tilbake. #12:16,19.</div><div class="p"> 15Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger &#229;pent for deg. Bo hvor du finner for godt! 16Og til Sara sa han: Se, n&#229; har jeg gitt din bror tusen sekel s&#248;lv. Det er en sonegave for alle deres &#248;yne som er sammen med deg. For dem alle har du n&#229; f&#229;tt oppreisning. 17S&#229; ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, s&#229; de fikk barn. </div><div class="p"> 18For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. #12:17. 29:31. 1Sam 1:5.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch21" data-usfm="GEN.21.1+GEN.21.2+GEN.21.3+GEN.21.4+GEN.21.5+GEN.21.6+GEN.21.7+GEN.21.8+GEN.21.9+GEN.21.10+GEN.21.11+GEN.21.12+GEN.21.13+GEN.21.14+GEN.21.15+GEN.21.16+GEN.21.17+GEN.21.18+GEN.21.19+GEN.21.20+GEN.21.21+GEN.21.22+GEN.21.23+GEN.21.24+GEN.21.25+GEN.21.26+GEN.21.27+GEN.21.28+GEN.21.29+GEN.21.30+GEN.21.31+GEN.21.32+GEN.21.33+GEN.21.34">
 <div class="p">1Herren s&#229; til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovt. #17:16,19,21. 18:10,14. 2Sara ble med barn og f&#248;dte Abraham en s&#248;nn i hans h&#248;ye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om. #Gal 4:22. Heb 11:11. 3Og s&#248;nnen som Abraham hadde f&#229;tt, som Sara hadde f&#248;dt ham, ga han navnet Isak. #17:19,21. 4Abraham omskar Isak, sin s&#248;nn, da gutten var &#229;tte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham. #17:10-12. Apg 7:8. 5Abraham var hundre &#229;r gammel da han fikk sin s&#248;nn Isak. 6Da sa Sara: Gud har gjort det s&#229; jeg m&#229; le! Alle som h&#248;rer dette, vil le med meg. #17:17. 18:12,13.</div><div class="p"> 7Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi sm&#229;barn bryst! Og s&#229; har jeg f&#248;dt ham en s&#248;nn i hans h&#248;ye alder. 8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak var avvent. </div><div class="s">Hagar og Ismael sendes ut i &#248;rkenen</div><div class="p"> 9Men Sara s&#229; at s&#248;nnen som egypterkvinnen Hagar hadde f&#248;dt Abraham, spottet, #16:15. Gal 4:29.</div><div class="p"> 10og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og s&#248;nnen hennes! For trellkvinnens s&#248;nn skal ikke arve med s&#248;nnen min, med Isak. #Gal 4:30. 11Dette gjorde Abraham meget ondt for s&#248;nnens skyld. 12Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en &#230;tt. #17:21. Rom 9:7. Heb 11:18.</div><div class="p"> 13Men ogs&#229; trellkvinnens s&#248;nn vil jeg gj&#248;re til et folk, fordi han er din s&#248;nn. #16:10. 17:20. 25:16. 14Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok br&#248;d og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det p&#229; skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be&#8217;er-Sjeba. #v.31.</div><div class="p"> 15Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk. 16S&#229; gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent s&#229; langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se p&#229; at gutten d&#248;r. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gr&#229;t. 17Men Gud h&#248;rte gutten gr&#229;te, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har h&#248;rt guttens gr&#229;t der han ligger. 18St&#229; opp! Reis gutten opp og hold ham fast i h&#229;nden. For jeg vil gj&#248;re ham til et stort folk. #v.13. 16:10. 25:12. 19Og Gud &#229;pnet hennes &#248;yne s&#229; hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke. 20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i &#248;demarken, og han ble bueskytter. 21Han bosatte seg i Paran-&#248;rkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt. </div><div class="s">Abrahams pakt med Abimelek</div><div class="p"> 22P&#229; denne tiden kom Abimelek og Pikol, h&#230;rf&#248;reren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gj&#248;r! #20:14. 26:26,28.</div><div class="p"> 23S&#229; tilsverg meg n&#229; her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min s&#248;nn eller min &#230;tt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, s&#229; skal du gj&#248;re det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed. 24Og Abraham sa: Ja, jeg sverger. 25Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en br&#248;nn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Verken har du sagt meg det, eller har jeg h&#248;rt det f&#248;r i dag. 27Da tok Abraham sm&#229;fe og storfe og ga Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre. 28Og Abraham stilte sju sauelam av buskapen for seg selv. 29Abimelek spurte da Abraham: Hva betyr det at du har stilt disse sju sauelam her for seg selv? 30Han svarte: Disse sju lammene skal du ta i mot av meg, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne br&#248;nnen. 31Derfor kalte de dette stedet Be&#8217;er-Sjeba*, for der gjorde de begge sin ed. #*eds-br&#248;nnen. 32S&#229; gjorde de da en pakt ved Be&#8217;er-Sjeba, og Abimelek og Pikol, h&#230;rf&#248;reren hans, br&#248;t opp og vendte tilbake til filisterlandet. 33Abraham plantet en tamarisk i Be&#8217;er-Sjeba, og der p&#229;kalte han Herrens, den evige Guds navn. </div><div class="p"> 34Og Abraham bodde som fremmed i lang tid i filistrenes land. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="GEN.22.1+GEN.22.2+GEN.22.3+GEN.22.4+GEN.22.5+GEN.22.6+GEN.22.7+GEN.22.8+GEN.22.9+GEN.22.10+GEN.22.11+GEN.22.12+GEN.22.13+GEN.22.14+GEN.22.15+GEN.22.16+GEN.22.17+GEN.22.18+GEN.22.19+GEN.22.20+GEN.22.21+GEN.22.22+GEN.22.23+GEN.22.24">
 <div class="p">1En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham p&#229; pr&#248;ve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2Da sa han: Ta n&#229; din s&#248;nn, din eneste, ham som du har s&#229; kj&#230;r, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer p&#229; et av fjellene, som jeg skal si deg. 3S&#229; sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste p&#229; eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin s&#248;nn. Han kl&#248;vde ved til brennofferet, og ga seg s&#229; p&#229; vei til det stedet Gud hadde sagt ham. </div><div class="p"> 4P&#229; den tredje dagen da Abraham s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; stedet langt borte. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten g&#229;r dit opp for &#229; tilbe, og s&#229; kommer vi tilbake til dere. 6S&#229; tok Abraham veden til brennofferet og la den p&#229; Isak, sin s&#248;nn. Selv tok han ilden og kniven i h&#229;nden, og s&#229; gikk de sammen, de to. 7Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min s&#248;nn! S&#229; gikk de videre sammen, de to. 9De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. S&#229; bandt han Isak, sin s&#248;nn, og la ham p&#229; alteret, opp&#229; veden. 10Og Abraham rakte ut h&#229;nden og tok kniven for &#229; ofre sin s&#248;nn. #Heb 11:17. Jak 2:21. 11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg! </div><div class="p"> 12Da sa han: Legg ikke h&#229;nd p&#229; gutten, og gj&#248;r ham ikke noe! For n&#229; vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din s&#248;nn, din eneste, for meg. #Rom 8:32. 13Abraham s&#229; da opp, og se - bak ham var det en v&#230;r som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok v&#230;ren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin s&#248;nn. 14Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: P&#229; Herrens berg skal han la seg se. 15Herrens engel ropte s&#229; for andre gang til Abraham fra himmelen, </div><div class="p"> 16og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din s&#248;nn, din eneste s&#248;nn, #Luk 1:73. Heb 6:13,14. 17s&#229; vil jeg storlig velsigne deg og gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik som stjernene p&#229; himmelen og som sanden p&#229; havets strand. Din &#230;tt skal ta sine fienders porter i eie, #12:2. 13:16. 15:5. 24:60. 26:4. 28:14. 32:12. 18og i din &#230;tt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adl&#248;d mitt ord. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19S&#229; gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de br&#248;t opp og dro sammen til Be&#8217;er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be&#8217;er-Sjeba. </div><div class="s">Nakors etterkommere</div><div class="p"> 20En tid etter kom det noen og fortalte Abraham: Se, Milka har ogs&#229; f&#248;dt din bror Nakor s&#248;nner: #11:29.</div><div class="p"> 21Us, den f&#248;rstef&#248;dte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 22og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel. 23Betuel var far til Rebekka. Disse &#229;tte barna fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. #24:15,24. 24Re&#8217;uma, medhustruen hans, fikk ogs&#229; barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma&#8217;aka. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkMAT">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="MAT.7.15+MAT.7.16+MAT.7.17+MAT.7.18+MAT.7.19+MAT.7.20+MAT.7.21+MAT.7.22+MAT.7.23+MAT.7.24+MAT.7.25+MAT.7.26+MAT.7.27+MAT.7.28+MAT.7.29">
 <div class="p">15Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i f&#229;reham, men innvendig er de glupende ulver. #Rom 16:17. 2Tim 3:5. 1Joh 4:1.</div><div class="p"> 16P&#229; fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? #12:33. Gal 5:19-23. Jak 3:12. 17Slik b&#230;rer hvert godt tre god frukt, men et d&#229;rlig tre b&#230;rer d&#229;rlig frukt. #12:33. Luk 6:43. 1Joh 3:9. 18Et godt tre kan ikke b&#230;re d&#229;rlig frukt, heller ikke kan et d&#229;rlig tre b&#230;re god frukt. 19Hvert tre som ikke b&#230;rer god frukt, blir hogd ned og kastet p&#229; ilden. #3:10. Luk 13:7. 20Derfor skal dere kjenne dem p&#229; deres frukter. 21Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gj&#248;r min himmelske Fars vilje. #Jes 29:13. Luk 6:46. 13:26 ff. Rom 2:13. Fil 2:13.#Tit 1:16. Jak 1:22 ff. 2:14 ff.</div><div class="p"> 22Mange skal si til meg p&#229; den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde &#229;nder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? #1Kor 13:2. 23Men da skal jeg &#229;pent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! #25:12,41 ff. Luk 13:27.</div><div class="s">Fjellgrunn eller sandgrunn</div><div class="p"> 24Derfor - hver den som h&#248;rer disse mine ord og gj&#248;r etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt p&#229; fjellgrunn. #Luk 6:47 ff. 8:21. Rom 2:13. Jak 1:22-25.</div><div class="p"> 25Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene bl&#229;ste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt p&#229; fjell. 26Men den som h&#248;rer disse mine ord og ikke gj&#248;r etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt p&#229; sand. 27Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene bl&#229;ste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. #Ord 10:25. Esek 13:10-15. 28Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket sl&#229;tt med undring over hans l&#230;re. #13:53 ff. 22:33. Luk 4:32. 29For han l&#230;rte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftl&#230;rde. #Mark 1:22. Joh 7:46.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="PSA.9.1+PSA.9.2+PSA.9.3+PSA.9.4+PSA.9.5+PSA.9.6+PSA.9.7+PSA.9.8+PSA.9.9+PSA.9.10+PSA.9.11+PSA.9.12">
 <div class="p">1Til sangmesteren. Etter Mutlabb&#233;n*. En salme av David. #*ukjent betydning. 2Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte. Jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. 3Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du H&#248;yeste. 4For mine fiender viker tilbake, de faller og omkommer for ditt &#229;syn. 5For du har hevdet min rett og f&#248;rt min sak. Du har satt deg p&#229; tronen som en rettferdig dommer. #7:12. 6Du har truet hedningene. Du har &#248;delagt de onde, utslettet deres navn for evig og alltid. #34:17. 119:21. Ord 10:7. 7Fienden er for alltid g&#229;tt til grunne i ruiner. Byene har du st&#248;tt ned til grunnen, deres minne er blitt til intet. #Job 18:17. 8Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. #10:16. 29:10. 102:13. 103:19. Heb 1:11. 9Han d&#248;mmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet. #96:13. 98:9. 10Herren er en borg for den undertrykte, en borg i n&#248;dens tider. #37:39. 46:8,12. 59:10,17,18. 11De som kjenner ditt navn, stoler p&#229; deg, for du har ikke forlatt dem som s&#248;ker deg, Herre. </div><div class="p"> 12Lovsyng Herren, som bor p&#229; Sion, kunngj&#248;r blant folkene hans store gjerninger! #74:2. 76:3. 96:3. 105:1. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPRO">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="PRO.2.16+PRO.2.17+PRO.2.18+PRO.2.19+PRO.2.20+PRO.2.21+PRO.2.22">
 <div class="p">16Visdommen skal fri deg fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord, #5:3. 6:24. 7:5. 17som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt. #Mal 2:14. 18For hennes hus synker ned i d&#248;dsriket, og hennes veier f&#248;rer ned til de d&#248;de. #5:5. 7:27. 9:18. 19De som g&#229;r inn til henne, kommer aldri tilbake og n&#229;r aldri livets stier. 20Visdommen skal hjelpe deg til &#229; vandre p&#229; de godes vei og holde deg p&#229; de rettferdiges stier. 21For de oppriktige skal bo i landet, og de ulastelige bli v&#230;rende der. #28:10. Sal 37:9,11,29. Matt 5:5. 22Men de ugudelige skal bli utryddet av landet, og de trol&#248;se skal bli rykket bort derfra. #10:30. Job 18:17.</div>
 </div>
 </div>
</div>

The One Year Pray for America Bible Reading Plan: Pray for Our LeadersPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer