Fader vårPrøve

Perspektiv

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

Denne siste setningen i Fader vår forekommer ikke i de tidligste manuskriptene til Det nye testamente. Selv om den nesten alltid blir uttalt i kirker, henviser de fleste moderne bibeloversettelser den til en fotnote.
Personlig bruker jeg den. En grunn er at jødiske bønner på Jesu tid som regel endte med en slags velsignelse over Gud, og det er sannsynlig at tidlige kristne gjorde noe lignende. En annen grunn er at bønnen begynner med lovsang, og det er en passende idé å avslutte den på lignende vis. Og til slutt, hvis denne klausulen utelates, blir det en veldig ugrei situasjon der det siste du ber refererer til 'den onde'. Jeg tror det er viktig å minne oss selv på at her, som i historien, har ikke djevelen det siste ordet.

Det denne siste setningen gjør, er å oppmuntre oss til å gå tilbake fra våre bønner om forsyning, tilgivelse og beskyttelse for å se helheten. Det setter vår eksistens i perspektiv. La meg gjøre deg oppmerksom på tre ting.

Den første er at vi blir minnet om at riket bør være prioriteten i våre liv. Vi står alle overfor uendelige valg i livet, for eksempel hvilken jobb vi skal ha, hvordan vi skal bruke tiden vår eller pengene våre. Disse valgene er distraherende og kan lett dominere vår tenking. Her sier Gud, løft øynene fra bekymringene du er opptatt av: den store fremføringen, bilens tilstand, din skrantende banksaldo eller smerten i skulderen, og se opp til Guds rike.

Den andre er at denne setningen minner oss om at hensikten med livene våre er å bygge Guds rike og gi han æren. Det er en berømt, faktisk beryktet plakat, fra første verdenskrig der en liten jente som sitter på farens fang, spør han: 'Pappa, hva gjorde DU i verdenskrigen?' I farens uttrykk av ubehag, kan man lese svaret: 'Veldig lite.' Men la oss flytte spørsmålet fra en tidligere krig til vår nåværende eksistens. Det finnes et spørsmål som i ulike former hjemsøker mange mennesker i pensjonisttilværelsen, eller når de kommer til slutten av livet. «Hva gjorde jeg med alle timene Gud ga meg? Hva brukte jeg energien min på? Hva har jeg oppnådd av varig verdi?» Realiteten er at det eneste målet for menneskelig eksistens som er evig verdt, er Guds rike.

Den tredje er at vi blir minnet på at vi trenger å ta tak i Guds kraft i livene våre. Fader vår utfordrer oss og stiller krav til våre liv. Å prøve å leve ut denne bønnen i egen kraft er en oppskrift på stress, utbrenthet og fiasko. Vårt eneste håp er å be om hjelp fra Den hellige ånds kraft.

Til slutt, la meg kommentere det bittelille ordet Amen. Å si Amen er å forplikte seg til det som har blitt sagt. Det er faktisk å si, la det skje! Det er som å avslutte et brev med en signatur, rekke opp hånden enig i forslag eller til og med trykke på send-knappen på en e-post. Vi sier til Gud, at alt vi har bedt -'måtte det skje'! 

Ja, over alt du har bedt i hele denne bønnen, må du være i stand til å si i tillit til sluttAmen! 

Og måtte Gud svare deg!