Fader vårPrøve

Unnskyld

La oss starte med det viktigste: Skyld betyr her synder, og skyldnere de som har gjort galt mot oss. Fordi vi er vant til den konkrete tanken om å tjene eller tape penger på daglig basis, vil tanken om skyld hjelpe oss å forstå. Synd er skyld.

Det er tre viktige ting vi ikke må overse her. 

For det første er Bibelen klar på at vi alle trenger å bli grundig tilgitt. Noen mennesker håndterer tanken på synd veldig lett, som om det var noe ubetydelig, som litt støv på en jakke som lett kan børstes av. Det bibelske bildet av vår synd er dessverre videre, dypere og mer universelt. 

• Synd er videre enn vi tror. Vi har en tendens til å betrakte synd som bare de tingene som skaper overskrifter, som spektakulær grådighet, storstilt korrupsjon, utroskap og drap. Vi har også en tendens til å betrakte alvorlige synder som de tingene vi personlig ikke er skyldige i. Bibelens definisjon av synd er mye mer vidtfavnende og inkluderer de subtile og private syndene som sjelden kommer i søkelyset: misunnelse, svik, vanære, hykleri, arroganse, feighet, osv. Faktisk påpeker Jesus at synd ikke bare eksisterer i handlingen, den ligger i tanken.



• Samtidig er synd dypere enn vi tror. Det er en omfattende, kronisk infeksjon som har jobbet seg inn i alle aspekter av det å være menneske: kropp, sinn, ånd. Enda mer foruroligende er det faktum at synd ikke bare er noe som skjer mellom to individer, det er også mellom oss og Gud. 


• Synd er også mer universell enn vi ønsker å innrømme. Ingen er unntatt fra synd. Dette er noe Bibelen ikke bare forteller oss om; men også vises det i Kristus. I hans liv, slik det vises i evangeliene, ser vi lagt frem for oss en standard for perfeksjon som ingen av oss kan oppfylle.

For det andre er det muligheten for tilgivelse. Noe av det grusomste en religion eller et trossystem kan gjøre er å dømme mennesker som syndige, uten samtidig å forklare om tilgivelse. Å gjøre dette er som en lege som forteller deg at du har en alvorlig sykdom, uten samtidig å tilby deg noen kur. Kristendommens glede sentrerer seg om en tilgivelsens Gud; ved han kan vår skyld ettergis. Det gamle testamentets system var basert på tanken om dyreofre som tok bort den troendes synd. Det nye testamente forklarer den dype virkeligheten, at disse ofrene pekte på Jesu ultimate offer på korset. Vår skyld kan bare betales hvis vi lar Gud betale den. Våre synder kan viskes ut; i Kristus kan vi bli satt fri fra dem.

For det tredje er denne gratis tilgivelsen den aller beste nyheten, men den kommer med en forpliktelse. De som er tilgitt må tilgi. Dette er logisk; hvis tilgivelsesmedisinen er gitt oss for å helbrede våre synder, så kan vi ikke holde den tilbake fra dem som har syndet mot oss. Dette prinsippet blir ofte misforstått slik at noen mennesker antar at Guds tilgivelse er avhengig av at vi tilgir først. Realiteten er at Gud tilgir først og fritt. Men det forutsetter at hvis vi har blitt tilgitt, bør vår naturlige reaksjon være at tilgivelsen automatisk flyter over i tilgivelse av andre. Det er ubrytelige koblinger mellom å bli tilgitt og å tilgi. Etterstreb det!

Jeg har ingen illusjoner om at tilgivelse er lett. Det er lett å si om uvennlighet eller forræderi at "det er tilgitt". Realiteten er at det er noen sår som går så dypt at helbredelse kan ta tid og trenge hjelp fra Den hellige ånd. 

Det er også verdt å huske at selv om vi er tilgitt på korset, må vi hele tiden komme til Gud for å bli tilgitt. Vårt nye forhold til Gud som vår perfekte forelder, krever at vi er tydelige på hva vi har gjort galt når vi møter han. Ubekjent og utilgitt synd blir en barriere mellom han og oss og skader forholdet vårt. Som vi ber om daglig brød, bør vi be om daglig tilgivelse.