Matteus 1
N11BM
1
Jesu barndom
(Kap. 1–2)
Jesu ættetavle
(Luk 3,23–38)
1 # 1 Mos 22,18; 1 Krøn 17,11 # 1,1 Evangeliet etter Matteus Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». =evangelium. Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: #1,1 ættetavlen eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2.
2 # 1 Krøn 2,1ff Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans, 3Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram, 4Aram fikk Amminadab, Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma, 5#Rut 4,13ff Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai, 6og Isai ble far til kong David.
David fikk sønnen Salomo med Urias kone, 7#1 Krøn 3,10ff Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa, 8Asa fikk Josjafat, Josjafat fikk Joram, Joram fikk Ussia, 9Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11#2 Kong 24,10ff og Josjia ble far til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
12 # 1 Krøn 3,17ff Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, 14Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16#27,17.22 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
17Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus.
Jesu fødsel
(Luk 2,1–7)
18 # Luk 1,26ff # 1,18 lovet bort kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21#Sal 130,7f; Apg 4,12#1,21 Jesus gr. form av hebr. Jesjua, «Herren frelser», kortform av Jehosjua, ofte gjengitt «Josva». Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
23 # Jes 7,14 # 1,23 Immanuel to hebr. ord: immánu («med oss»), El («Gud»). Jf. Jesu løfte i 28,20 om at han «er med» disiplene sine. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
24Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25#Luk 2,21 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål