Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2SA">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="2SA.13">
 <div class="label">13</div><div class="s">Amnon krenker sin halvs&#248;ster Tamar</div><div class="p"> 1En tid senere hendte det som n&#229; skal fortelles: Absalom, Davids s&#248;nn, hadde en vakker s&#248;ster som hette Tamar, og Davids s&#248;nn Amnon fattet kj&#230;rlighet til henne. #3:2 ff. 1Kr&#248;n 3:2,9. 2Amnon var s&#229; nedtrykt for sin s&#248;ster Tamars skyld at han ble rent syk. For hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig &#229; gj&#248;re henne noe. 3Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en s&#248;nn av Davids bror Sjimea. Jonadab var en meget kl&#248;ktig mann. #1Kr&#248;n 2:13. 4Han sa til ham: Hvorfor ser du s&#229; d&#229;rlig ut, konges&#248;nn, morgen etter morgen? Vil du ikke si meg det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms s&#248;ster. 5Da sa Jonadab til ham: Legg deg til sengs og lat som du er syk. N&#229;r s&#229; din far kommer for &#229; se til deg, s&#229; si til ham: La min s&#248;ster Tamar komme og gi meg noe &#229; spise. La henne lage til maten her mens jeg ser p&#229;, s&#229; jeg kan f&#229; den av hennes egen h&#229;nd. 6S&#229; la Amnon seg og lot som om han var syk. Og da kongen kom for &#229; se til ham, sa Amnon til kongen: La min s&#248;ster Tamar komme og lage et par kaker mens jeg ser p&#229; det, s&#229; jeg kan f&#229; dem av hennes h&#229;nd! </div><div class="p"> 7Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: G&#229; til din bror Amnons hus og lag til maten for ham! 8Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han l&#229; til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker mens han s&#229; p&#229; det, og stekte dem. 9S&#229; tok hun pannen og slo den ut foran ham, men han ville ikke spise. Og Amnon sa: La alle g&#229; ut! Da alle var g&#229;tt ut, 10sa Amnon til Tamar: B&#230;r maten inn i kammerset, s&#229; jeg kan f&#229; den av din h&#229;nd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammerset til sin bror Amnon. 11Men da hun rakte ham kakene og ba ham spise, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos meg, s&#248;ster! 12Men hun sa til ham: Nei, min bror, du m&#229; ikke skjende meg! Slikt m&#229; ikke gj&#248;res i Israel. Gj&#248;r ikke en slik skammelig gjerning. #3Mos 18:9. 20:17. 5Mos 27:22. 13Hvor skulle jeg da g&#229; hen med min skam? Og du ville bli regnet blant d&#229;rene i Israel. Kj&#230;re, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke &#229; f&#229; meg. 14Men han ville ikke h&#248;re p&#229; henne, og han ble for sterk for henne, han tok henne med makt og l&#229; med henne. 15Men deretter hatet Amnon henne voldsomt. Det hatet han fikk til henne, var st&#248;rre enn den kj&#230;rligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: St&#229; opp og g&#229; din vei! </div><div class="p"> 16Da sa hun til ham: Nei, jag meg ikke bort! Det ville v&#230;re en enda st&#248;rre urett enn det f&#248;rste du gjorde mot meg. Men han ville ikke h&#248;re p&#229; henne. 17Han kalte p&#229; den tjeneren som vartet ham opp, og sa: Jag denne kvinnen ut p&#229; gaten og steng d&#248;ren etter henne! 18Hun hadde en sid kjole p&#229; seg, for slike kl&#230;r brukte kongens d&#248;tre s&#229; lenge de var jomfruer. Tjeneren f&#248;rte henne da ut p&#229; gaten og stengte d&#248;ren etter henne. 19Men Tamar str&#248;dde aske p&#229; hodet og rev i stykker den side kjolen hun hadde p&#229; seg, og hun la h&#229;nden p&#229; hodet og gikk skrikende sin vei. #1Sam 4:12. Est 4:1. Job 2:12. Jer 2:37.</div><div class="p"> 20Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon v&#230;rt sammen med deg? Ti n&#229; stille, s&#248;ster! Han er din bror, ta deg ikke s&#229; n&#230;r av dette! S&#229; ble da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus. </div><div class="s">Absalom tar hevn, og lar Amnon drepe</div><div class="p"> 21Da kong David h&#248;rte om alt dette, ble han meget vred. </div><div class="p"> 22Men Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt. For han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans s&#248;ster Tamar. 23To &#229;r senere hadde Absalom saueklipping i Ba&#8217;al-Hasor, som ligger ved Efra&#8217;im. Og Absalom innb&#248;d alle kongens s&#248;nner. </div><div class="p"> 24Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal n&#229; ha saueklipping. Vil ikke kongen og hans menn bli med din tjener dit! 25Men kongen svarte: Nei, min s&#248;nn, vi vil ikke komme alle, for det ville v&#230;re for mye for deg. Absalom pr&#248;vde &#229; overtale ham, men han ville enda ikke g&#229; med, han &#248;nsket ham bare lykke til. 26Da sa Absalom: Om du ikke vil, s&#229; la min bror Amnon f&#248;lge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han f&#248;lge med deg? 27Men Absalom n&#248;dde ham inntil han lot Amnon og alle konges&#248;nnene g&#229; med ham. 28Og Absalom befalte tjenerne sine og sa: Se til, n&#229;r Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til dere: Hogg Amnon ned! - s&#229; skal dere drepe ham. V&#230;r ikke redde! Det er jo jeg som har befalt dere det! V&#230;r modige og vis dere som djerve menn! </div><div class="p"> 29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle konges&#248;nnene seg og satte seg p&#229; hver sitt muldyr og flyktet. 30Mens de enn&#229; var p&#229; veien, kom det ryktet til David: Absalom har sl&#229;tt alle kongens s&#248;nner i hjel, ikke en eneste av dem er blitt tilbake. </div><div class="p"> 31Da sto kongen opp og flerret kl&#230;rne sine og kastet seg ned p&#229; jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede kl&#230;r. #1:10. 12:16. 1Mos 37:34. 32Men Jonadab, s&#248;nn av Davids bror Sjimea, tok til orde og sa: Min herre m&#229; ikke tenke at de har drept alle de unge mennene, kongens s&#248;nner. Det er bare Amnon som er d&#248;d, for etter Absaloms egne ord har det v&#230;rt avgjort helt fra den dagen da han krenket hans s&#248;ster Tamar. #v.22. 33Derfor m&#229; min herre kongen ikke la det g&#229; seg til hjertet at de sier: Alle kongens s&#248;nner er d&#248;de! Nei, det er bare Amnon som er d&#248;d. </div><div class="s">Absalom flykter</div><div class="p"> 34Men Absalom flyktet. - Da vaktmannen s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; en mengde folk som kom fram fra veien bakom ham ved siden av fjellet. 35Da sa Jonadab til kongen: Se, der kommer kongens s&#248;nner! Det har g&#229;tt som din tjener sa. 36Ikke f&#248;r hadde han sagt dette, s&#229; kom kongens s&#248;nner. De gr&#229;t h&#248;yt, og kongen og alle mennene hans brast ogs&#229; ut i h&#248;ylytt gr&#229;t. 37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, s&#248;nn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David s&#248;rget over sin s&#248;nn hele tiden. #3:3.</div><div class="p"> 38Absalom var alts&#229; flyktet, og hadde dratt til Gesjur. Der ble han i tre &#229;r. 39Men David begynte &#229; lengte etter Absalom, for han hadde tr&#248;stet seg over Amnons d&#248;d. </div>
 </div>
 </div>
</div>

En tid senere hendte det som nå skal fortelles: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Davids sønn Amnon fattet kjærlighet til henne. Amnon var så nedtrykt for sin søster Tamars skyld at han ble rent syk. For hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig å gjøre henne noe. Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en sønn av Davids bror Sjimea. Jonadab var en meget kløktig mann. Han sa til ham: Hvorfor ser du så dårlig ut, kongesønn, morgen etter morgen? Vil du ikke si meg det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster. Da sa Jonadab til ham: Legg deg til sengs og lat som du er syk. Når så din far kommer for å se til deg, så si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage til maten her mens jeg ser på, så jeg kan få den av hennes egen hånd. Så la Amnon seg og lot som om han var syk. Og da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker mens jeg ser på det, så jeg kan få dem av hennes hånd!
Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: Gå til din bror Amnons hus og lag til maten for ham! Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker mens han så på det, og stekte dem. Så tok hun pannen og slo den ut foran ham, men han ville ikke spise. Og Amnon sa: La alle gå ut! Da alle var gått ut, sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammerset, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammerset til sin bror Amnon. Men da hun rakte ham kakene og ba ham spise, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos meg, søster! Men hun sa til ham: Nei, min bror, du må ikke skjende meg! Slikt må ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik skammelig gjerning. Hvor skulle jeg da gå hen med min skam? Og du ville bli regnet blant dårene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke å få meg. Men han ville ikke høre på henne, og han ble for sterk for henne, han tok henne med makt og lå med henne. Men deretter hatet Amnon henne voldsomt. Det hatet han fikk til henne, var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Stå opp og gå din vei!
Da sa hun til ham: Nei, jag meg ikke bort! Det ville være en enda større urett enn det første du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne. Han kalte på den tjeneren som vartet ham opp, og sa: Jag denne kvinnen ut på gaten og steng døren etter henne! Hun hadde en sid kjole på seg, for slike klær brukte kongens døtre så lenge de var jomfruer. Tjeneren førte henne da ut på gaten og stengte døren etter henne. Men Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og hun la hånden på hodet og gikk skrikende sin vei.
Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster! Han er din bror, ta deg ikke så nær av dette! Så ble da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus.

Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Men Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt. For han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. To år senere hadde Absalom saueklipping i Ba’al-Hasor, som ligger ved Efra’im. Og Absalom innbød alle kongens sønner.
Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal nå ha saueklipping. Vil ikke kongen og hans menn bli med din tjener dit! Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, for det ville være for mye for deg. Absalom prøvde å overtale ham, men han ville enda ikke gå med, han ønsket ham bare lykke til. Da sa Absalom: Om du ikke vil, så la min bror Amnon følge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han følge med deg? Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham. Og Absalom befalte tjenerne sine og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til dere: Hogg Amnon ned! - så skal dere drepe ham. Vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt dere det! Vær modige og vis dere som djerve menn!
Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongesønnene seg og satte seg på hver sitt muldyr og flyktet. Mens de ennå var på veien, kom det ryktet til David: Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, ikke en eneste av dem er blitt tilbake.
Da sto kongen opp og flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede klær. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjimea, tok til orde og sa: Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død, for etter Absaloms egne ord har det vært avgjort helt fra den dagen da han krenket hans søster Tamar. Derfor må min herre kongen ikke la det gå seg til hjertet at de sier: Alle kongens sønner er døde! Nei, det er bare Amnon som er død.

Men Absalom flyktet. - Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom fram fra veien bakom ham ved siden av fjellet. Da sa Jonadab til kongen: Se, der kommer kongens sønner! Det har gått som din tjener sa. Ikke før hadde han sagt dette, så kom kongens sønner. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans brast også ut i høylytt gråt. Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hele tiden.
Absalom var altså flyktet, og hadde dratt til Gesjur. Der ble han i tre år. Men David begynte å lengte etter Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.

Слушайте 2 Samuel 13