Gewilde Bybelverse vanaf Johannes’ evangelium 12

Deel

Slik er det også for oss mennesker. Den som elsker seg selv og er egoistisk, skal miste livets egentlige mening. Men den som ikke er selvsentrert, men som er villig til å miste sitt liv, skal finne livet og få et evig liv. De som sier at de vil være Mine tjenere, må være villige til å følge i Mine fotspor. Der Jeg er, må også de være. De som tjener Meg, skal få ros av Gud, Min Far.

Slik er det også for oss mennesker. Den som elsker seg selv og er egoistisk, skal miste livets egentlige mening. Men den som ikke er selvsentrert, men som er villig til å miste sitt liv, skal finne livet og få et evig liv. De som sier at de vil være Mine tjenere, må være villige til å følge i Mine fotspor. Der Jeg er, må også de være. De som tjener Meg, skal få ros av Gud, Min Far.

Men Jesus svarte dem: «Nå er tiden inne da Jeg, Menneskesønnen, skal gi Mitt liv. For dere skjønner at dersom ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, så blir det bare med det ene kornet. Men hvis kornet legges i jorden og dør, så vil det gi liv til mange nye korn.

Men Jesus ropte ut: «Den som velger å tro på Meg, tror ikke bare på Meg, men på Ham som har sendt Meg. Den som ser Meg, ser samtidig Gud, som har sendt Meg. Jeg er kommet til jorden som et lys, for at alle de som tror på Meg, skal slippe å leve i mørket.

Den som hører hva Jeg sier og likevel ikke tror på Meg, trenger ikke være redd for at Jeg skal dømme ham. For Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å redde verden. Men de som nekter å tro på Meg og det Jeg har forkynt, vil til slutt bli dømt av Guds Ord. For ingenting av det Jeg har sagt, har Jeg funnet på selv. Gud, Han som har sendt Meg, har selv gitt Meg beskjed om hva Jeg skulle si til dere. Guds egne Ord gir evig liv. Derfor har Jeg gitt dere Hans Ord.»

Ved dette besøket tok Maria fram en eksklusiv, velduftende nardusolje. Hun helte den over føttene til Jesus, og deretter tørket hun føttene Hans med sitt eget hår. Huset ble fylt av duften fra oljen. Men en av Jesu disipler ble opprørt over denne handlingen. Det var Judas Iskariot, sønn av Simon, han som senere skulle forråde Jesus. Han sa: «Hvordan kan hun sløse slik? Denne kostbare salveoljen er jo verd nesten like mye som en arbeiders årslønn! Hvorfor solgte hun det ikke i stedet, så kunne pengene heller vært gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han hadde ansvar for pengekassen deres. Han var en tyv, og han forsynte seg stadig av pengene som ble lagt i felleskassen.

Dagen etter var mange mennesker på vei inn mot Jerusalem, for nå nærmet det seg påskehøytiden. Da folk hørte at Jesus også var på vei til Jerusalem, tok de grener av palmetrærne og gikk ut for å møte Ham. Mens de gikk ropte de: «Hosianna! Velsignet være Ham som kommer i Herrens navn! Gi ære til Ham som er Israels Konge!»

Men Jesus svarte dem: «Nå er tiden inne da Jeg, Menneskesønnen, skal gi Mitt liv. For dere skjønner at dersom ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, så blir det bare med det ene kornet. Men hvis kornet legges i jorden og dør, så vil det gi liv til mange nye korn.