Rut: En historie om Guds forløsende kjærlighetPrøve

I Rut 1 viser Gud sin trofasthet til oss:

·Gud er trofast når vi ikke er det

·Gud er trofast når vi er håpløse

·Gud er trofast når vi glemmer løftene hans

Elimelek, kona Noomi og deres to sønner levde på en tid da det var hungersnød i Betlehem. Hungersnød var ofte et resultat av Israels ulydighet mot Gud. I de tidene tillot Gud at folket hans led gjennom hungersnød for å oppmuntre dem til å angre på syndene deres. I stedet for å vende seg til Gud vendte Elimelek ryggen til Herren og tok familien med til Moab. De prøvde å rømme fra Guds straff i stedet for å angre. Det er som om Elimelek sa "Hvis Gud ikke vil sørge for meg og familien min, da tar jeg saken i egne hender og gjør det selv." Men Gud hatet Moab og tilbedelsen til avguden Kemosj. Han hadde eksplisitt fortalt folket sitt å ikke ha noe å gjøre med Moab. Elimelek valgte overlevelse over lydighet. Å ta vare på familien sin var ikke for å rettferdiggjøre å bryte Guds bud. Men Gud svarer ikke på utroskap på samme måte (Romerne 3,3-4). Vi ser at Gud forblir trofast selv når de ikke var det.

Mens de var i Moab døde Elimelek og sønnene hans. Noomi ble igjen alene med sine to svigerdøtre, Orpa og Rut. Kan du tenke deg hva Noomi opplevde? Når hun sto foran graven til det tredje familiemedlemmet møtte hun bunnen. Hun var håpløs. Og tapet av ektemannen og sønnene gikk ut over familien. De var tre enker i nød i et fiendtlig land, uten evne til å forsørge seg selv.

Motgang resulterer ofte i å tvile på Gud. Noomi kunne ikke se Guds store plan, men tvilte ikke på Guds eksistens. Hun tvilte på kjærligheten og omsorgen hans. Uansett, når ting er på det mørkeste for Guds folk, nærmer det seg ofte en dag med Guds nåde. Gud er med oss i plagene våre. Vi må huske at Gud forblir trofast selv når vi føler oss håpløse.

Det ble stort oppstyr i byen når Noomi kom tilbake, og hun ba dem kalle henne Mara. Noomi følte at hun var målet for Guds vrede fordi "han har gjort livet meget bittert for meg." Hun hadde for eksempel byttet ut det gudegitte navnet sitt (Noomi som betyr hyggelig) for et navn som baserte seg på omstendigheter og følelser (Mara som betyr bitter). Noomi kunne ikke se at Gud hadde "hyggelige" ting for henne. Hun endret sin oppfatning av sannhet og redefinerte samtidig oppfatningen sin av Gud. Noomi så ikke lenger på Gud som trofast og kjærlig mot seg. Hun kunne ikke en gang "se" Rut som sto sammen med henne. Rut, som hadde erklært sin uendelige kjærlighet og hengivenhet til Noomi tenkte kanskje "Jeg står rett ved siden av deg!" Noomi hadde glemt Guds løfter (5. Mosebok 31,8). Noomi glemte at Gud lovet at han skulle være med henne og aldri forlate henne. Uansett er Gud trofast, selv når vi glemmer løftene hans.

Gjennom hele Skriften blir vi minnet om Guds uforanderlige kjærlighet. Gjennom de ulike situasjonene i Noomis liv var Guds kjærlighet til henne uforanderlig. Når Elimelek og Noomi vendte ryggen til Gud, forble han trofast. Gud var trofast når Noomi følte seg håpløs etter å ha mistet ektemannen og to sønner. Selv om hun glemte Guds løfter, gjorde ikke Gud det. Uansett hvilke situasjoner vi befinner oss i kan også vi stole på at Gud er trofast mot oss. Han vil ikke forsake sine barn.

Har du noen gang følt deg bitter eller håpløs som Noomi? Har du gått glipp av velsignelsene rundt deg fordi du har fokusert på smerten din? Vi har alle en tendens til å glemme Guds løfter til oss og lever som foreldreløse i stedet for arvinger til Guds rike. Hva kan du gjøre for å minne deg selv på Guds trofasthet?