Nådens hymne

Å Takke

Jesu læresetninger

Christmas- Julehistorie

Frem til påske

Jesu Mirakler

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Enkelheten ved å dele evangeliet

Lignelser om Jesus

Påskehistorie

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch17" data-usfm="GEN.17">
 <div class="label">17</div><div class="s">Abram blir Abraham</div><div class="p"> 1Da Abram var nittini &#229;r gammel, &#229;penbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt &#229;syn og v&#230;r ustraffelig. 2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gj&#248;re din &#230;tt overm&#229;te tallrik. #13:16. 15:5,18. 3Da falt Abram p&#229; sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: 4Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. </div><div class="p"> 5Ditt navn skal ikke mer v&#230;re Abram, men ditt navn skal v&#230;re Abraham, for jeg gj&#248;r deg til far for en mengde folk*. #Neh 9:7. Jes 51:2. Rom 4:17.#*Abram betyr &#171;min Far er stor&#187;. Abraham danner#p&#229; hebr. et ordspill med &#171;en mengde folk&#187;. 6Jeg vil gj&#248;re deg overm&#229;te fruktbar, jeg gj&#248;r deg til mange folk, og konger skal utg&#229; fra deg. 7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din &#230;tt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal v&#230;re Gud for deg og for din &#230;tt etter deg. </div><div class="p"> 8Jeg vil gi til deg og din &#230;tt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana&#8217;ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil v&#230;re deres Gud. #12:7. 13:15,17. 15:7.</div><div class="s">Paktstegnet</div><div class="p"> 9S&#229; sa Gud til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din &#230;tt etter deg gjennom sine slektledd. </div><div class="p"> 10Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Alt mannkj&#248;nn hos dere skal omskj&#230;res. #3Mos 12:3. Joh 7:22. Apg 7:8. Rom 4:11. 11Dere skal omskj&#230;res p&#229; deres kj&#248;ds forhud, og det skal v&#230;re tegnet p&#229; pakten mellom meg og dere. 12&#197;tte dager gammel skal alle som er av mannkj&#248;nn hos dere, omskj&#230;res, slekt etter slekt, b&#229;de den som er f&#248;dt i ditt hus, og den som er kj&#248;pt for penger av fremmede som ikke er av din &#230;tt. 13Omskj&#230;res skal b&#229;de den som er f&#248;dt i ditt hus og den som er kj&#248;pt for dine penger. Slik skal min pakt v&#230;re p&#229; deres kj&#248;d - en evig pakt. 14En uomsk&#229;ren av mannkj&#248;nn, en som ikke er blitt omsk&#229;ret p&#229; sin forhud, han skal utryddes av sitt folk, han har brutt min pakt. </div><div class="s">Sarai skal hete Sara, og hun skal f&#229; en s&#248;nn</div><div class="p"> 15S&#229; sa Gud til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal v&#230;re hennes navn. </div><div class="p"> 16Jeg vil velsigne henne, og gi deg en s&#248;nn ogs&#229; med henne. Ja, jeg vil velsigne henne og hun skal bli til folkeslag, konger over mange folk skal fremg&#229; av henne. 17Da falt Abraham p&#229; sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: Skulle en som er hundre &#229;r gammel, f&#229; barn? Og Sara, som er nitti &#229;r gammel, skulle hun f&#248;de? #v.3. 18:12. Luk 1:18. 18Og Abraham sa til Gud: M&#229;tte bare Ismael f&#229; leve for ditt &#229;syn! 19Men Gud sa: Sannelig, Sara, din kone, skal f&#248;de deg en s&#248;nn, og du skal kalle ham Isak*. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans &#230;tt etter ham. #v.16. 18:10. 21:3. 26:2-5. Heb 11:11. *han ler (v.17). 20Og Ismael - ogs&#229; om ham har jeg h&#248;rt deg: Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gj&#248;re ham fruktbar og gi ham en overm&#229;te tallrik &#230;tt. Han skal bli far til tolv h&#248;vdinger, og jeg vil gj&#248;re ham til et stort folk. #16:10-12. 25:13-16. 21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal f&#248;de deg p&#229; denne tiden neste &#229;r. #v.19. 18:10,14. 21:1. Rom 9:9. 22S&#229; sluttet han &#229; tale med ham, og Gud for opp fra Abraham. 23Samme dag tok Abraham Ismael, sin s&#248;nn, og alle som var f&#248;dt i hans hus, og alle som var kj&#248;pt for hans penger, alt mannkj&#248;nn blant folkene i Abrahams hus, og han omskar deres forhud, slik Gud hadde sagt til ham. </div><div class="p"> 24Abraham var nittini &#229;r gammel da hans forhud ble omsk&#229;ret. 25Ismael, s&#248;nnen hans, var tretten &#229;r da hans forhud ble omsk&#229;ret. 26P&#229; &#233;n og samme dag ble de omsk&#229;ret, Abraham og hans s&#248;nn Ismael, 27og alle menn i hans hus, de som var f&#248;dt i hans hus og de som var kj&#248;pt for penger av fremmede, ble omsk&#229;ret med ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="GEN.18">
 <div class="label">18</div><div class="s">Herren bes&#248;ker Abraham</div><div class="p"> 1S&#229; &#229;penbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltd&#248;ren midt p&#229; heteste dagen. 2Han l&#248;ftet sine &#248;yne, og se, tre menn sto foran ham. Da han s&#229; dem, l&#248;p han dem i m&#248;te fra teltd&#248;ren, b&#248;yde seg til jorden #v.16,22. 3og sa: Herre, dersom jeg har funnet n&#229;de for dine &#248;yne, s&#229; ber jeg deg, g&#229; ikke din tjener forbi! #Heb 13:2. 4La oss f&#229; hente litt vann s&#229; dere kan f&#229; vasket f&#248;ttene, og hvile dere her under treet. 5La meg hente et stykke br&#248;d s&#229; dere kan styrke dere f&#248;r dere drar videre - siden dere n&#229; har lagt veien om deres tjener. Og de sa: Gj&#248;r som du har sagt! 6Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre m&#229;l fint mel, kna det og bak kaker! 7Abraham l&#248;p ogs&#229; bort til buskapen og hentet en fin og god kalv, og ga den til tjenestegutten, som skyndte seg &#229; lage den til. 8S&#229; tok han r&#248;mme og melk og kalven som han hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han sto hos dem under treet mens de spiste. 9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han sa: Der inne i teltet. </div><div class="p"> 10Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg p&#229; denne tiden neste &#229;r, og se, da skal Sara, din kone, ha en s&#248;nn. Sara h&#248;rte dette i teltd&#248;ren, som var bak ham. #v.13. 17:21. 21:1. Rom 9:9. 11N&#229; var Abraham og Sara gamle, langt oppe i &#229;rene, og Sara hadde det ikke lenger p&#229; kvinners vis. 12Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, n&#229;r jeg er blitt gammel, f&#248;le lyst - og herren min er ogs&#229; gammel! #17:17. 1Pet 3:6. 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig f&#248;de barn n&#229;r jeg er blitt s&#229; gammel? 14Skulle noen ting v&#230;re umulig for Herren? P&#229; den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, p&#229; denne tiden neste &#229;r, og da skal Sara ha en s&#248;nn. #Jer 32:17,27. Luk 1:37. 15Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo! </div><div class="s">Abraham ber for Sodoma</div><div class="p"> 16S&#229; br&#248;t mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for &#229; f&#248;lge dem p&#229; vei. </div><div class="p"> 17Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med &#229; gj&#248;re? 18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal f&#248;lge Herrens vei og gj&#248;re rettferd og rett, slik at Herren kan la Abraham f&#229; det som han har lovt ham. #5Mos 6:7. Amos 3:2. 20Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig um&#229;telig sv&#230;r. #13:13. 19:13. Esek 16:48-50. 21N&#229; vil jeg stige ned og se om de p&#229; alle vis har handlet slik som det h&#248;res i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det. 22S&#229; vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt st&#229;ende for Herrens &#229;syn. 23Abraham tr&#229;dte n&#230;rmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? </div><div class="p"> 24Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke b&#230;re over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne v&#230;re der? 25Det v&#230;re langt fra deg &#229; handle p&#229; dette vis og sl&#229; i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, s&#229; det g&#229;r den rettferdige p&#229; samme m&#229;te som den ugudelige. Slikt v&#230;re langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gj&#248;re rett? #5Mos 32:4. Sal 7:9. Joh 5:27. Apg 17:31. Rom 3:6. 26Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. 27Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til &#229; tale til Herren, enda jeg er st&#248;v og aske. 28Kanskje kunne det mangle fem p&#229; de femti rettferdige? Vil du da &#248;delegge hele byen p&#229; grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke &#248;delegge den dersom jeg finner f&#248;rtifem der. 29Men han fortsatte &#229; tale til ham, og sa: Kanskje det finnes f&#248;rti der. Han svarte: Jeg skal ikke gj&#248;re det - for de f&#248;rtis skyld. 30Han sa da: &#197;, Herren m&#229; ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gj&#248;re det hvis jeg finner tretti. 31Da sa han: Se, jeg har dristet meg til &#229; tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke &#248;delegge den. 32Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke &#248;delegge den. 33S&#229; gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch19" data-usfm="GEN.19">
 <div class="label">19</div><div class="s">Engler berger Lot og familien hans</div><div class="p"> 1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot s&#229; dem, reiste han seg og gikk dem i m&#248;te, b&#248;yde seg med ansiktet mot jorden #18:2-5,22. 2og sa: Gode herrer, jeg ber dere, legg veien om deres tjeners hus. Bli der i natt og vask f&#248;ttene. S&#229; kan dere st&#229; tidlig opp i morgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli p&#229; gaten i natt. #18:6-8. Heb 13:2. 3Men han n&#248;dde dem sterkt, og de tok inn hos ham. Da de kom inn i huset, gjorde han i stand et m&#229;ltid for dem. Han bakte usyret br&#248;d, og de spiste. 4F&#248;r de enn&#229; hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. </div><div class="p"> 5De ropte p&#229; Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? F&#248;r dem ut til oss s&#229; vi kan ha omgang med dem. #Dom 19:22. Jes 3:9. Rom 1:27. 6Lot gikk da ut til dem i inngangen og stengte d&#248;ren etter seg 7og sa: Jeg ber dere, mine br&#248;dre, gj&#248;r da ikke det som ondt er! 8Se, jeg har to d&#248;tre som ingen mann har v&#230;rt n&#230;r. La meg f&#229; sende dem ut til dere, s&#229; dere kan gj&#248;re med dem hva dere finner for godt. Gj&#248;r bare ikke disse mennene noe, siden de har funnet ly under mitt tak. 9Men de sa: G&#229; vekk! Og s&#229; sa de: Denne ene mannen er kommet for &#229; bo som fremmed her, og s&#229; opptrer han bestandig som dommer! N&#229; vil vi fare verre med deg enn med dem. S&#229; trengte de voldsomt inn p&#229; mannen - p&#229; Lot, og stormet fram for &#229; sprenge d&#248;ren. #2Mos 2:14. 2Pet 2:8. 10Da strakte mennene h&#229;nden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte d&#248;ren. 11Og folket som var utenfor d&#248;ren til huset, slo de med blindhet, b&#229;de sm&#229; og store, s&#229; de forgjeves strevde for &#229; finne inngangen. #5Mos 28:28,29. 2Kong 6:18. Apg 13:11. 12Da sa mennene til Lot: Har du enn&#229; noen her - svigers&#248;nner, s&#248;nner eller d&#248;tre eller hvem du ellers har i byen - s&#229; f&#248;r dem bort herfra! </div><div class="p"> 13For n&#229; skal vi &#248;delegge dette stedet, fordi klageropet mot dem er stort for Herrens &#229;syn, og Herren har sendt oss for &#229; &#248;delegge det. #18:20,21. 14Da gikk Lot ut og talte til svigers&#248;nnene sine, de som skulle ha d&#248;trene hans. Han sa: St&#229; opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil n&#229; &#248;delegge byen. Men svigers&#248;nnene tenkte at han drev gj&#248;n. 15Da n&#229; morgenen grydde, skyndte englene p&#229; Lot og sa: St&#229; opp, ta din kone og dine to d&#248;tre som er her, s&#229; du ikke blir revet bort p&#229; grunn av ondskapen her i byen! #2Pet 2:7.</div><div class="p"> 16Men da han n&#248;lte, tok mennene b&#229;de ham og hans kone og hans to d&#248;tre ved h&#229;nden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de f&#248;rte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen. 17Da de n&#229; hadde f&#248;rt dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted p&#229; hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort! </div><div class="p"> 18Men Lot sa til dem: &#197; nei, Herre! 19Se, n&#229; har din tjener funnet n&#229;de for dine &#248;yne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved &#229; berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til &#229; flykte opp i fjellene uten at ulykken kan n&#229; meg s&#229; jeg d&#248;r. 20Se, byen der borte er n&#230;r nok &#229; flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg f&#229; flykte dit - er den ikke liten? - s&#229; jeg kan berge livet! 21Da sa han til ham: Se, ogs&#229; i dette har jeg h&#248;rt deg. Jeg skal ikke &#248;delegge den byen du har talt om. 22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gj&#248;re noe f&#248;r du er kommet dit. Derfor har byen f&#229;tt navnet Soar*. #v.20. 14:2. *liten.</div><div class="s">Herren &#248;delegger Sodoma og Gomorra</div><div class="p"> 23Solen var g&#229;tt opp over jorden da Lot kom til Soar. </div><div class="p"> 24Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. #5Mos 29:23. Sal 11:6. Jes 13:19. Jer 50:40. Esek 16:50.#38:22. Amos 4:11. Luk 17:29. 2Pet 2:6. Jud 7.</div><div class="p"> 25Han &#248;dela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde p&#229; marken. 26Men Lots kone, som fulgte etter ham, s&#229; seg tilbake. Da ble hun til en saltst&#248;tte. #v.17. Luk 17:32.</div><div class="p"> 27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde st&#229;tt for Herrens &#229;syn, </div><div class="p"> 28og han s&#229; ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, r&#248;ken steg opp fra landet som r&#248;ken fra en smelteovn. 29Slik skjedde det, at da Gud &#248;dela byene p&#229; sletten, da kom Gud Abraham i hu og f&#248;rte Lot midt ut av &#248;deleggelsen, da han &#248;dela de byene som Lot hadde bodd i. #2Pet 2:7.</div><div class="s">Lot og d&#248;trene hans</div><div class="p"> 30Lot dro s&#229; ut fra Soar, opp i fjellene, og ble boende der, og hans to d&#248;tre med ham. For han var redd for &#229; bli i Soar. Han bodde i en berghule, han og hans to d&#248;tre. </div><div class="p"> 31Da sa den f&#248;rstef&#248;dte til den yngre: V&#229;r far er gammel, og det finnes ikke en mann her som kan g&#229; inn til oss etter all verdens vis. 32Kom, la oss gi v&#229;r far vin &#229; drikke og legge oss hos ham, slik at vi kan holde &#230;tten i live ved v&#229;r far. #3Mos 18:7. 33Samme natt ga de sin far vin &#229; drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 34Dagen etter sa s&#229; den eldste til den yngste: Se, i natt l&#229; jeg hos min far. La oss ogs&#229; denne natt gi ham vin &#229; drikke. G&#229; s&#229; du inn og legg deg hos ham, s&#229; vi kan holde &#230;tten i live ved v&#229;r far. 35S&#229; ga de ogs&#229; denne natten sin far vin &#229; drikke, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 36Slik ble begge Lots d&#248;tre med barn ved sin far. 37Den eldste f&#248;dte en s&#248;nn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som er til den dag i dag. 38Den yngste f&#248;dte ogs&#229; en s&#248;nn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som ogs&#229; er til den dag i dag. </div>
 </div>
 </div>
</div>

His Only SonPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer