Christmas- Julehistorie

Nådens hymne

Påskehistorie

Enkelheten ved å dele evangeliet

Frem til påske

Jesu Mirakler

Lignelser om Jesus

Å Takke

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Jesu læresetninger

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkLUK">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="LUK.2.10+LUK.2.11">
 <div class="p">10Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. 11I dag er det f&#248;dt dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkLUK">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="LUK.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Jesus blir f&#248;dt</div><div class="p"> 1Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. #Matt 1:18 ff. 2Dette var den f&#248;rste innskrivning, i den tid Kvirinius var landsh&#248;vding i Syria. 3Og alle gikk for &#229; la seg innskrive, hver til sin by. 4Ogs&#229; Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og &#230;tt, #1:27. 1Sam 16:4 ff. Mika 5:1. Matt 2:6. Joh 7:42. 5for &#229; la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. #Matt 1:18 6Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle f&#248;de. 7Og hun f&#248;dte sin s&#248;nn, den f&#248;rstef&#248;dte. Hun sv&#248;pte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. #Matt 1:25. 8Det var noen gjetere der p&#229; stedet som var ute p&#229; marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. 10Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. 11I dag er det f&#248;dt dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. 12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er sv&#248;pt og ligger i en krybbe. 13Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk h&#230;rskare, som lovpriste Gud og sa: #Sal 103:21. 14&#198;re v&#230;re Gud i det h&#248;yeste, og fred p&#229; jorden, i mennesker Guds velbehag. #19:38. Jes 57:19. Rom 5:1. Ef 2:14 ff. 15Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss n&#229; g&#229; rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. 16De skyndte seg av sted, og de fant b&#229;de Maria og Josef, og barnet som l&#229; i krybben. 17Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. 18Og alle som h&#248;rte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne. 19Men Maria tok vare p&#229; alle disse ordene og grunnet p&#229; dem i sitt hjerte. #v.51. 20Gjeterne vendte s&#229; tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde h&#248;rt og sett, slik det var blitt sagt dem. #Matt 9:8.</div><div class="s">Jesus blir omsk&#229;ret og f&#248;rt til templet</div><div class="p"> 21Da &#229;tte dager var g&#229;tt, og han skulle omskj&#230;res, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen f&#248;r han ble unnfanget i mors liv. #1:31,59. 1Mos 17:12. 3Mos 12:3. Matt 1:21,25. 22Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for &#229; fremstille ham for Herren, #3Mos 12:2-4. 23slik det st&#229;r skrevet i Herrens lov: Alt av mannkj&#248;nn som &#229;pner mors liv, skal kalles hellig for Herren. #2Mos 13:2,12. 4Mos 3:13. 24Og de skulle gi det offeret som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger. #3Mos 12:6,8.</div><div class="s">Simeon og Anna priser Herren</div><div class="p"> 25Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet p&#229; Israels tr&#248;st, og Den Hellige &#197;nd var over ham. #Jes 40:1,2. 49:13. Klag 1:16. Apg 2:5. 26Det var &#229;penbart for ham av Den Hellige &#197;nd at han ikke skulle se d&#248;den f&#248;r han hadde sett Herrens Messias. #v.11. Matt 2:12. Joh 8:51. Heb 11:5. 27Han kom til templet, drevet av &#197;nden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for &#229; gj&#248;re med ham som skikken var etter loven, 28tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa: 29Herre, n&#229; kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, #v.26. 1Mos 46:30. Fil 1:23. 30for mine &#248;yne har sett din frelse, #3:6. Jes 52:10. 31som du har beredt for alle folks &#229;syn, #Sal 98:2. 32et lys til &#229;penbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. #Jes 42:6. 46:13. 49:6. Apg 13:47. 26:23. 33Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham. #Matt 12:46. 34Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, #20:18. Jes 8:14. Rom 9:33. 1Kor 1:23,24.#2Kor 2:16. 1Pet 2:8. 35men ogs&#229; din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli &#229;penbart. #Joh 19:25. 36Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet h&#248;yt opp i &#229;rene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju &#229;r med sin mann. #Apg 21:9. 37Deretter hadde hun levd som enke til en alder av &#229;ttifire &#229;r. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og b&#248;nn dag og natt. #Apg 13:3. 1Tim 5:5. 38I samme stund sto ogs&#229; hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet p&#229; forl&#248;sning for Jerusalem. #1:68. Jes 52:9.</div><div class="s">Jesus vokser opp i Nasaret</div><div class="p"> 39Da de hadde fullf&#248;rt alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. #v.51,52. 1:26. Matt 2:23. 40Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham. #v.52. 1:80.</div><div class="s">Jesus som barn i templet</div><div class="p"> 41Hvert &#229;r dro foreldrene hans til Jerusalem til p&#229;skefesten. #2Mos 12:24-28. 23:15-17. 42Og da han var tolv &#229;r gammel, dro de dit opp, som skikken var ved h&#248;ytiden. 43Og da de hadde v&#230;rt der disse dagene til ende og de dro hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. 44Men da de trodde at han var i reisef&#248;lget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. 45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. 46Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant l&#230;rerne og h&#248;rte p&#229; dem og spurte dem. 47Og alle som h&#248;rte ham, var forundret over hans forstand og over de svarene han ga. #Joh 7:15. 48Da de s&#229; ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. 49Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg m&#229; v&#230;re i min Fars hus?#23:46. Joh 2:16. 50Men de forsto ikke det ordet han talte til dem. #Mark 9:32. 51S&#229; gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte. #v.19. 52Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker. #v.40. 1Sam 2:26. Rom 14:18.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="EZK.23">
 <div class="label">23</div><div class="s">De to usedelige s&#248;strene</div><div class="p"> 1Herrens ord kom til meg, og det l&#248;d s&#229;: 2Menneskes&#248;nn! Det var to kvinner, d&#248;tre av &#233;n mor. 3De drev hor i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der trykket de deres bryster, der kjente de p&#229; deres jomfruelige barm. #20:7,8. Jer 3:9. 4Deres navn var: Ohola*, den eldste, og Oholiba**, hennes s&#248;ster. Og de ble mine og f&#248;dte s&#248;nner og d&#248;tre. Om deres navn er &#229; si: Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem. #*hennes eget telt, dvs: Samaria har sitt#eget telt, sin egen guds-dyrkelse. 1Kong 12:28 ff.#**mitt (Herrens) telt er i henne (i Jerusalem).</div><div class="s">Den eldre s&#248;steren (Samaria)</div><div class="p"> 5Ohola drev hor og var utro mot meg. Hun ble opptent av elskov til sine elskere, til assyrerne, som hadde n&#230;rmet seg til henne. #16:28. Hos 8:9. 6De var kledd i bl&#229;tt purpur, fyrster og herrer, alle sammen fagre unge menn, ryttere p&#229; sine hester. 7Hun holdt seg til dem i hor, til alle de fremste av Assurs s&#248;nner. Hun gjorde seg uren med alle dem som hun ble opptent av elskov til - med alle deres avguder. 8Hun holdt ikke opp med det horelivet hun hadde begynt med i Egypt. For de hadde ligget hos henne i hennes ungdom, og de hadde kjent p&#229; hennes jomfruelige barm, og de hadde ut&#248;st sitt hor over henne. 9Derfor ga jeg henne i hennes elskeres h&#229;nd, i Assurs s&#248;nners h&#229;nd, som hun var opptent av elskov til. #2Kong 17:6. 10De blottet hennes nakenhet. De tok hennes s&#248;nner og d&#248;tre og slo henne selv i hjel med sverdet. Hun ble illgjeten blant kvinnene, og de holdt dom over henne. #16:37.</div><div class="s">Den yngre s&#248;steren (Juda)</div><div class="p"> 11Hennes s&#248;ster Oholiba s&#229; dette, og hun drev det verre med sin elskov enn hun, og verre med sitt hor enn hennes s&#248;ster hadde gjort. #16:47,51. Jer 3:8 ff.</div><div class="p"> 12Hun ble opptent av lyst til Assurs s&#248;nner, stattholdere og landsh&#248;vdinger, som hadde n&#230;rmet seg til henne. De var prektig kledd, ryttere p&#229; sine hester, alle sammen fagre unge menn. 13Jeg s&#229; at hun var blitt uren. En og samme vei gikk de begge. 14Men hun drev sitt hor videre. Da hun s&#229; menn avbildet p&#229; veggen, bilder av kaldeerne malt med r&#248;dt, #8:10. 16:29. 15ombundet med belte om hoftene, med nedhengende fargede luer p&#229; sine hoder, alle sammen &#229; se til som vognkjempere, en avbildning av Babels s&#248;nner, de som er f&#248;dt i Kaldea, 16da fikk hun lyst p&#229; dem, s&#229; snart hun s&#229; dem med sine &#248;yne. Og hun sendte bud til dem i Kaldea. 17Og Babels s&#248;nner kom til henne, til elskovs samleie, og gjorde henne uren med sitt hor. Men da hun var blitt uren ved dem, vendte hennes sjel seg bort fra dem. 18Da hun drev sitt hor s&#229; &#229;penlyst og avdekket sin nakenhet, vendte min sjel seg bort fra henne, likesom min sjel hadde vendt seg bort fra hennes s&#248;ster. 19Men hun drev sitt hor enda videre. Hun husket sin ungdoms dager, da hun drev hor i landet Egypt. 20Og hun ble opptent av elskov til horkarene der - deres kj&#248;tt var som eslers kj&#248;tt, og deres utflod som hesters utflod. 21S&#229; vendte du deg igjen til din ungdoms utukt, da egypterne kjente p&#229; din barm for dine unge brysters skyld. 22Derfor, Oholiba, sier Herren Herren: Se, jeg egger dine elskere mot deg, dem som din sjel har vendt seg bort fra, og jeg lar dem komme over deg fra alle kanter. #16:37.</div><div class="s">Herrens dom over Juda</div><div class="p"> 23Babels s&#248;nner og alle kaldeerne, Pekod og Sjoa og Koa, og sammen med dem alle Assurs s&#248;nner, fagre unge menn, stattholdere og landsh&#248;vdinger alle sammen, vognkjempere, navngjetne menn, alle sammen ridende p&#229; hester: 24De skal komme over deg med krigsmakt, vogner og hjul, og med en skare av folkeslag. Store skjold og sm&#229; skjold og hjelmer skal de stille mot deg p&#229; alle kanter. Jeg vil overlate dommen til dem. Og de skal d&#248;mme deg med sine dommer. #16:38. 21:22. 25Jeg vil vise min nidkj&#230;rhet mot deg, og de skal fare fram mot deg i harme. Nesen og &#248;rene skal de skj&#230;re av deg. De som blir tilbake av deg, skal falle for sverdet. De skal ta dine s&#248;nner og d&#248;tre, og de som blir tilbake av deg, skal bli fort&#230;rt av ilden. 26De skal dra kl&#230;rne av deg og ta dine prektige smykker. 27Slik vil jeg gj&#248;re ende p&#229; din vellyst og ditt horeliv som begynte i landet Egypt, og du skal ikke lenger l&#248;fte dine &#248;yne til dem og ikke lenger minnes Egypt. 28For s&#229; sier Herren Herren: Se, jeg gir deg i deres h&#229;nd som du hater, i deres h&#229;nd som din sjel har vendt seg bort fra. 29Og de skal fare fram mot deg i hat og ta alt det du har vunnet ved ditt strev. De skal la deg bli tilbake naken og bar, og ditt horelivs nakenhet og din vellyst og ditt hor skal bli avdekket. #16:37. 5Mos 28:48. 30Dette skal de gj&#248;re med deg fordi du i hor har l&#248;pt etter hedningefolk, fordi du har gjort deg uren ved deres motbydelige avguder. 31P&#229; din s&#248;sters vei har du g&#229;tt. Derfor rekker jeg deg det samme begeret som hun m&#229;tte t&#248;mme. 32S&#229; sier Herren Herren: Din s&#248;sters beger skal du drikke, det dype og vide. Du skal bli til latter og spott - begeret rommer meget. 33Du skal bli full av rus og av sorg, et &#248;deleggelsens og herjingens beger er din s&#248;ster Samarias beger. #Sal 60:5. 75:9. Jes 51:17. Jer 25:15. 34Du skal drikke det ut til siste dr&#229;pe, du skal gnage p&#229; sk&#229;rene av det og rive i stykker dine bryster. For jeg har talt, sier Herren Herren. 35Derfor sier Herren Herren: Fordi du glemte meg og kastet meg bak din rygg, s&#229; b&#230;r da ogs&#229; du straffen for din vellyst og ditt hor!</div><div class="s">Begge &#171;s&#248;stre&#187; f&#229;r den samme straffen</div><div class="p"> 36Og Herren sa til meg: Menneskes&#248;nn! Vil du d&#248;mme Ohola og Oholiba? Forkynn deres avskyelige gjerninger! </div><div class="p"> 37For de har brutt ekteskapet, og det er blod p&#229; deres hender. Med sine motbydelige avguder har de beg&#229;tt ekteskapsbrudd. Ja, selv sine barn, som de hadde f&#248;dt meg, har de latt g&#229; gjennom ilden for dem, for at de skulle ete dem. #16:20,21. 38Ogs&#229; dette gjorde de mot meg: Den samme dagen gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater. #20:13,24. 39N&#229;r de hadde slaktet mine barn for sine motbydelige avguder, kom de samme dag i min helligdom og vanhelliget den. Se, slik gjorde de i mitt hus. 40Ja, de sendte ogs&#229; bud etter menn som skulle komme langveis fra. Det ble skikket sendebud til dem. Og se, de kom, de som du hadde badet deg for, og sminket dine &#248;yne for, og smykket deg med prydelser for. 41Du satt p&#229; et prektig leie, et bord sto dekket foran det, og min r&#248;kelse og min olje hadde du satt p&#229; bordet. 42Lyden av en sorgl&#248;s mengde h&#248;rtes der inne. Til de menn av folkehopen som var der, ble det hentet drikkebr&#248;dre fra &#248;rkenen. De satte armb&#229;nd p&#229; deres hender og prektige kroner p&#229; deres hoder. 43Da sa jeg om den utslitte horkvinnen: N&#229; driver de riktig hor med henne, ja, med henne! 44De gikk inn til henne som folk g&#229;r inn til en horkvinne. Slik gikk de inn til Ohola og Oholiba, de vellystige kvinnene. 45Men rettferdige menn skal d&#248;mme dem slik kvinner som bryter ekteskapet og ut&#248;ser blod blir d&#248;mt. For ekteskapsbrytere er de, og blod er det p&#229; deres hender. #16:38. Jes 1:15. 59:3.</div><div class="p"> 46For s&#229; sier Herren Herren: Jeg vil f&#248;re en folkeskare fram mot dem og overgi dem til mishandling og hat. 47Folkeskaren skal steine dem og hogge dem i stykker med sine sverd. Deres s&#248;nner og d&#248;tre skal de sl&#229; i hjel, og deres hus skal de brenne opp med ild. 48Slik vil jeg gj&#248;re ende p&#229; utukten i landet. Og alle kvinner skal la seg advare og ikke drive slik utukt som dere. 49Den utukt dere har drevet skal legges p&#229; dere selv. Dere skal b&#230;re straffen for deres synder med deres motbydelige avguder. Og dere skal kjenne at jeg er Herren Herren. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="EZK.24">
 <div class="label">24</div><div class="s">Ve over blodbyen!</div><div class="p"> 1Herrens ord kom til meg i det niende &#229;ret, i den tiende m&#229;neden, p&#229; den tiende dagen i m&#229;neden, og det l&#248;d s&#229;: #2Kong 25:1. Jer 39:1. 52:4. 2Menneskes&#248;nn! Skriv opp for deg navnet p&#229; denne dagen, nettopp denne dagen! Babels konge har leiret seg mot Jerusalem nettopp p&#229; denne dagen. 3Og sett fram en lignelse for dette gjenstridige folket og si til dem: S&#229; sier Herren Herren: Sett gryten p&#229;, sett den p&#229; og &#248;s s&#229; vann i den! #11:3 ff. Jer 1:13. 4Legg kj&#248;ttstykkene sammen i den, alle gode stykker, l&#229;r og bog! Fyll den med de beste benene! 5Ta det beste av sm&#229;feet, og legg s&#229; et b&#229;l under den for &#229; koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den. 6Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Den rustne gryten, som rusten ikke er g&#229;tt av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd om det. #22:2.</div><div class="p"> 7For det blodet den har ut&#248;st, er enn&#229; i den. Den har helt det ut p&#229; nakne berget, den har ikke &#248;st det ut p&#229; jorden, s&#229; mulden kunne dekke over det. 8For &#229; la min harme ha fritt l&#248;p, for &#229; ta hevn, lot jeg dens blod komme p&#229; nakne berget, s&#229; det ikke skulle bli skjult. 9Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Ogs&#229; jeg vil gj&#248;re b&#229;let stort. 10Legg mye ved p&#229;, tenn opp ilden! La kj&#248;ttet bli m&#248;rt og suppen koke inn, s&#229; benene blir svidd. 11La den bli st&#229;ende tom p&#229; gl&#248;rne, for at den kan bli het, og kobberet bli gl&#248;dende, og urenheten smeltes bort og rusten fort&#230;res! 12Trettende arbeid har den voldt meg, og likevel er ikke all rusten g&#229;tt av den. I ilden med rusten! 13Din urenhet er en skam. Jeg har renset deg, men du er ikke blitt ren, derfor skal du ikke mer bli fri din urenhet f&#248;r jeg f&#229;r stilt min harme p&#229; deg. 14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, jeg vil gj&#248;re det! Jeg lar det ikke v&#230;re og sparer ikke og angrer ikke. Etter din ferd og dine gjerninger skal du bli d&#248;mt, sier Herren Herren. </div><div class="s">Esekiels sorg</div><div class="p"> 15Og Herrens ord kom til meg, og det l&#248;d s&#229;: </div><div class="p"> 16Menneskes&#248;nn! Se, jeg tar dine &#248;ynes lyst fra deg ved en br&#229; d&#248;d. Men du skal ikke klage og ikke gr&#229;te, og dine t&#229;rer skal ikke renne. 17Sukk i stillhet og hold ikke s&#248;rgefest som etter en d&#248;d! Bind din lue p&#229; deg og ta skoene p&#229; dine f&#248;tter, og dekk ikke skjegget til, og spis ikke mat som folk sender deg! #3Mos 10:6. 13:45. 2Sam 15:30. Jer 16:7. Mika 3:7. 18S&#229; talte jeg til folket om morgenen, og min hustru d&#248;de om kvelden. Og morgenen etter gjorde jeg som det var blitt sagt meg. 19Da sa folket til meg: Vil du ikke si oss hva det betyr at du gj&#248;r dette? </div><div class="p"> 20Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg, og det l&#248;d s&#229;: 21Si til Israels hus: S&#229; sier Herren Herren: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres herlige stolthet, deres &#248;ynes lyst og deres sjels lengsel. Og deres s&#248;nner og d&#248;tre, som dere har latt bli tilbake, skal falle for sverdet. 22Da skal dere gj&#248;re som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke skjegget, og den maten som folk sender dere, skal dere ikke spise. 23Luer skal dere ha p&#229; hodet og sko p&#229; f&#248;ttene. Dere skal ikke klage og ikke gr&#229;te. Men dere skal visne bort i deres misgjerninger og sukke med hverandre. #3Mos 26:39. 24Esekiel skal v&#230;re et tegn for dere. N&#248;yaktig som han har gjort, skal dere gj&#248;re. N&#229;r det kommer, da skal dere kjenne at jeg er Herren Herren. #12:6,11. Luk 11:30. 25Og du, menneskes&#248;nn! P&#229; den dagen n&#229;r jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres &#248;ynes lyst og deres sjels lengsel, deres s&#248;nner og d&#248;tre, fra dem, 26p&#229; den dagen skal det komme flyktninger til deg og forkynne det. #33:21 ff. 27Den dagen skal din munn &#229;pnes, n&#229;r flyktningene er kommet. Da skal du tale og ikke mer v&#230;re m&#229;ll&#248;s. Du skal v&#230;re til et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren. #3:26. 33:22.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch109" data-usfm="PSA.109">
 <div class="label">109</div><div class="s">De forbanner, men du velsigner</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, v&#230;r ikke taus! #22:4. 83:2. 118:14. 2For onde og falske menn har &#229;pnet sin munn mot meg. De har talt mot meg med l&#248;gnens tunge. #52:4 ff. 55:22. 120:2. 3Med hatefulle ord har de omringet meg, de har kjempet mot meg uten noen grunn. 4Til l&#248;nn for min kj&#230;rlighet anklager de meg, men jeg er bare b&#248;nn. 5De la ondt p&#229; meg til l&#248;nn for godt, og hat til l&#248;nn for min kj&#230;rlighet. #35:12 ff. 38:21. Joh 10:32. Apg 10:38,39. 6Sett en ugudelig til &#229; r&#229;de over ham, og la en anklager st&#229; ved hans h&#248;yre h&#229;nd! #69:23 ff. Sak 3:1.</div><div class="p"> 7N&#229;r han skal d&#248;mmes, la ham da g&#229; ut som skyldig, og la hans b&#248;nn bli til synd. #1:5. Ord 28:9. 8La hans dager bli f&#229;, og la en annen f&#229; hans embete! #55:24. Apg 1:20. 9La hans barn bli farl&#248;se og hans hustru enke. 10La hans barn flakke omkring og tigge, la dem g&#229; som tiggere fra sine &#248;delagte hjem. 11La en &#229;gerkar kaste garn ut etter alt det han eier, og fremmede r&#248;ve frukten av hans arbeid! 12La det ikke v&#230;re noen som viser miskunn mot ham, og la ingen forbarme seg over hans farl&#248;se barn! 13La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd. #21:11. 37:38. Ord 10:7. 14M&#229; Herren minnes hans fedres misgjerning, og m&#229; hans mors synd ikke bli utslettet! #2Mos 20:5. 15M&#229; Herren alltid ha dem for &#248;ye, m&#229; han utrydde deres minne av jorden, #34:17. 90:8. Jer 16:17. 16fordi han ikke husket &#229; vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedr&#248;vet i hjertet, og ville drepe ham. 17Han elsket &#229; forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i &#229; velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham. 18Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben. 19La den v&#230;re for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg. 20La dette v&#230;re mine motstanderes l&#248;nn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel. 21Men du, Herre Herre, gj&#248;r vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, s&#229; frels du meg! </div><div class="p"> 22For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er s&#229;ret i mitt indre. 23Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe. #102:12. Job 39:23. 24Mine kn&#230;r vakler av faste, og kroppen t&#248;rker inn av mangel p&#229; fett. 25Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister p&#229; hodet. #22:8. Klag 2:15. 26Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet, 27s&#229; de m&#229; kjenne at dette er din h&#229;nd, at du, Herre, har gjort det! #59:14. 28De forbanner, men du velsigner. N&#229;r de reiser seg, blir de til skamme, men din tjener gleder seg. 29Mine motstandere skal kle seg i van&#230;re og sv&#248;pe seg i sin skam som i en ytterkappe. #6:11. 35:26. 132:18. Job 8:22. 30Med min munn vil jeg h&#248;yt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love ham. #22:23. 26:12. 35:18. 40:10,11. Heb 2:12. 31For han st&#229;r ved den fattiges h&#248;yre h&#229;nd for &#229; frelse ham fra dem som d&#248;mmer hans sjel. #16:8. 110:5.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Walk Through The Bible 365 - NovemberPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer