Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="JDG.1">
 <div class="label">1</div><div class="s">Mange byer blir erobret</div><div class="p"> 1Etter at Josva var d&#248;d, spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal f&#248;rst dra opp mot kana&#8217;aneerne og kjempe mot dem? #20:18.4Mos 27:21. Jos 24:29. 2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans h&#229;nd. 3Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra med meg til det landomr&#229;det som er tilfalt meg og la oss kjempe mot kana&#8217;aneerne! S&#229; skal jeg dra med deg til ditt omr&#229;de. Og Simeon gikk med ham. 4S&#229; dro Juda opp, og Herren ga kana&#8217;aneerne og ferisittene i deres h&#229;nd. De slo dem i Besek, ti tusen mann. 5I Besek m&#248;tte de Adoni-Besek og kjempet mot ham. De slo kana&#8217;aneerne og ferisittene. 6Men Adoni-Besek flyktet. Da forfulgte de ham og grep ham, og hogg av ham tommelfingrene og stort&#230;rne. 7Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhogde tommelfingrer og stort&#230;r sanket smuler under bordet mitt. Som jeg gjorde, har Gud gjort mot meg igjen. - Siden f&#248;rte de ham til Jerusalem, og der d&#248;de han. #9:24. 2Mos 21:24. 2Sam 9:7. Luk 6:38. 8Judas barn angrep og inntok Jerusalem. De slo folket med sverdets egg og satte ild p&#229; byen. 9Siden dro Judas barn ned for &#229; kjempe mot kana&#8217;aneerne som bodde i fjellbygdene og i sydlandet og i lavlandet. </div><div class="p"> 10Juda gikk mot de kana&#8217;aneerne som bodde i Hebron, Hebrons navn var f&#248;r Kirjat-Arba, og de slo Sjesai og Akiman og Talmai. #Jos 10:36. 15:13 ff. 11Derfra dro Juda mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var f&#248;r Kirjat-Sefer. #Jos 15:15-19. 12Kaleb sa: Den som overvinner Kirjat-Sefer og inntar byen, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone. 13Kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror, inntok byen. Og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 14Da hun kom til mannen sin, egget hun ham til &#229; be faren om et jordstykke. Hun sprang ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du? 15Hun svarte: Gi meg en avskjedsgave! Du har giftet meg bort til dette t&#248;rre sydlandet! Gi meg n&#229; vannkilder! S&#229; ga Kaleb henne de &#248;vre og de nedre kildene. 16Etterkommerne av kenitten, Moses&#8217; svoger, dro med Judas barn opp fra Palmebyen* til Juda &#248;rken, som ligger s&#248;r for Arad, og de bosatte seg blant folket der. #4:10.#4Mos 10:29. 1Sam 15:6. 1Kr&#248;n 2:55. *Jeriko.</div><div class="p"> 17Siden dro Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana&#8217;aneere som bodde i Sefat. De slo byen med bann. Derfor kalte de den Horma*. #4Mos 21:3. Jos 19:4. *bann. 18Juda inntok Gasa med tilh&#248;rende bygder og Asjkelon med tilh&#248;rende bygder og Ekron med tilh&#248;rende bygder. 19Og Herren var med Juda, s&#229; han inntok fjellbygdene. Men han var ikke i stand til &#229; drive bort innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner. #4:3,13. Jos 17:16. 20De ga Hebron til Kaleb, slik som Moses hadde sagt. Og han drev de tre Anak-s&#248;nnene bort derfra. #4Mos 14:24. Jos 14:9,13. 15:13.</div><div class="s">Kana&#8217;aneerne blir ikke helt utryddet</div><div class="p"> 21Men Benjamins barn drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene ble boende sammen med Benjamins barn i Jerusalem, og har bodd der til denne dag. #3:5. Jos 15:63. Sal 106:34.</div><div class="p"> 22Josefs barn dro ogs&#229; ut. De gikk mot Betel, og Herren var med dem. </div><div class="p"> 23Og Josefs barn sendte speidere til Betel. Byen hette f&#248;r Lus. #1Mos 28:19. Jos 2:1. 24Speiderne fikk se en mann som gikk ut av byen, og de sa til ham: Vis oss hvor vi kan komme inn i byen! S&#229; vil vi vise barmhjertighet mot deg. 25Og han viste dem hvor de kunne komme inn i byen. De slo byen med sverdets egg, men mannen og hele hans slekt lot de g&#229;. #Jos 6:25. 26Mannen dro til hetittenes land, og han bygde en by og kalte den Lus. Det navnet har den hatt til denne dag. 27Manasse drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sean med tilh&#248;rende sm&#229;byer eller i Ta&#8217;anak med tilh&#248;rende sm&#229;byer eller innbyggerne i Dor med tilh&#248;rende sm&#229;byer eller innbyggerne i Jibleam med tilh&#248;rende sm&#229;byer eller innbyggerne i Megiddo med tilh&#248;rende sm&#229;byer. Det lyktes kana&#8217;aneerne &#229; bli boende der i landet. #Jos 17:10,12.</div><div class="p"> 28Da Israel ble sterkt, gjorde de kana&#8217;aneerne arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. 29Efra&#8217;im drev ikke bort de kana&#8217;aneerne som bodde i Geser. Kana&#8217;aneerne ble boende midt iblant dem der. #Jos 16:10. 1Kong 9:16.</div><div class="p"> 30Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana&#8217;aneerne ble boende midt iblant dem og m&#229;tte gj&#248;re tvangsarbeid. </div><div class="p"> 31Asjer drev ikke bort innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon og Ahlab og Aksib og Helba og Afik og Rehob. </div><div class="p"> 32Asjerittene bosatte seg midt iblant kana&#8217;aneerne som bodde i landet, de drev dem ikke bort. 33Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat. De bosatte seg midt iblant kana&#8217;aneerne som bodde i landet. Og innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat m&#229;tte gj&#248;re tvangsarbeid for dem. </div><div class="p"> 34Amorittene trengte Dans barn opp i fjellene. De lot dem ikke f&#229; komme ned i dalen. 35Det lyktes amorittene &#229; bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sja&#8217;albim. Men da Josefs barn ble sterkere enn de, m&#229;tte de gj&#248;re tvangsarbeid. 36Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Sela og oppover. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="JDG.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Herrens engel refser Israel</div><div class="p"> 1Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim. Og han sa: Jeg hentet dere opp fra Egypt og f&#248;rte dere til det landet jeg har lovt deres fedre med ed. Og jeg sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med dere. #6:10. 13:2 ff. 1Mos 17:7,8. 3Mos 26:42. 5Mos 7:9. 2Men dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere h&#248;rte ikke p&#229; mine ord. Hva er det dere har gjort? #2Mos 23:32. 34:12,13. 4Mos 33:52. 5Mos 7:5. 3Jeg sa ogs&#229;: Jeg vil ikke drive dem ut for dere, men de skal bli til brodder i sidene p&#229; dere, og gudene deres skal bli til en snare for dere. #4Mos 33:55. Jos 23:13. 4Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, gr&#229;t folket h&#248;yt. 5Derfor kalte de stedet Bokim*. Og de ofret til Herren der. #*de gr&#229;tende, se v.1.</div><div class="s">Josva d&#248;r</div><div class="p"> 6Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn var dratt hver til sin arvedel for &#229; ta landet i eie, #Jos 24:28 ff.</div><div class="p"> 7tjente folket Herren s&#229; lenge Josva levde, og s&#229; lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel. 8Men s&#229; d&#248;de Josva, Nuns s&#248;nn, Herrens tjener. Han var da ett hundre og ti &#229;r gammel. 9Og de begravde ham p&#229; hans arvedels grunn i Timnat-Heres i Efra&#8217;im-fjellene, nord for Ga&#8217;asj-fjellet. #Jos 19:50.</div><div class="s">Israels frafall</div><div class="p"> 10S&#229; ble hele dette slektleddet samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel. #5Mos 31:16. Jer 4:22. 11Da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens &#248;yne, og dyrket Ba&#8217;alene. #3:7,12. 4:1. 6:1,25. 8:33. 10:6.#4Mos 25:3. 2Kong 1:6.</div><div class="p"> 12De forlot Herren, sine fedres Gud, han som hadde f&#248;rt dem ut av landet Egypt. Og de fulgte andre guder, de gudene som folkene omkring dem hadde. Israels barn tilba dem og vakte Herrens vrede. #5Mos 31:16. Sal 106:36. Jer 5:19. 13De forlot Herren og dyrket Ba&#8217;al og Astarte-bildene. #10:6. 1Kong 10:5,33. Sal 106:36. 14Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han ga dem i r&#248;veres h&#229;nd, og de plyndret dem. Han overga dem i deres fienders h&#229;nd, disse som bodde omkring dem. Og de kunne ikke st&#229; seg mot sine fiender. #3:8. 4:2. 10:7.#1Sam 12:9. 2Kong 17:20. Sal 106:41.</div><div class="p"> 15Overalt hvor de dro ut, var Herrens h&#229;nd mot dem. Derfor gikk det dem ille, slik Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde sverget. Og de kom i stor n&#248;d. #3Mos 26:17 ff. 5Mos 28:25 ff. 16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem fra r&#248;vernes h&#229;nd. #3:9,10,15. Sal 106:43. Apg 13:20.</div><div class="p"> 17Men heller ikke mot sine dommere var de lydige. De var trol&#248;se og drev hor med andre guder og tilba dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og de gjorde ikke som de. 18N&#229;r s&#229; Herren reiste opp dommere for dem, da var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders h&#229;nd s&#229; lenge dommeren levde. For Herren hadde medynk med dem n&#229;r de sukket over disse som plaget og undertrykte dem. 19Men n&#229;r s&#229; dommeren d&#248;de, falt de fra igjen, og for verre fram enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket og tilba dem. De holdt ikke opp med noen av sine gjerninger eller med sin ulydige ferd. 20S&#229; ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg opprettet med deres fedre, og ikke har h&#248;rt p&#229; min r&#248;st, </div><div class="p"> 21s&#229; vil jeg heller ikke lenger drive bort for dem noen av de folk som Josva lot bli igjen da han d&#248;de. 22Ved dem skulle Israel bli satt p&#229; pr&#248;ve, om de ville ta vare p&#229; Herrens vei og vandre p&#229; den, som deres fedre gjorde, eller ikke. #3:1,4. 5Mos 8:2,16. 23S&#229; lot da Herren disse folk f&#229; v&#230;re der, og han hastet ikke med &#229; drive dem bort. Han ga dem ikke i Josvas h&#229;nd. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJDG">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="JDG.3">
 <div class="label">3</div><div class="p"> 1Dette er de folk som Herren lot bli tilbake for &#229; pr&#248;ve Israel ved dem, alle de israelittene som ikke selv hadde v&#230;rt med i noen av Kana&#8217;ans-krigene, 2bare for at de kommende slekter i Israel skulle f&#229; kjennskap til krig og bli oppl&#230;rt i det, alle de som ikke f&#248;r hadde v&#230;rt med: 3Filistrenes fem fyrster og alle kana&#8217;aneerne og sidonierne og hevittene, som bodde p&#229; Libanon-fjellene, fra Ba&#8217;al-Hermon-fjellet til der hvor veien g&#229;r til Hamat. #Jos 13:2 ff. 4Ved dem var det Israel skulle bli satt p&#229; pr&#248;ve, s&#229; det kunne kjennes om de ville lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses. #2:22. 5Mos 8:2. 5Men da Israels barn n&#229; bodde midt iblant kana&#8217;aneerne, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, </div><div class="p"> 6tok de d&#248;trene deres til koner og ga sine d&#248;tre til deres s&#248;nner og dyrket deres guder. #2Mos 34:16. 5Mos 7:3,4. Jos 23:12,13. Sal 106:35. 7Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba&#8217;alene og Astarte-bildene. #2:10,13. 5Mos 4:9. 8Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i Kusjan-Risatajims h&#229;nd, han som var konge i Mesopotamia. Og Israels barn tjente Kusjan-Risatajim i &#229;tte &#229;r. #2:14,20. Sal 106:41.</div><div class="s">Otniel</div><div class="p"> 9Da ropte Israels barn til Herren. Og Herren oppreiste en frelser for Israels barn, og han frelste dem. Det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror. #1:13. 6:6,7. 10:10,12. Apg 13:20. 10Herrens &#197;nd kom over ham. Han ble dommer i Israel og dro ut i strid, og Herren ga Kusjan-Risatajim, kongen i Mesopotamia, i hans h&#229;nd, s&#229; han vant over Kusjan-Risatajim. #6:34. 10:29. 13:25. 14:6-19. 11Og landet hadde ro i f&#248;rti &#229;r. S&#229; d&#248;de Otniel, Kenas&#8217; s&#248;nn.#5:31. 8:28. 13:1.</div><div class="s">Ehud</div><div class="p"> 12Men Israels barn fortsatte med &#229; gj&#248;re det som var ondt i Herrens &#248;yne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne. #2:10,14. 4:1. 6:1. 1Sam 12:9.</div><div class="p"> 13Han fikk med seg Ammons barn og Amalek og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.#1:16. 5Mos 34:3. 14Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten &#229;r. 15Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste en frelser for dem, benjaminitten Ehud, Geras s&#248;nn, en keivhendt mann. Israels barn sendte ham en gang med en gave til Eglon, kongen i Moab. 16Da laget Ehud seg et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om seg under kl&#230;rne p&#229; sin h&#248;yre side. 17S&#229; f&#248;rte han gaven fram til Eglon, kongen i Moab. Men Eglon var en meget fet mann. 18Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, lot han folkene som hadde b&#229;ret gaven, dra hjem. 19Men selv snudde han ved avgudene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til deg, konge! Da sa kongen: Hysj! S&#229; gikk de ut alle de som sto hos ham. 20Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kj&#248;lige sal p&#229; taket. Og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg! - Da reiste han seg opp fra stolen. 21Men Ehud rakte ut sin venstre h&#229;nd og tok sverdet fra sin h&#248;yre side og stakk det i magen hans. 22H&#229;ndtaket fulgte bladet inn, og fettet lukket til om bladet, for han dro ikke sverdet ut av livet p&#229; ham. Det stakk ut p&#229; baksiden. 23Og Ehud gikk ut i forhallen, og han lukket d&#248;ren til salen hvor han var, og l&#229;ste den. 24Og da han var g&#229;tt ut, kom tjenerne inn. Da de s&#229; at d&#248;ren til salen var l&#229;st, sa de: Han har nok et visst &#230;rend i svalkammeret. #1Sam 24:4. 25Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke opp d&#248;ren til salen. Da tok de n&#248;kkelen og lukket opp, og se, deres herre l&#229; d&#248;d p&#229; gulvet. 26Mens de ga seg tid, slapp Ehud bort. Han var allerede kommet forbi avgudene og kom fram til Se&#8217;ira. 27Da han kom dit, bl&#229;ste han i hornet p&#229; Efra&#8217;im-fjellet. Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, han gikk selv foran dem. #4Mos 10:9. 28Og han sa til dem: Skynd dere etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres h&#229;nd. S&#229; dro de ned etter ham, og de besatte vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over. #7:24. 12:5. 1Sam 17:47. 29Den gang hogg de ned omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og djerve menn, og ikke &#233;n slapp unna. 30S&#229; ble da Moab p&#229; den dagen ydmyket under Israels h&#229;nd, og landet hadde ro i &#229;tti &#229;r. </div><div class="s">Sjamgar</div><div class="p"> 31Etter ham kom Sjamgar, Anats s&#248;nn. Han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav. Ogs&#229; han frelste Israel. #5:6.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch70" data-usfm="PSA.70">
 <div class="label">70</div><div class="s">Gud, skynd deg og fri meg!</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Av David. Til p&#229;minning. 2Gud, skynd deg og fri meg! Herre, skynd deg &#229; hjelpe meg! #40:14-18. 3La dem som st&#229;r meg etter livet, bli til skam og spott! La dem som &#248;nsker ulykke over meg, vike tilbake og bli til skamme! #6:11. 31:18. 35:4. 40:15. 71:13. 83:18. 4La dem som sier: Ha - ha! - vende tilbake p&#229; grunn av sin egen skam. 5La alle dem som s&#248;ker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: H&#248;ylovet v&#230;re Gud! 6Jeg er elendig og fattig. Gud, skynd deg til meg! Du er min hjelp og min frelser. Herre, dryg ikke! </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Nådens hymne